20. mars–9. april

Viva la mamma

Donizettis tøysete kammeropera om hvordan det kan gå når man skal sette opp en opera

Intro

Viva la mamma er en vill farse med forførerisk musikk av Gaetano Donizetti. Et operaselskap prøver å sette opp en ny operaforestilling – den meget seriøse og alvorlige operaen Romulus og Ersilia. Prøvene er i gang, men en vanvittig temperamentsfull primadonna og hennes masete sangerektemann gjør livet surt for kollegaene deres. Primadonnaens rival og en aggressiv mamma som prøver å erstatte en udugelig tenor, fører til full forvirring blant alle de involverte.

I denne operaen tøyses det med operakonvensjoner, primadonnaer og behovet for å bli sett, men er samtidig svært gjenkjennelig og allmennmenneskelig. Ivar Tindberg, Agnes Randers-Pehrson og Knut Nærum har tilpasset teksten til norske forhold, og rolleinnehaverne bruker aktivt sine dialekter.

Et topplag med sangere bekler rollene, og på scenen får vi også oppleve 5 musikere som spiller Donizettis vakre musikk.

Viva la mamma er en samproduksjon med Riksteatret, og skal ut på turné høsten 2015. Du kan finne turnéstedene her nederst på siden.

Les om Espen Langviks parfymerte damestemme i Aftenposten 19. mars.

  • Originaltittel Viva la mamma: Le convenienze ed inconvenienze teatrali
  • Musikk Gaetano Donizetti
  • Libretto Domenico Gilardoni, basert på Antonio Simone Sografis skuespill
  • Bearbeidelse og norsk gjendiktning Ivar Tindberg, Agnes Randers-Pehrson og Knut Nærum
  • Regi Ivar Tindberg
  • Scenografi Gjermund Andresen
  • Kostymer Anette Werenskiold
  • Lysdesign Anders Busch
  • Koreografi Sigrid Edvardson
  • Medvirkende Espen Langvik, Caroline Christensen, Eli Kristin Hanssveen, Aleksander Nohr, Hallvard Djupvik, Per Andreas Tønder, Jørgen Backer

    Roller

    Hovedroller

    • Mamma Agata

      Espen Langvik
      Spiller følgende dager
      • 20.03.2015
      • 21.03.2015
      • 23.03.2015
      • 25.03.2015
      • 26.03.2015
      • 28.03.2015
      • 07.04.2015
      • 09.04.2015
    • Primadonnaen

      Eli Kristin Hanssveen
      Spiller følgende dager
      • 20.03.2015
      • 21.03.2015
      • 23.03.2015
      • 25.03.2015
      • 26.03.2015
      • 28.03.2015
      • 07.04.2015
      • 09.04.2015
    • Ektemannen

      Aleksander Nohr
      Spiller følgende dager
      • 20.03.2015
      • 21.03.2015
      • 23.03.2015
      • 25.03.2015
      • 26.03.2015
      • 28.03.2015
      • 07.04.2015
      • 09.04.2015
    • Den unge sopranen

      Caroline Christensen
      Spiller følgende dager
      • 20.03.2015
      • 21.03.2015
      • 23.03.2015
      • 25.03.2015
      • 26.03.2015
      • 28.03.2015
      • 07.04.2015
      • 09.04.2015
    • Tenoren

      Hallvar Djupvik
      Spiller følgende dager
      • 20.03.2015
      • 21.03.2015
      • 23.03.2015
      • 25.03.2015
      • 26.03.2015
      • 28.03.2015
      • 07.04.2015
      • 09.04.2015
    • Dirigenten

      Per Andreas Tønder
      Spiller følgende dager
      • 20.03.2015
      • 21.03.2015
      • 23.03.2015
      • 25.03.2015
      • 26.03.2015
      • 28.03.2015
      • 07.04.2015
      • 09.04.2015
    • Regissøren

