Grunnloven

Der jeg var på nyttårsaften, var det flere som mente Kongen hadde vært litt selvgod i årets tale. Han ba dagens nordmenn tenke seg situasjoner der vi ble forfulgt for våre meninger, eller for vår tro, eller fikk hus og hjem konfiskert, og så føyde han til:  "Slik er det ikke hos oss." Han snakket om Grunnloven, om hvordan den personlige og politiske frihet den garanterer oss, ikke er noen selvfølge mange andre steder i verden.

Baktanker januar '14: Alcina og La boheme

Der jeg var på nyttårsaften, var det flere som mente Kongen hadde vært litt selvgod i årets tale. Han ba dagens nordmenn tenke seg situasjoner der vi ble forfulgt for våre meninger, eller for vår tro, eller fikk hus og hjem konfiskert, og så føyde han til:  "Slik er det ikke hos oss." Han snakket om Grunnloven, om hvordan den personlige og politiske frihet den garanterer oss, ikke er noen selvfølge mange andre steder i verden.

Fra én synsvinkel må dette gjerne kalles selvgodt. Men det var virkelig ikke min opplevelse. Poenget er at Kongen har rett. Vi har all mulig grunn til å verdsette at vi lever i et land der en slik lov faktisk gjelder. Det er ingen selvfølge. Grunnlovens opphav er jo også et lite eventyr, der den ble til på rekordtid, i en blanding av frisinn, fremsynthet og skjære frekkheten, og en evne og vilje til samhold mellom mennesker fra svært forskjellige sjikt og fra ulike kulturer. Gjennom historien har det dessuten vært flere korsveier der den ble hardt prøvet, eller tilogmed kunne gått tapt. Det er bemerkelsesverdig at den i år fyller 200 hundre sammenhengende år.

Spørsmålet er: hvordan feirer vi dette? Her har skeptikerne et poeng. Feiringen av en nasjons grunnlov kan fort komme til å handle om nasjonal fortreffelighet, og det er i beste fall et villspor.  For egen del syns jeg svaret er enkelt: å feire Grunnloven betyr å forstå den, og å gjøre dens tankesett og menneskesyn levende. Slik oppfattet jeg også Kongen.

I så måte er Grunnlovs-jubileet noe helt annet enn feiringen av unionsoppløsningen, eller frigjøringen, eller erobringen av Sydpolen for den saks skyld. Grunnloven handler om leveregler, om de verdier og idealer som bestemmer hvordan vi lever livet her i landet, hver eneste dag. I siste instans blir den ganske riktig en identitetsmarkør - ja, den er ikke bare et uttrykk for, men også et opphav til det som kan kalles norsk identitet. Men desto viktigere blir det å skille mellom livsopplevelse og nasjonalfølelse.  

Egentlig burde det ikke være så vanskelig: lovens grunnidé er menneskeverdet - individets ukrenkelige rett til et fritt og fullverdig liv. Og det er en idé som ikke anerkjenner nasjonale grenser.  Så er det kanskje ikke helt tilfeldig at det er på dette grunnlag vi kommer til å gjøre oss spesielt gjeldende her på DNO&B. Hos oss har både ballettsjef og operasjef valgt å markere årets jubileum gjennom oppsetninger som nettopp har levesett og livsverdier som tematikk, sett gjennom et norsk prisme. For begges vedkommende er det verker av Ibsen som er utgangspunktet for uroppførelser med et nytt blikk på enkeltmenneskets livsvilkår. I tillegg markerer vi selveste Grunnlovsdagen med en nasjonal utgave av det flerkulturelle bergensprosjektet Fargespill, der over hundre barn fra hele landet, ja, fra hele verden, inntar Hovedscenen her i Bjørvika. Med tittelen Ja, vi elsker vil det bli en 17.  mai-feiring ut over alle grenser, bokstavelig talt.  

Selv syns jeg Grunnloven er fantastisk lesning. I gjeldende utgave er språkformen også så gammelmodig at teksten bærer hele sin historie med seg, ja, den blir nesten som diktning.  Den kaster også et meget klart og direkte lys over den virksomheten vi bedriver på Operaen, og det ansvaret vi har påtatt oss på fellesskapets vegne.  I paragraf 100 heter det bl a: "Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte." Uten en slik bestemmelse ville lite av det vi gjør hos oss få sann mening. Men i samme paragraf står det også: "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale." Uten den samfunnsforståelsen som denne bestemmelsen uttrykker, ville faktisk ikke vårt offentlige eierskap vært like opplagt.  Slik sett markeres Grunnloven hver eneste dag her på Den Norske Opera & Ballett.

Tom Remlov
Administrerende direktør