24.09.11 - 15.10.11

Woyzeck

En ballett om kjærlighet, fornedrelse og død

Intro

  • / Hovedscenen / Ballett

Den tyske koreografen Christian Spuck er en svært travel og ettertraktet mann. Han er huskoreograf både i Stuttgart og Chicago, og ledende ballettkompanier fra hele verden etterspør hans balletter. Hans prisbelønnede verk blander skjønnhet og tristhet, sarkasme og humor, og har slik bidradd til å åpne dansens verden for nytt pubikum verden over. 

Ofte henter han inspirasjon fra den tyske klassiske litteraturen, som f.eks. Wedekinds Lulu. Det viktigste er at historien er spennende, har mange følelser og virkelig sier en noe.  Høstens ballettforestilling Woyzeck er basert på skuespillet av samme navn, skrevet av dramatikeren og vitenskapsmannen Georg Büchner i 1836-37. Soldaten Woyzeck lever i en liten garnisonsby, hvor den sosiale rangstigen er fullstendig sementert. For å spe på inntekten underkaster han seg vitenskapelige eksperimenter. Kjæresten Maries utroskap blir nok en ydmykelse i hans liv – og får fatale følger. Hvordan det hele ender er imidlertid en hemmelighet som Spuck holder tett til brystet. Büchner fikk nemlig aldri skrevet ferdig en klar slutt på sitt drama. Han etterlot seg bare ulike skisser til hva som skulle bli den endelige utgangen på denne menneskelige tragedien. Forskjellige kunstnere som f.eks. komponisten Alban Berg og regissøren Ingmar Bergman har dermed valgt sine egne versjoner av historien om den ulykkelige soldaten Woyzeck. Og det er nettopp disse mulighetene som også har inspirert koreografen Christian Spuck i sitt arbeid med å ”skrive om” dramaet til en forestilling for Nasjonalballetten.  Woyzeck er uten tvil en fortelling som med sin medmenneskelighet og fortvilelse, sin sceniske utstråling og hjerteskjærende historie er en fortelling for både tanke og følelse.

  • Koreografi Christian Spuck
  • Musikk Martin Donner, György Kurtág, Alfred Schnittke og Philip Glass
  • Scenografi og kostymer Emma Ryott
  • Lysdesign Reinhard Traub
  • Dramaturg Bibbi Moslet

    I rollene

    Handlingen

    Soldaten Woyzeck, som har et barn med fattigpiken Marie, livnærer seg ved å utføre småtjenester i tillegg til sin garnisonstjeneste. Hver morgen barberer han garnisonens kaptein, før han springer videre til doktoren for å bli undersøkt om virkningene av en diett han har på tattseg å gjennomføre. I tre måneder skal han kun innta erter som føde, slik at doktoren kan studerede fysiske og psykiske virkningene av sitt absurde eksperiment. Han er også håndlangeren til Professoren og hans studenter, som alle finner de mest utspekulerte måter å ydmyke ham på.

    Woyzeck er et stresset menneske. Bare hos Marie og deres lille sønn finner han en viss ro og fred. Soldatkameraten Andres er en lojalvenn, han gir Woyzeck små pusterom når han haster fra det ene oppdraget til det neste og når stemmene fra det indre av jorden som plager ham, blir for høylytte.

    Den dagen Marie får øye på militærorkesterets tamburmajor og han får øye på henne, blir starten på en katastrofal utvikling – både for Marie og Woyzeck. Marie øyner en mulighet til å stige sosialt og få et verdigere liv, og gir seg hen til tamburmajoren, som naturligvis bare leker seg med henne.

    Etter hvert forstår Woyzeck at Marie har vært utro. Marie på sin side innser at tamburmajoren ikke ser henne som annet enn et tilfeldig eventyr,et leketøy for en forfører. Hun klarer likevel ikke å la være å søke seg tilbake til den forbudte frukten, men angrer seg. Men alt er for sent.Woyzeck, som ser at han kan miste det eneste i livet som betyr noe, orker ikke enda en ydmykelse og bestemmer seg for å ta livet av Marie. Woyzeck knivstikker sin elskede Marie, mens han later som om alt skal bli bra i mellom dem igjen.

    Video

    Høstens ballettforestilling Woyzeck er basert på skuespillet av samme navn, skrevet av den unge dramatikeren og vitenskapsmannen Georg Büchner i 1836-37. Historien om dramatikeren er i seg selv et emne for en ballettforestilling.

    Virkelighetens Woyzeck

    Klokken ti om kvelden 21. juni 1821 stikker Johan Christian Woyzeck – en 41-årig frisør i Leipzig – ned den kvinnen han bor sammen med, en 46-årig enke, som ifølge ryktene elsket å fordrive tiden sammen med soldatene i trakten. De to hadde et barn sammen. Mordet skjedde i portrommet utenfor kvinnens bolig, og ble utført med med et sverd som Woyzeck nylig hadde kjøpt i en antikvitetsforretning. Morderen ble raskt pågrepet, og forsøkte ikke å nekte for udåden. Stemmer inni ham hadde oppfordret ham til ”stikke ihjel kua”, og han kommenterte handlingen med ordene: ”Det er bra, det er til pass for henne.”

    Så begynner for første gang i rettshistorien diskusjonen om hvorvidt gjerningsmannen var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Doktor Claurus får i oppdrag å undersøke om han er gal eller ikke. Hans konklusjon var at Woyzeck ikke hadde varig svekkede sjelsevner,selv om han viste tegn til et ”stort moralsk forfall, avstumpet følelsesliv og likegyldighet overfor nåtiden og fremtiden”.Han viste angivelig også ”oppmerksomhet,ettertanke, rask oppfattelsesevne, god bedømmelsesevne og meget god hukommelse”. Kort sagt det motsatte av sinnssykdom.

    Woyzeck ble derfor dømt til døden. Men igjen begynner man å tvile, flere personer i hans nærhet hadde lagt merke til en viss sinnsforvirring hos ham en stund før mordet, og han skal ha fortalt fengselspresten om indrestemmer og visjoner. Woyzeck selv forteller om sin kjærlighet til kvinnen, om barnet de har sammen, om all urettferdigheten offiserene har utsatt ham for, om den hånen og forakten han har opplevd i livet. Alle søknader om benådning blir avslått, og 27. augus t1824 blir Woyzeck henrettet foran et stor tpublikum.