Fullt hus

Mai 2010

I påsken opplevde vi et lite mirakel her i Operaen - av den sorten vi alltid drømmer om i en virksomhet som vår.

Vi hadde bestemt oss for å ha et tilbud til publikum også gjennom helligdagene. Men i løpet av mine snart førti år i norsk teaterliv er dette noe jeg ikke før har vært med på. Den vedtatte sannhet er at et slik tilbud vil være fåfengt. Norge har verdens lengste påskeferie, og da bærer det ut i naturen for hele nasjonen. Vi var derfor slett ikke sikre på om det ville komme særlig mange. Vi syntes bare vi måtte ha noe på programmet. Realiteten er at vårt hus er blitt et valfartssted, og vi skulle jo uansett holde åpent i påsken.

Resten er historie, som det heter. Til alle de tre konsertene vi ga, var det lange køer, så lange at over halvparten av de fremmøtte måtte gå igjen med uforrettet sak!

Dermed er alle fordommer gjort ettertrykkelig til skamme. Nå vet vi hva vi lønnlig håpet men ikke på noen måte turde ta for gitt - selv på en langfredag ønsker et moderne norsk publikum å kunne oppleve hva et operahus er til for: forestillinger og konserter.

Denne åpenbaringen følger hakk i hel på de endelige resultat-tall for 2009. Disse tallene viser at vi lenge før tiden har nådd de mål som ble oppstilt den gang det nye huset var under oppførelse. Med et totalbesøk på ca 270 000 betalende publikummere har vi doblet årsnormen fra den siste perioden på Youngstorget. Men vel så oppsiktsvekkende er besøksprosenten, som for operaforestillingene var på 99% og for ballettene på 94%. I realiteten betyr dette at vi hadde fulle hus på så godt som alle ordinære forestillinger gjennom hele 2009.

Men - samtidig kommer det underretninger fra Det Kongelige Teater som maner til stor edruelighet. Vårt danske søsterhus hadde en publikumssvikt på rundt 20% i 2009, etter en årrekke med høye tall etter åpningen av deres nye opera. Hvordan kunne dette skje? Teoriene er flere, men et ugjendrivelig faktum er at både operaen og i sær balletten har måttet kutte ned på antall oppsetninger, som følge av anstrengt økonomi. Og pengeknipen tilskrives primært behovet for større beløp enn forutsatt til drift av deres hus. Det fatale er selvsagt at redusert besøk fører til en ytterligere forverret økonomi.

Nå skal det sies at dette ikke er et ukjent mønster fra andre steder i verden der nye operahus har åpnet. De første årene er interessen enorm og oppslutningen deretter. Men når hverdagen kommer, faller besøket gjerne tilbake til en mer gjenkjennelig norm. Da gjelder det å være rustet til det.

Hva gjør vi her på DNO&B for å møte en slik hverdag?

Fornuftigvis prøver vi å styre etter økonomiske parametre som ikke forutsetter fulle hus. Derfor ga 2009 oss også et betydelig regnskapsmessig overskudd, som vi har avsatt som buffer mot fremtidige besværligheter. Og vi vet allerede nå at året vi er inne i vil bli økonomisk krevende, med store utfordringer både teknisk og bemanningsmessig.

Men minst like viktig er det å fortsette å gjøre oss tilgjengelige for vårt publikum, og å videreutvikle vår egenart som et åpent hus. Derfor skal vi ikke bare spille i påsken, vi skal også ha et program gjennom sommeren, og vi skal sørge for å nå ut til hele landet med det vi lager.

Aller viktigst blir det likevel at vi ikke lar økonomien få redusere våre kvalitetskrav. Sagt på en annen måte: at vi aldri - ikke på noe punkt - tillater oss å ta vårt publikum for gitt.

I siste instans er det bare høy kvalitet som fortjener fullt hus.


Tom Remlov
Administrerende direktør