      Jørgen Backer
      Spiller følgende dager
      • 20.03.2015
      • 21.03.2015
      • 23.03.2015
      • 25.03.2015
      • 26.03.2015
      • 28.03.2015
      • 07.04.2015
      • 09.04.2015
    • Inspisienten

      Sigve Bøe
      Spiller følgende dager
      • 20.03.2015
      • 21.03.2015
      • 23.03.2015
      • 25.03.2015
      • 26.03.2015
      • 28.03.2015
      • 07.04.2015
      • 09.04.2015

    Handling

    Vi befinner oss på en åpen prøve på operaen Romulus og Ersilia, som har premiere om to uker - og det meste er i kaos. Den russiske sopranen har nettopp trukket seg, så truppen mangler en sanger.

    De mangler dessuten penger, for med sopranen forsvant også sponsormidlene. Sopranens ektemann hadde nemlig spyttet inn penger i prosjektet, men disse er for lengst er brukt opp. Operatruppen må betale pengene tilbake, men hvor skal de få dem fra? 

    Med regissøren og dirigenten i spissen starter prøvene med publikum til stede. Gjennom prøvene blir vi kjent med det lille operakollektivet, der alle tørster etter applaus og anerkjennelse. Alle tenker på seg selv og arbeider gjennomgående for å fremme sin egen sak. De diskuterer hvem som bør nevnes først i programmet, hvem som bør stå øverst på plakaten og komme sist ut i applausen. 

    Operakompaniets dronning er primadonnaen. Hun fortrenger den yngre sopranen og forhindrer henne i å komme seg frem i lyset. Men den yngre sopranen har en mor, og Mamma Agata gjør sin entré. Agata oppsøker kompaniet for å fremme sin datters sak, men er også selv sangerinne og trives i rampelyset. Hun foreslår at hun selv kan ta over rollen etter sopranen som trakk seg. Sånn blir det, så til primadonnaens store forargelse blir Agata tatt opp i ensemblet.

    Mamma Agata og hennes promotering av datteren representerer en trussel for primadonnaen, som forsvarer seg og sin posisjon med nebb og klør. Som sin lojale støttespiller har hun sin mann og manager. Dessuten er ektemannen også sanger, og på samme måte som de andre drømmer han om en plass blant stjernene. Når tenoren truer med å trekke seg fra prosjektet, står han parat til å ta over.

    Situasjonen tilspisser seg og frontene går til angrep på hverandre. Agata legger for dagen intimiderende detaljer fra primadonnaens fortid, og primadonnaen på sin side trekker Agata ned i søla ved å avsløre hennes kroniske spillavhengighet. Datteren hevder at hennes mor er kurert for sin lidelse. Situasjonen forverres ytterligere gjennom at en torpedo truer med å oppsøke dem, hvis de ikke betaler pengene de skylder.

    Når det er som mørkest, klarer datteren å forene truppen gjennom sin vakre sang. Hver og en har fullstendig mistet motet og Mamma Agata har tilstått at hun har gått på en smell i forhold til spillavhengigheten og har spilt både seg og datteren fra gård og grunn. Truppen skylder store beløp og torpedoen venter allerede i resepsjonen. De bestemmer seg for å flykte ut bakveien. 

    Handlingen tar imidlertid en uventet vending og Mamma Agata får mulighet til å  redde operatruppen fra undergang. Agata har penger nok til å betale det de skylder, i tillegg til å leie lokaler, annonsere for forestillingene og lokke publikum til seg ved hjelp av fribilletter og gratis champagne. Operatruppen er sikret suksess, samt den applausen de alle tørster sånn etter. 

    Trailere

    Fra elleville prøver på Viva la mamma
    Fra prøvene på Viva la mamma
    Fra prøvene på operaen Viva la mamma, om sangere som øver på en opera ...

    Espen Langviks Mamma Agata

    Lenge leve mamma!

