Husker du

Mai 2010

I og med denne oppsetningen av klassikeren Askepott blir det Nasjonalballetten som setter vår sluttstrek for sesongen 2009/10.

Det var også balletten som i fjor høst satte sesongen gang, med urpremieren på Septemberdans 2009 på Scene 2. Men Nasjonaloperaen fulgte tett på, med norgespremieren på Rusalka på Hovedscenen, som også markerte Operaens femtiårsjubileum, og uroppførelsen av Christian Eggens Eine Bitte på Prøvesalen. Mange av dere som leser dette fikk kanskje òg noen av disse åpningsforestillingene med dere, men akkurat her jeg sitter, på årets siste mai-dag, mens sola blinker i vår nye flyteskulptur rett utenfor, kjennes det som fryktelig lenge siden.

I de mellomliggende 10 måneder har våre kompanier gjennomført ca 400 forestillinger fordelt på godt over 100 forskjellige produksjoner, og nærmere 400 000 mennesker har fått oppleve Den Norske Opera & Ballett i aktivitet, enten her hjemme - innendørs som utendørs - eller på andre steder rundt om i landet. Og da teller jeg for ordens skyld ikke med alle som har fulgt tv- og radio-overføringer herfra, og heller ikke de rundt regnet 2 millioner som siden sommeren i fjor har nøyd seg med en tur på taket eller bare besøkt en av våre restauranter.

En slik sesong planlegges som en helhet. Men den publikummer finnes ikke som har sett alt. Selv ikke jeg, som i egenskap av administrerende direktør nettopp skal hefte for helheten, har det. Det er rett og slett ikke mulig. Helheten ligger i at programmet skal inneholde noe for alle, og at vi samlet sett skal gjenspeile både tiden vi lever i og den rike tradisjon våre kunstarter representerer. Det kravet mener jeg til gjengjeld vi har svart på.

Men skal sesongen oppsummeres, må det gjøres på personlig grunnlag. Da rekker det ikke med statistikker. Hva er det vi, hver og en av oss, husker best? Hva var det som gjorde inntrykk? Hva var det som beveget? Hva var minneverdig? På dét skal et hus som vårt måles.

For egen del er det mye jeg kommer til å bære med meg.

Jeg kommer til å huske Solveig Kringlebotten i hennes to roller, som det nødstedte naturbarnet i Rusalka og som den lett forsmådde men høyst sofistikerte grevinnen i Figaro.

Jeg kommer til å huske Eugenie Skilnand som den fortapte kvinnen i White Darkness fra Mesteraften, og som den skjøre og sultne drømmeren Blanche i Sporvogn til begjær.

Jeg kommer til å huske Operaorkestrets ferd inn i Strauss’ verden med Ariadne auf Naxos,  under ledelse av vår nye musikksjef John Helmer Fiore, og deres spreke medvirkning i utekonserten på taket med Antony and the Johnsons.

Jeg kommer til å huske Operakoret for uroppførelsen av Bill. merket av Synne Skouen i foajéen, og for den ufattelige vakre konserten på Scene 2, der dirigent Grethe Pedersen bokstavelig talt gjorde et nummer av korets etniske mangfold.

Jeg kommer til å huske Nasjonalballettens kompani i Giselle, og andreakten især.

Jeg kommer til å huske ensemblespillet hos Nasjonaloperaens solister både i Don Pasquale og Ariadne auf Naxos.

Jeg kommer til å huske den sjokkartede fryden ved møtet med Ole Anders Tandbergs oppsetning av Poppeas kroning.

Jeg kommer til å huske premieren på Stefan Herheims oppsetning av Tannhäuser - angsten for alt som kunne gå galt, triumfen over et enestående resultat.

Jeg kommer til å huske Leif Ove Andsnes og Kammerorkestret få meg til nok en gang å fjetres over akustikken på vår Hovedscene.

Jeg kommer til å huske Mari Boine som ga fenomenet arier en helt ny mening med sine to konserter her hos oss.

Og jeg kommer til å huske støttekonserten for Haiti, der vi fikk vist det norske folk og ikke minst kolleger innenfor alle andre deler av norsk musikkliv hva dette huset og alle som arbeider her kan når det gjelder.

Ja, dette er nå bare hva som temmelig forutsetningsløst melder seg i hukommelsen her jeg sitter og skriver. Listen kunne bli uendelig mye lenger.

La meg derfor heller by på en liten utfordring. Ville det være mulig å lokke noen av mine lesere til å sende meg et par korte linjer om et minne som har festnet seg særlig sterkt fra denne sesongen? Får jeg mange nok, vil vi kanskje sitte med en virkelig representativ oppsummering av hva vi har prestert. I så fall skal vi samle den til en liten utgivelse, til glede for hele vårt publikum.

Min epost-adresse er: tom.remlov@operaen.no. Blant de ti første jeg mottar vil vi trekke ut tre vinnere, som vil få eksklusive premier. Så sett i gang!

I mellomtiden takker jeg for følget gjennom en begivenhetsrik sesong, og ønsker velkommen til årets sommerprogram, som skal foregå både inne og ute, og byr på det meste for de fleste!

Tom Remlov
Administrerende direktør