Det nye Bjørvika

April 2009

Vi opplever nå en rivende utvikling her i hovedstadens nye bydel. Politiske beslutninger treffes nærmest over natten, arkitektkonkurranser gjennomføres på rekordtid, og de super-urbane høybyggene i den såkalte ”barcode”-rekken på sørsiden av togsporene skyter opp.


Dette hadde vi ikke helt forestilt oss da vi flyttet inn i vårt nye hus for 15 måneder siden. Da var vi i grunnen innstilt på at det skulle komme til å ta lang tid før vi ville merke noen reell forandring rundt Operaen. Vi visste jo at trafikkmaskinen mellom oss og byen skulle bort, men så stor uenighet som det var om hvordan det frigjorte området skulle bebygges, så vi for oss en langvarig byplan-politisk ørkenvandring. Samtidig kunne vi fra terrassen utenfor kantinen vår se de enorme betongelementene som en gang skulle bli senketunell, ligge og  duppe dovent i vannskorpen – her var det ingen tegn på hastverk.

Men nå er elementene for lengst senket på plass og tunellen i god rute til å åpne neste år, som forutsatt. Og ikke bare tok grunneieren Hav Eiendom AS for et lite år siden initiativet til en radikal nytenkning av reguleringsplanen for hele området, der hovedpremissen var å sikre Operaen den prominens som bygningen åpenbarte burde ha – den politiske kabalen omkring Nasjonalmuséet gikk på senhøsten også plutselig opp ved å frigjøre Deichmanske bibliotek og Munch- og Stenersen-museene fra Vestbanen og legge dem hit til oss. Plutselig er det som om et bebygget og befolket Bjørvika er innen synsvidde.

I slutten av mars ble det så kunngjort hvilke forslag som vant frem i de to internasjonale arkitektkonkurransene om plassering og utforming av Deichmann og Munch-Stenersen. Begge juryene var enstemmige i sine anbefalinger, og det skal derfor mye til at førstepremievinnerne ikke også er de som nå vil få politisk tilslutning. 

Deichmann-vinneren er tegnet av norske arkitekter, og var visstnok også en publikumsfavoritt. Tomten biblioteket er tildelt ligger direkte mellom operahuset og Oslo S, og det var derfor helt avgjørende for oss at den løsningen som ble valgt verken ville hindre siktlinjene fra Jernbanetorget eller omdirigere hovedstrømmen av publikum mellom byen og oss.  Begge hensynene ivaretas av dette forslaget, i tillegg til at bygningen er så egenartet som den bør være i formgivning og materialvalg, men i harmonisk samspill med Operaens horisontale marmor og glass. 

Munchmuséet (med Stenersen-samlingen inkorporert) hadde fått anvist tomten rett øst for operahuset, på den andre siden av Akerselvas utløp, men med mulighet for å strekke seg over på vestsiden, til området rett sør for oss. De spanske arkitektene bak vinnerforslaget har valgt å skape en kontrast til operahuset, og deres modernistiske, kneisende bygning har en egenart som virkelig er Norges største billedkunstner verdig. Ved å bygge i høyden har de dessuten kunnet holde seg på østsiden av elva, slik at  Operaen blir liggende fritt og synlig mot innseilingen fra sør, og dette er jo selvsagt viktig for oss. 

Begge disse forslagene er særpregete nok til å pådra seg debatt, og det gjelder nok især spanjolenes Munchmuseum. Men la oss håpe vi kan unngå den ødeleggende og endeløse tautrekkingen som så ofte ledsager slike store, offentlige prosjekter. 

Bjørvika må bli levende, og da rekker det ikke med Operaen. Så rart det enn kan lyde!

Tom Remlov
Administrerende direktør