Om ballett

Hva er egentlig ballett? Her kan du lese litt om historikken til denne store kunstformen. 

Hva er ballett?

Ballett (fra fransk via italiensk: balletto=liten dans) er en form for dans eller danseteater med fastlagte regler for kroppsholdning og bevegelser. Ballett skapes av en koreograf, og formidler ofte en historie uten ord til spesialskrevet musikk, der grensen til andre teaterformer kan være flytende. 

Ballett oppsto som hoffdans ved fyrstehus i Italia og Frankrike på 1400- og 1500-tallet, der adelen danset til fest under ledelse av en ballettmester. Ballet comique de la Reine regnes som den første helaftens ballett, og ble fremført ved hoffet i Paris i 1581. 

1600- og 1700-tallet

Kong Ludvig XIV av Frankrike var selv en dyktig danser, og ved hans hoff ble det skapt regler for bevegelser og kroppsposisjoner som fortsatt gjelder i dag. Kongen bidro til profesjonalisering av dansen ved å etablere historiens første ballettskole, og fransk ble dermed ballettens fagspråk.

Kvinner fikk ikke opptre offentlig før på slutten av 1600-tallet, men på 1700-tallet opptrådte kvinnelige dansere på lik linje med menn, og høye hopp og andre nye elementer gjorde dansen mer teknisk krevende. Ballett bredte seg nå i Europa gjennom omreisende trupper og etablering av fyrstelige ballettkompanier.

Jean-Georges Noverre gjorde fransk ballett til en dramatisk kunstform på linje med opera på 1700-tallet. Sammen med kjente komponister skapte Noverre helaftens balletter med sammenhengende handling. Det ble stilt høyere krav til dansernes karakterisering og uttrykksevne, og kostymene ble gjort enklere for å fremheve bevegelsene.

1800 tallet

På begynnelsen av 1800-tallet ble dans på tåspiss (fransk: en pointe) introdusert gjennom danserinnen Maria Taglioni. Ved hjelp av hard trening og spesiallagde dansesko ga hun inntrykk av å sveve over scenen. Kvinnelige dansere dominerte deretter balletten gjennom resten av århundret. 

I Frankrike var ballett et fast innslag i operaforestillinger, men komponister som Adolphe Adam (Giselle) og Léo Delibes (Coppélia) skapte også helaftens balletter som siden er blitt klassikere. På midten av 1800-tallet ble likevel ballettens tyngdepunkt flyttet fra Frankrike til Russland.

Marius Petipa regnes som den viktigste koreografen innen klassisk ballett. Som ballettmester og koreograf ved de keiserlige teatrene i St. Petersburg, la han grunnlaget for en sterk russisk ballettradisjon sammen med komponister som Ludwig Minkus (Don Quixote) og Peter Tsjaikovskij (Svanesjøen, Nøtteknekkeren, Tornerose).

1900-tallet og frem til i dag

Ved begynnelsen av 1900-tallet ønsket flere å bryte med den klassiske ballettens strenge rammer. Blant dem var den amerikanske danseren Isadora Duncan, samt en gruppe russiske dansere som i Paris etablerte kompaniet Le Ballets Russes. 

Gruppen ble ledet av Sergeij Diaghilev, der dansere og koreografer som Michel Fokine, Vaslav Nijinskij og George Balanchine gikk nye veier: Uvante tema ble valgt for handlingen, og det ble danset til musikk som ikke var skrevet for ballett. Korte balletter ble satt sammen til et helaftens program, og kostymer, dekorasjoner og ny ballettmusikk ble skapt i samarbeid med tidens fremste kunstnere og komponister. Balletten Vårofferet til musikk av Igor Stravinsky er et særlig kjent eksempel. 

Balanchine fortsatte å skape abstrakte balletter basert på klassisk teknikk, og sammen med kvinnelige pionerer som Martha Graham, skapte han et tyngdepunkt for moderne ballett i USA.

Jiří Kylián regnes som en av de fremste blant nålevende koreografer, og under sin ledelse av Nederlands Dans Theater, har han utviklet et eget ballettspråk som inspirerer yngre generasjoner til å skape ny ballett.