Georges Bizet

Intro

Georges Bizet (1838-1875) var et de musikalske vidunderbarna som leste noter fra fireårsalderen, han var en habil pianospiller som seksåring og kunne Mozarts sonater utenat et par år senere. Før han fylte ti var han innskrevet på Konservatoriet i Paris. I 1855 skrev han sitt første store verk, Symphony in C – som nærmest ble glemt til det ble gjenoppdaget i 1935, og da hyllet som et mesterverk. Bizet begynte sitt virke som operakomponist som unggutt, men de fleste av disse arbeidene forkastet han senere. Hans første opera av betydning var Les pêcheurs de perles fra 1863, som imidlertid fikk en lunken mottagelse. Enakteren Djamileh ble oppført på Opéra Comique i 1872, og direktøren, Camille du Locle ble så begeistret at han engasjerte Bizet til å lage en helaftens opera i samarbeid med librettistene Henri Meilhac og Ludovic Halévy.

Bizet foreslo å bearbeide kortromanen Carmen av Prosper Mérimée fra 1846. Mérimée var i sin tid en samfunnsstøtte og en kjent mann i den parisiske sosieteten – med en fascinasjon for banditter og begjær, som han selv skamfullt innrømmet. I hans versjon er det Don José som er fortelleren.

Bizet jobbet selv tett med sine librettister, og «Habañera» er i stor grad hans. Musikken til denne arien, derimot, kan ikke Bizet ta hele æren for, dette var nemlig en spansk romanse skrevet av Sebastián Yradier.

Carmen hadde ingen lett vei frem til oppsetningen. Camille du Locle var rystet over avslutningen på operaen, og nektet Bizet å la Carmen dø på en slik grotesk måte. Da Bizet sto på sitt, gikk direktøren av i protest.

Det skulle også vise seg å være vanskelig å få besatt hovedrollen, for teaterets store sangerinne Marie Roze, nektet å fremstille en slik skikkelse. Valget falt isteden på Célestine Galli-Marie, som ble ansett som en dårligere sanger, men desto dyktigere som skuespiller. Også koret og orkesteret klaget sin nød, og mente partituret var umulig å følge.

Etter premieren brukte både publikum og kritikere ord som «vulgært», «uorginalt» og «kjedelig». Enkelte var nærmest lamslått over at Opéra Comique satte opp forestillinger med erotisk begjær og drap som ingredienser. Bizet selv skrev i et brev: «Hvis man skulle undertrykke utroskap, fanatisme, kriminalitet, ondskap eller det overnaturlige, ville det ikke lenger være grunn til å skrive en eneste note.»

Oppsetningen ble likevel ikke tatt av plakaten, men Georges Bizet døde tre måneder senere som en skuffet mann – uten en anelse om at Carmen skulle bli et av operalitteraturens mest kjente og skattede verk.