Vår historie

November/desember 2010

I slutten av oktober kom boka mange av våre publikummere har ventet på: ”Norges opera- og balletthistorie”. Dette er faktisk den første fullstendige fremstilling av våre to kunstarters historie i Norge, og redaktør Arvid O. Vollsnes og forlegger Jon Otterbeck har lykkes i sitt forsett med å vise hvordan operaen og balletten langsomt, meget langsomt fant sin plass i norsk samfunnsliv.  Utgivelsen skulle opprinnelig skjedd samtidig med åpningen av vårt nye hus, som en ytterligere understreking av hvilken milepæl vi dermed passerte. Men det har vært riktig å ta seg tid: Dette er blitt et praktverk som vil få et langt liv.

Gjennom to innledende kapitler gis det en overordnet innføring i ballett- og operakunstens respektive utvikling og egenart. Dermed settes den påfølgende historieskriving inn i sitt rette perspektiv, samtidig som også den helt uinnvidde leser får ”koplet seg på”. I et nøtteskall forteller dette om hvilken status våre kunstarter har hatt og fortsatt må sies å ha her i landet: vi kan ikke ta deres plass for gitt i en kultur der de beviselig ikke har sitt opphav. Skal ballett og opera ha et liv i det moderne Norge må de gjøres tilgjengelige for alle, og det er nettopp denne boka et flott bidrag til.

Nå skal det vedgås at boka er stor, ja, nesten uhåndterlig. Men det tror jeg den måtte bli, etter som illustrasjonsmaterialet er så viktig. Når det handler om mangfoldige kunstarter som våre, er det ikke nok med portrettfotografier og en og annen faksimile av et partitur. Her dreier det seg om å yte både iscenesettelser og koreografiske komposisjoner rettferdighet, og også om hele bylandskap og praktfulle bygninger og interiører – og slikt krever fullformat. For egen del falt jeg f. eks. i staver over bildet av det intrikate undermaskineriet i et scenehus fra 1700-tallet, der kombinasjonen av trinser, taljer og trosser var mer komplisert enn datidens høyteknologiske seilskuter – på samme måte som vi i dag bebor et hus som er mer avansert i sin teknikk enn en oljeplattform! 

Samtidig gjør redaktøren det klart at dette ikke er noe leksikon. Men dokumentasjonen er likevel imponerende. Og når vi kommer frem til det som kan kalles moderne tid, byr forfatterne på inngående beskrivelser og vurderinger av både utøvere og oppsetninger. Det setter vår virksomhet i dag i en sammenheng vi både fortjener og trenger, og vil gi den aktive leser muligheten til å måle våre ytelser mot tradisjonen vi vokser ut av. 
Og selv om forløpet frem til den historiske beslutning om et nasjonalt operahus med plassering i Bjørvika er blitt beskrevet i så mange slags versjoner de siste årene, er den beretningen som her gis den mest utfyllende jeg har lest – som seg hør og bør en bok som nok vil bli stående som den eneste i sitt slag i flere ti-år fremover.

I tillegg til historiefortellingen er det gitt plass til mer personlige bidrag. Det er som om redaktøren har villet understreke at dette handler om kunst, dvs opplevelse, og at disse kunstartene hører øyeblikket til og bare kan sikres et liv for ettertiden gjennom subjektive beretninger. I så måte er forfatteren, komponisten og musikeren Ketil Bjørnstads vitnesbyrd fra sin oppvekst med operaen på Youngstorget et herlig – ja, dokument. Operaen er et sted ”der man i overveldende grad kan bli berørt og bergtatt,” og der vi i de beste stunder blir som barn igjen, skriver han, og konkluderer: ”Kanskje nettopp derfor finnes det aldri noe entydig operapublikum.” Det er en overbevisning som gjennomsyrer hele boka.

Årets to siste premierer her hos oss er blant våre to kunstarters store klassikere: Nøtteknekkeren er sannsynligvis verdens mest oppførte ballett, og Eugen Onegin er et musikalsk og litterært hovedverk innen operarepertoaret. Men i tillegg er de begge komponert av Tsjaikovskij, og ble uroppført med knappe ti års mellomrom. Hvordan stod det til med balletten og operaen her i landet på samme tid – gjennom 1880-tallet? Med ”Norges opera- og balletthistorie” er dét blitt lett å ta rede på. 

Og slik tror jeg denne boka best kan brukes. Den skal ikke leses fra perm til perm. Den skal øses av som en kilde. La den bli årets julegave – den er å få i vår utmerkede butikk!

Tom Remlov
Administrerende direktør