Nordfjordeid

Mai 2009

I slutten av april åpnet Norges andre operahus. Ja: andre operahus! 
Det skjedde i Eid, langt inne i Nordfjord, omgitt av snødekte fjell og med havet som et fjernt løfte bak nes og blåner. Her bor det rundt 3000 mennesker, og skal flere ta seg frem hit, må de nok finne seg i minst én fergetur, pluss et par-tre tuneller. Ikke med den beste vilje i verden er det mulig å forestille seg at dette skulle kunne være hjemstavn for et helårsdrevet operakompani. Men det er det. 

Eventyret begynte for elleve år siden. Da stablet det nyss ankomne musikerparet Kari og Michael Pavelich en oppsetning av ”Flaggermusen” på beina, med profesjonelle krefter i alle viktige roller og en stab av 140 frivillige. Siden har de tent stadig flere hjerter i brann, inntil Opera Nordfjord ikke bare er blitt en institusjon, men et begrep: med et totalbesøk på den årvisse operaoppsetning som tilsvarer flere ganger stedets befolkningstall, stilles bl.a. vi her i Bjørvika jo godt i skyggen! 

Opprinnelig var det festsalen på den lokale Folkehøgskolen som huset oppsetningene. Men den kjentes stadig trangere. Skulle operakompaniet få utvikle seg burde det jo komme i eget hus. Og så stor var operainteressen blitt at denne idéen vant umiddelbar tilslutning – her ble verken folkeligheten eller nødvendigheten trukket i tvil. Den politiske medvinden var faktisk så sterk at den også trakk med seg beslutningen om oppgradering av og samlokalisering med den videregående skolen, og dermed skjedde det fantastiske at operaen forhindret at skolen ble nedlagt og flyttet ut av kommunen. Slik er det norske distriktspolitikere nå prioriterer.
Nå står det der – ”Operahuset i Nordfjord”. Det heter ikke kultursenter eller allbrukshus eller noe annet politisk korrekt – det er virkelig landets andre operahus som kneiser der aller nederst i åsen opp mot Hornindalsvatnet.

Først og fremst står det der som et monument over den særegne stillingen operakunsten har fått her i landet, over den begeistringen den kan skape og den brede appellen den kan ha. Under festforestillingen på åpningsdagen var det fullsatt sal – 500 fra fjern og nær. Men innen forestillingen var omme, hadde vi fått se nesten like mange  opptredende på scenen – unge og gamle, toppbegavede og glade amatører, i skjønn og bevegende forening, som et entusiastisk ekko av Slavekoret under vår egen åpningsgalla. 

På en europeisk operakonferanse i Barcelona tidligere i april ville de jeg skulle fortelle dem om vårt fantastiske nye hus i Bjørvika, som jo hele verden har hørt om – med folkefester på taket og enestående akustikk i salongen. Men da jeg isteden valgte å fortelle dem om underet i Nordfjord, lyttet de storøyd. Det kan nok ligge operahus på de særeste og umuligste steder i mange land. Men da er de plassert der av forrykte fyrster eller velstående magnater, og det er noe ganske annet.

I så måte har Opera Nordfjord gitt hele vårt norske operaliv en gave – en fortelling om fellesskap og grasrotfeste. Og jeg tror nordfjordingenes operahus snart vil få følge av flere på andre kanter av landet.

I mellomtiden har vi ved Den Norske Opera & Ballett en særlig grunn til å glede oss, etter som vi har fått et nytt og flott sted å gjeste med våre egne forestillinger. Og da er det vel nettopp som det skal at det er Nasjonalballetten, og ikke Nasjonaloperaen, som først kommer på besøk – med ”Septemberdans”, i september.

Tom Remlov 
Administrerende direktør