26.08. 2010 - 30.12.2010

Tosca 2010

Intro

  • / 1 pause
  • Fremføres på italiensk/ Tekstes på norsk og engelsk
  • / Hovedscenen / Opera

Puccinis klassiske opera holder stand som en av verdens mest populære. Kanskje fordi Tosca byr på det aller meste: kjærlighet, sjalusi, begjær, hat og intriger. Bakteppet for historien er Napoleonhærens innmarsj i Nord-Italia. Handlingen strekker seg over ett døgn, 14. juni 1800. Sentralt i beretningen står maleren Cavaradossi. Etter at han har skjult den politiske flyktningen Angelotti i kirken, der Cavaradossi arbeider på et portrett av Maria Magdalena, blir han trukket inn i et finurlig og brutalt politisk spill dominert av Romas mektige politisjef, baron Scarpia.

I Tosca får vi høre tre av de flotteste ariene Puccini skrev: Cavaradossis Recondita armonia, E lucevan le stelle og Toscas Vissi d’arte.

Oppsetningen er en co-produksjon med Canadian Opera Company i Toronto, der operasjef Paul Curran satte den opp i 2008. Produksjonen ble satt opp etter en sjenerøs donasjon fra Delia M. Moog.

  • Musikk Giacomo Puccini
  • Libretto Giuseppe Giacosa og Luici Illica
  • Musikalsk ledelse John Helmer Fiore
  • Regi Paul Curran
  • Scenografi/kostymer Kevin Knight
  • Lysdesign David Jacques
  • Kormester Raymond Hughes
  • Medvirkende Operaorkestret og Operakoret

    I rollene

    Handlingen

    1. akt

    kirken i Sant’Andrea della Valle

    Den rømte politiske fangen Cesare Angelotti gjemmer seg i Attavanti-familiens kapell. Enkirketjener kommer inn i kirken, og like ettermaleren Mario Cavaradossi. Han fortsetterå male på bildet av Maria Magdalena, fremstiltsom en vakker blondine med blå øyne,portrett av en ukjent kvinne han så i kirken.Da kirketjeneren har gått, kommer Angelottiut fra gjemmestedet. Cavaradossi ber hamskjule seg igjen, fordi hans elskede, operasangerinnenFloria Tosca, er på vei.Tosca blir mistenksom over at døren varlåst, og tror Cavaradossi har en annen kvinne.Han prøver å dempe mistankene hennes, ogde avtaler å møtes senere samme kveld. Toscaoppdager maleriet av Maria Magdalena, kjennerigjen modellen som grevinnen Attavanti,og blir på nytt opprørt. Cavaradossi beroligerhenne, men hun ber ham gjøre øynene mørke,som hennes. Etter at hun er gått, kommerAngelotti frem igjen, det viser seg at grevinneAttavanti er hans søster. Cavaradossi fortellerham om et hemmelig skjulested i brønneni hagen hans. De forlater kirken i all hast dade hører et kanonskudd, som betyr at Angelottisflukt fra fengselet er oppdaget.Samtidig fylles kirken av folk som feirerNapoleons nederlag i Marengo. Politisjefen,baron Scarpia, kommer på jakt etter denrømte fangen. I kapellet finner han en viftemed Attavantienes våpenskjold, og gjenkjennergrevinnens trekk i portrettet somer under arbeid. Sakristanen forteller hamat kunstneren er Cavaradossi, som Scarpiakjenner som Toscas elsker, en mistenkeligperson og Volterianer.Tosca vender tilbake til kirken, og Scarpiaviser henne viften. Hun gjenkjennerAttavanti-familiens våpen, og blir knust overdet hun tror er beviset på elskerens utroskap.Scarpia ber sine menn følge etter henne dahun forsvinner ut. Han ser for seg to mål; fåAngelotti og Cavaradossi hengt, og vinne denvakre Tosca.

