En fremtidig kulturpolitikk

Mai/juni 2011

Her i landet tar vi ytringsfriheten for gitt og lever også i trygg forvissning om enkeltmenneskets ukrenkelige rett til å tenke og mene på tvers av en hver kollektiv konsensus. Derfor regner vi selvsagt vårt kulturliv som uavhengig og våre kunstnere som frie. Men realiteten er at kulturens frihet har offentlig finansiering som forutsetning. Det er med andre ord svært få av våre kunstnere som kan utøve sitt fag - dvs ytre seg - uavhengig av de føringer som ligger i den til en hver tid gjeldende politikk.

Dermed blir det desto viktigere å gjøre denne politikken både synlig og til gjenstand for debatt, og det er det kulturminister Anniken Huitfeldt nå vil berede grunnen for. Med henvisning til den formidable økningen i budsjettene som de rød-grønnes kulturløft har gitt - fra 5.1 til 8.5 milliarder siden 2005 - har hun bestilt en utredning om utviklingen av norsk kulturpolitikk de seneste årene: Når regjeringen nå er i rute med sin styrking av kulturlivets økonomi, sa hun da utredningsutvalget ble presentert rett før påske, ”er det på tide med en mer overgripende analyse av det mønstret som har vokst fram av mål, virkemidler og tiltak på kulturfeltet. ”Samtidig inviterte hun utvalget til å komme med innspill til kulturpolitikken etter 2014, men med den klare forutsetning at nye tiltak ”skal kunne gjennomføres innenfor gjeldende ressursrammer”.

I denne siste presiseringen ligger det et viktig stikkord gjemt for hele utredningen.

Vi har gjennomlevet en periode der politikerne langt på vei har kunnet kjøpe seg ut av en hver ubehagelig beslutning. Det har vært tilskuddsøkning på nesten alle felter, noe som ikke bare har skapt en temmelig vilter - for ikke å si ukontrollert - blomstring, men også tilslørt statens rolle som aktør, etter som så få har hatt noe reelt å klage på. For kulturlivets uavhengighet blir først utfordret når ikke alle får det de ber om. Når en kunstner, eller en kunstinstitusjon, må vende seg annetsteds enn til det offentlige, eller prioritere i strid med den politiske dagsorden, for å få gjennomført sine prosjekter - det er da vi alle må skjerpe oss. Det er da vårt system blir satt på prøve.

Derfor er denne utredningen også så presserende. Den bør kunne gi oss alle hjelp når vi nå skal ta sprenget fra vekst til valg. For statsrådens del dreier det seg om en politisk kursendring fra rundhåndet ekspansjon til krevende prioriteringer. For oss i kulturlivet dreier det seg om å klargjøre vår plass i norsk samfunnsliv - hva vi må insistere på og hva vi kan renonsere på for å kunne spille vår rolle. Vår uavhengige rolle.

Det er kanskje på sin plass med et aldri så lite, konkret eksempel.

I tildelingsbrevet som DNO&B fikk i forbindelse med årets statstilskudd stod det en egen passus om det kommende grunnlovsjubileet i 2014, der Kulturdepartementet presiserer at vi - i likhet med de øvrige offentlig finansierte kulturinstitusjoner - forutsettes å delta med egenproduserte bidrag. Strengt tatt griper dette inn i vår repertoarfrihet. Skal vi da oppgi andre prosjekter som vi i et normalt år ville prioritert? Hva om vi mente at den viktigste markeringen var å forbigå hele begivenheten i taushet? Når det ikke lenger er ekstra midler til slikt, som en institusjon kan søke om eller ikke, er det da vår finansiør som skal bestemme vårt program?

Nå har vi faktisk store planer for 2014, så det er ingen fare. Men det er en tankevekkende illustrasjon.

I mellomtiden bør vi se frem til utredningen med store forventninger. Mandatet er vidt og ytterst relevant, og ikke minst er utvalget Huitfeldt har oppnevnt sjeldent spenstig og velkvalifisert.

Det ledes av tidligere kulturminister og nåværende fylkesmann i Østfold Anne Enger - en politiker som jo virkelig viste sin kløkt og sin klokskap da hun loset den endelige beslutningen om nytt operahus igjennom. I sin tale ved presentasjonen av utvalget understreket hun sitt ønske om et særlig fokus på ny teknologi, internasjonalisering og mangfold, og så la hun til: ”Med tanke på det kulturløftet som har blitt gjennomført er det viktig at vi nå bruker tid på å tenke på kvalitet.”

Meget løfterikt må dét kalles. 

Tom Remlov
Administrerende direktør