    Tekst: Dag B. Ulseth

    I denne elleville oppsetningen får vi oppleve barytonen Espen Langvik med helt nytt ansikt og damepumps i størrelse 46.

    Espen Langvik debuterer her i sin første damerolle. Musikken er av komponisten Gaetano Donizetti, som ellers er kjent for fengende operakomedier som Don Pasquale og Elskovsdrikken. Handlingen bygger på et par italienske teaterstykker fra omkring år 1800, der ulike konflikter og problemer oppstår når en operatrupp skal sette opp en opera med handling fra romersk mytologi. Espen spiller rollen som Mamma Agata, mor til operaens unge sopran. Agata engasjerer seg sterkt i prøveprosessen, men det spørs om hun blir mer til bry enn til hjelp. 

    – Damen har stor tro på seg selv som sangerinne og scenekunstner, forteller Espen. – Hun er i det hele tatt et stort menneske på alle måter! Hun er veldig varm og omsorgsfull, men hun har ikke høy selvinnsikt … 

    Fram mot premieren 20. mars skal Espen jobbe videre med denne karakteren, men han har allerede hatt sine første kostyme- og sminkeprøver: – Jeg har flere mer eller mindre motiverte kostymeskift, og under har jeg på meg en «kondomdrakt» som påsys kvinnelige former. En maske limes fast i ansiktet fra øynene og ned, med hull til nese og munn. Masken er tung, og jeg må smile mye inni masken for at det skal vises utenpå. Jeg kjenner at Agate kommer til å bli veldig blid!

    Espen Langvik blir Mamma Agata

    Espen Langvik etter en time i sminkestolen hos Therese Roald. Hun har også laget silikonmasken, som veier intet mindre enn en kilo. 

    Regissør er Ivar Tindberg, som tidligere har satt opp Den fjerde nattevakt og Hege og Øivind går til operaen her i Bjørvika. Sammen med Agnes Randers-Pehrson og Knut Nærum har Ivar bearbeidet stykket og lagt handlingen til dagens Norge. Donizettis musikk er supplert med kjente toner fra andre komponister, og arrangert for et orkester med fem instrumenter. Blant sangerne får vi oppleve Eli Kristin Hanssveen som prima donna, mens skuespilleren Sigve Bøe fra Det Norske Teatret har rollen som hardt prøvet inspisient. Produksjonen er et samarbeid mellom Nasjonaloperaen og Riksteatret, og etter åtte framførelser på Scene 2, skal Viva la mamma på lang norgesturné til høsten.

    – Så langt har vi hatt en sprø og festlig prøveprosess, sier Espen. – Vi har improvisert fram deler av teksten og deltatt i utformingen av rollene. Ellers blir operasangere ofte diktert hva de skal gjøre, men her jobber vi mer lik skuespillere i teatret. 

    Regissøren Ivar bekrefter dette: – Vi har fått tid og rammer til å finne en egen form på forestillingen. En tredjedel er dialoger, og resten er sang. Slik kan forestillingen sammenlignes med en operette. Dette krever sangere på toppnivå som samtidig er gode skuespillere, og det er vi så heldige å ha her.


    – Forestillingen er en parodi på oss selv og alle yrkesgrupper i teatret, forteller Ivar. – Vi møter en gruppe mennesker som først og fremst er opptatt av å fremme sin egen sak; Hvilket navn skal stå øverst på teaterplakaten – og er navnet stavet riktig? Hvem skal gå sist inn i applausen? Og er det dirigenten eller regissøren som bestemmer på prøvene? Bak egoismen og de spisse albuene skjuler det seg mennesker som tørster etter applaus og anerkjennelse, sier regissøren, som også vil vise deres sårbarhet og lengsel .– Men det skal selvfølgelig bli morsomt! 

     

     

    Intervju med kunstnerisk team

    200 ÅR GAMMEL MORO BLIR SOM NY

    Av Dag B. Ulseth

    – Denne operaen er som et Kinderegg, sier regissør Ivar Tindberg:
    – Du får både forførende musikk, humor og et herlig innblikk i operamiljøet!