    2. akt

    Scarpias kontor i Palazzo Farnese

    Scarpia ber Sciarrone overlevere et brev til Tosca, der han sier at han venter på henne etter forestillingen hennes. Spoletta kommer inn og melder at de har gjennomsøkt villaenuten å finne Angelotti. De arresterte derimotCavaradossi, som føres inn i rommet, mennekter å svare på spørsmål. Tosca kommerstyrtende inn i rommet, og vil omfavne sinelsker. Cavaradossi ber henne om ikke å sinoe til Scarpia, og blir slept ut. Scarpia avhørerTosca om hennes besøk i villaen, men hunnekter å svare. Skrik av smerte høres fra rommetved siden av, og Tosca trygler om nådefor Cavaradossi. Scarpia forsikrer henne attorturen vil bli stanset straks de vet hvorAngelotti er. Etter nok et fortvilet skrik fortellerTosca Scarpia at han kan lete i brønnen.Cavaradossi blir ført ut av torturkammeret.Scarpia roper til sine menn at de skal gjennomsøkehagen og brønnen. Cavaradossiforbanner Tosca for å ha forrådt ham, menraseriet blir forvandlet til glede da Sciarronestyrter inn og melder at Napoleon har beseiretde reaksjonære styrkene ved Marengo:Cavaradossi fordømmer diktatur og tyranni.Scarpia sender ham tilbake til cellen for åvente på henrettelsen. Da Tosca spør hvaprisen er for elskerens frihet, svarer Scarpiaat det er henne selv. Hennes avsky for dettenører bare opp under hans lyst, og Tosca syngerden fortvilede bønnen «Vissi d’arte». Hunhar levd for kunsten, hvordan kan Gud lønnehenne slik?Spoletta kommer med nyheten om atAngelotti begikk selvmord da han ble funnet.Scarpia gir ordre til at liket skal henges igalgen. Overveldet av sitt svik går Tosca medpå Scarpias krav, men insisterer på at Cavaradossimå settes fri straks. Scarpia gir Spolettaordre om å arrangere en «falsk» henrettelse.Tosca forlanger et brev som garanterer frittleide for henne og Cavaradossi, og Scarpiasamtykker. Da Scarpia reiser seg for å omfavnehenne, stikker hun ham ned med en knivhun har sneket til seg fra bordet med ordene:«Dette er Toscas kyss.»

    3. akt

    Castel Sant’Angelo

    Cavaradossi føres ut i påvente av henrettelsen. Han tilbyr fangevokteren ringen sin– det siste han eier her i verden – hvis hanvil bringe Tosca hans avskjedsbrev. Cavaradossi begynner å skrive, og fortaper seg i nostalgi og kjærligheten til Tosca. Til hans overraskelse og glede blir Tosca ført inn tilham. Hun viser ham leidebrevet, forteller hva som skjedde på Scarpias kontor, og at han må late som om han faller død om under henrettelsen. Eksekusjonspelotongen marsjerer inn og fører Cavaradossi til henrettelsesstedet. Han står foran dem, men nekter å ha bind forøynene. Skuddene avfyres og Cavaradossi faller om. Tosca synes han spiller utmerket,og venter til alle er gått før hun roper på ham. Han reiser seg ikke, og Scarpias siste svik går opp for henne. Spoletta og Sciarrone har oppdaget den myrdede Scarpia og kommer for å arrestere Tosca. Hun løper til muren og kaster seg i døden: «Scarpia, vi møtes foran Gud!»

    Giaccomo Puccini

    ble født i Toscana i Italia. Med sine mest berømte operaer La bohème, Tosca og Madama Butterfly ble han av mange regnet som Giuseppe Verdis etterfølger. I 1889 så Puccini det femaktersdramaet La Tosca, med Sarah Bernhardt i hovedrollen. Han skjønte riktignok ikke språket, men stykket gjorde likevel så inntrykk på ham at han raskt begynte å planlegge en opera basert på dette. Det viste seg at rettighetene først var solgt til komponisten Alberto Franchetti, så han kom ikke i gang med arbeidet før nesten ti år senere. Premieren fant sted i Roma i 1900. På samme måte som Wagner, brukte Puccini musikalske ledemotiver som knyttet oppmot personer og følelser. De tre akkordene som signaliserer åpningen på operaen blir brukt gjennomgående for å annonsere Scarpia på scenen, det fallende motivet i messingblåserne er knyttet til det undertrykkende regimet som regjerte i Roma i begynnelsen av operaen, og særlig til Angelotti, som et av regimets ofre. Den brutte harpeakkorden som høres når Tosca kommer og ved arien Vissi d’arte symboliserer kanskje Toscas religiøseinderlighet, mens klarinettens stigende og synkende skala indikerer Marios lidelse og hans skjebnesvangre kjærlighet til Tosca.

    Fiore Lecture Show - Tosca