Over alle grenser

November 2009

På noen timer nær vil Nasjonaloperaen nå ha hatt premiere samtidig i to verdensdeler: først med ”Tryllefløyten” i Beijing, deretter med ”La Fanciulla del West” her i Bjørvika. Hvordan lar dette seg gjøre?

Det er nok mindre oppsiktsvekkende enn det kan virke. 

Gjennom de seneste ti-årene er internasjonal operaverden i stadig sterkere grad blitt preget av utveksling og samarbeid. Hovedgrunnen er selvsagt de høye kostnadene som en fullverdig oppsetning nesten alltid innebærer. Én form er samproduksjoner, der to eller flere operahus går sammen om et prosjekt. En annen er utleie, der en allerede ferdigprodusert opera fra ett hus tillates oppført ved andre. Og selv om økonomisk nødvendighet er drivkraften, er årsaken jo at opera er en internasjonal kunstart, som ikke bare tåler men egentlig også fordrer samvirke - på tvers av alle grenser. Resultatet er både kunstnerisk mangfold og høy produktivitet. Og slik kan det altså også noen ganger bli mulig å gjøre seg gjeldende under flere himmelstrøk på samme tid – .

”La Fanciulla” er skrevet av en italiener og synges på italiensk, men handlingen er lagt til Amerika. Vår oppsetning er en leieproduksjon fra operaen i Antwerpen, og regissøren er kanadier, mens dirigenten her hos oss er newyorker, og solistene er fra flere kontinenter. Og da vår nye – skotske – operasjef skulle forme sin første sesong, var dette en av de første brikkene han la på plass. Han hadde lenge båret Robert Carsons versjon av Puccini-klassikeren med seg i bevisstheten, etter å ha sett den ved førsteoppførelsen, og nå fikk han sjansen til å la den gjenopplive – under helt nye omstendigheter, for et norsk publikum. 
Men nettopp fordi han var så sikker på hva vi skulle få, og ikke minst fordi han fikk Carsen til å komme og sikre denne Oslo-utgaven, kunne operasjefen selv forfølge et parallelt prosjekt. 

Dette prosjektet har et utspring i en gjensidig nysgjerrighet hos ledelsen ved to av verdens mest moderne operahus - vårt her i Bjørvika og kinesernes fantastiske National Centre for the Performing Arts (NCPA), eller ”Egget”, i Beijing. Formidleren var operasjefen i Hong Kong, som ønsket seg vår operasjef som regissør for sin nye oppsetning av ”Tryllefløyten”, og som svært gjerne ville realisere den som en samproduksjon mellom våre tre hus. Og slik ble det: en skotte fra Norge setter opp en tysk opera – på tysk – med en finsk dirigent og solister fra fire verdensdeler, for et kinesisk publikum. 

Når så denne oppsetningen kommer hjem hit, i 2011, vil publikum her i Norge få oppleve et unikt univers. Det er resultatet av samarbeidet mellom vår ”hjemlige” regissør og en av Kinas ledende scenografer, Gao Guangjian.

Og dette er hva samproduksjoner ideelt sett handler om: en ferd inn i nytt terreng, der møtet mellom kunstnere gjør at grenser kan overskrides og ens eget liv og velkjente verker fremstår i nytt og originalt lys. 

For oss som nå utgjør ledelsen ved Den Norske Opera & Ballett, har en dialog med Kina og kinesiske kunstnere allerede lenge stått høyt på dagsorden. For den som skal orientere seg i den verden vi er på vei inn i er dette en selvfølge.

Med ”Tryllefløyten” er den dialogen i gang, litt raskere enn vi hadde turd håpe på. Og i salen under premieren i Beijing satt også vår ballettsjef Espen Giljane, som var blitt invitert til en liten rundreise av kinesiske kolleger – kan hende kommer han hjem med gjestespillplaner i kofferten. Gjestespillet er jo den eldste og mest hevdvundne formen for utveksling over landegrensene.

Tom Remlov
Administrerende direktør