    Ivar har gjendiktet teksten til Donizettis 1800-tallsopera sammen med Agnes Randers-Pehrson og Knut Nærum. Agnes er kunstnerisk leder for Norsk Kammeropera, og en erfaren oversetter og operaregissør. Knut er en allsidig forfatter som mange kjenner fra NRKs satireprogram Nytt på nytt.

    To operaer i komedien

    – Dette er en opera om noen som setter opp en opera. Det er samtidig en komedie med arier, like mye som det er en opera med vitser, sier Knut.

    – Det finnes mange ulike versjoner av dette verket, vi har puttet dem i en gryte og trukket opp en enakter, sier Ivar. – Men vi har også diktet mye selv, og skreddersydd rollene til sangerne og deres dialekter.

    Arbeidsfordeling

    – I forestillingen skal det settes opp en opera basert på en romersk myte, Romulus og Ersilia, og teksten til denne operaen i operaen har Knut skrevet, forteller Ivar.

    – Ivar har hatt hovedansvaret for de talte dialogene, mens jeg har gjort sangtekstene til karakterene som øver inn operaen, fortsetter Agnes.

    – Men Ivar har trukket i trådene, og satt det sammen på en fortreffelig måte, avslutter Knut.

    Blande sang og tale

    – I arbeidet har jeg hatt stor hjelp av Agnes og hennes innsikt i de ulike lovmessighetene innenfor operafaget, sier Ivar. – Vi to har hatt noen diskusjoner om hvor vi skal legge inn musikalske tyngdepunkter, utdyper Agnes:
    – I opera kan det være en haug med store arier, men ellers skjer det ingenting før det kommer en stor finale. Andre ganger kan det bli mange og lange dialoger, men i denne forestillingen synes jeg det er blitt en fin balanse.

    – Samtidig er dette komedie, sier Knut:
    – Og det er de samme reglene som gjør det morsomt enten man snakker eller synger.

    Sangtekster på norsk

    – Ved gjendiktning av tekster som denne, er det først og fremst det norske språket man må ha et nært og raffinert forhold til, sier Agnes:
    – Det er ellers en myte at norsk er så dårlig å synge på. Sangere fra andre land synes ofte det er nydelig å synge på norsk, fordi vi har mange lange og åpne vokaler.

    – Jeg har ikke skrevet sangtekster for opera før, fortsetter Knut:
    – Jeg har måttet finne mange, korte stavelser som passer til rytmiske variasjoner i musikken, og jeg har sittet med norsk grovtekst, italiensk originaltekst, noter og YouTube for å sette alt sammen. Jeg har prøvd å følge det opprinnelige rim-skjemaet, og jobbet med lydlikhet slik Vazelina Bilopphøggers får «Love me tender» til å bli «Lån meg tenger». Det er som å løse et stort kryssord!

    Blikk bak kulissene

    – Jeg synes det er fint å være del av en teatertradisjon der gammelt stoff reiser så langt, sier Ivar:
    – Ulike kunstnere føyer til og forandrer litt, mens materialet flyter videre og overleveres til nye generasjoner.

    – Det virker som om mange har lyst til å se hva som skjer bak kulissene på teater, kommenterer Knut:
    – Det gis jo ofte Oscar-priser til showbiz-historier om disse kunstnernes behov for å bli hyllet av fremmede.

    – Jeg aner ikke hva det behovet består i, jeg, sier Agnes uskyldig.

      – Ja, hvor skulle sånne som oss gjort av oss om vi ikke fikk være på teatret, spør Ivar.

    Knut svarer: – Vi hadde sikkert stått foran nærbutikken og sjonglert, og sagt: «Se på meg nå!»

    Om komponisten

    Av Kari Eikli

    Gaetano Donizetti regnes som en av de mest markante og mestproduserende komponistene innenfor den italienske bel-canto-stilen. Bel canto betyr "vakker sang", og musikken her er skrevet for å vise menneskestemmens muligheter til det ytterste.

    Donizetti ble født i et fattigstrøk i den nord-italienske byen Bergamo i 1797, i et hjem uten musikalske tradisjoner. Men hans musikalitet ble likevel oppdaget, og til hans hell fikk han som niåring et stipend på en musikkskole som var grunnlagt av komponisten Simon Mayr, som senere sendte den talentfulle gutten til videre studier hos Rossinis lærer Stanislao Mattei. 

    Allerede som 14-åring beskrev Donizetti en visjon om sin egen framtid, som skulle vise seg å slå til: "Åh, ved Bacchus, med denne arien skal jeg motta applaus fra hele verden. Folk skal si til meg: Bravo, Maestro! Jeg skal på ydmykt vis gå rundt med bøyd hode; jeg skal få rosende omtaler … Jeg kan bli udødelig … Mitt sinn er stort, mitt geni er kvikt … Og til å komponere er jeg som et lyn."

    I sine unge år skrev han både kammermusikk, kirkemusikk og opera. På 1820-tallet fikk han en fast stilling i Napoli, der han ble i mange år. Her skrev over 50 operaer, blant dem hans enakter Le convenienze ed inconvenienze teatrali, som tar utgangspunkt i to dramaer av Antonio S. Sografi. Donizetti skrev selv librettoen.

    Den ble uroppført i Teatro Nuovo i Napoli i 1827, revidert og oppført igjen i 1831. Den tunge tittelen er for enkelhets skyld ofte blitt benevnt som Viva la mamma. Denne operaen er en farse om en tenkt nyoppsetning, der det harseleres over en primadonnas kamp om oppmerksomhet i samspillet med de andre solistene, som også er utstyrt med solide divanykker. Det baller på seg med så mange albuer og intriger at hele oppsetningen kollapser og troppen rømmer byen. Operaen gir naturlig nok best underholdningsverdi når den både ses og høres. 

    I 1830 hadde han sitt store gjennombrudd med operaen Anna Bolena. Andre kjente operaer fra hans hånd er Lucia di Lammermoor, Elskovsdrikken, Maria Stuarda og Don Pasquale. Etter et mangeårig opphold i Napoli var Donizetti på reisefot mellom Napoli, Wien og Paris. I Frankrike opplevde han større frihet i arbeidet og bodde her sammenhengende i en tiårsperiode, og der komponerte han operaer også til franske tekster.

    Gaetano Donizetti strevde med sykdom i sine siste år. Han ble rammet av slag, lammelser og demens, og dro hjem til fødebyen Bergamo i 1847, der han døde året etter.

    Riksteatret på turné

    Riksteatret tar med seg Viva la mamma på turné høsten 2015. Kommer den til et sted nær deg, bør du kjenne din besøkelsestid!

    Les mer og kjøp billetter på Riksteatrets sider

    26.08.2015 Nordfjordeid
    27.08.2015 Ålesund
    29.08.2015 Molde
    31.08.2015 Os
    01.09.2015 Haugesund
    03.09.2015 Sandnes
    06.09.2015 Mandal
    08.09.2015 Arendal
    10.09.2015 Skien
    11.09.2015 Sandefjord
    13.09.2015 Nøtterøy
    14.09.2015 Drammen
    16.09.2015 Hamar
    17.09.2015 Gjøvik
    20.09.2015 Bodø
    22.09.2015 Narvik
    23.09.2015 Finnsnes
    26.09.2015 Tromsø

    Forestillingsdatoer

    Ferdigspilt

    • Scene
      :
      Scene 2
    • Pris
      :
      100 - 350 NOK
    • /
      Ingen pause

    mars 2015

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt
    Ferdigspilt

    april 2015

    Ferdigspilt
    Ferdigspilt