Verker underveis

I samarbeid med Norsk Komponistforening og med generøs økonomisk bistand fra Anders Jahres Humanitære stiftelse, har Den Norske Opera & Ballett etablert et program for utprøving og utvikling av nye verker innen våre kunstarter. Vi kaller det Verker underveis, og etter at vi kom i gang på senhøsten i fjor, gir den interessen og aktiviteten programmet allerede nå har generert, stor grunn til optimisme.

Mai 2011

Som nasjonal institusjon har DNO&B selvfølgelig et ansvar for å stille ressurser til rådighet for nålevende komponister og deres samarbeidende librettister og koreografer. Vi er et musikkhus og må jo derfor være en hjemstavn for de som skaper musikken. Men jeg innrømmer gjerne at et hovedmotiv for denne satsningen også må kalles egeninteresse: skal vi bevare en relevans for vårt publikum og tas på alvor som aktør i det norske samfunnet, må vi ha en åpen linje til de kunstnerne som vil og kan fortelle vår tids historier.

Men hvorfor et eget program for utprøving - vil det ikke være tilstrekkelig å sørge for at et rimelig antall nye verker fikk plass på våre respektive kompaniers repertoar? Jo - gitt at tilfanget av slike verker var stort nok, slik at vi kunne velge med visshet om at kvaliteten holdt det mål vårt publikum - og våre utøvere - fortjener. Slik er det imidlertid ikke, og det ville da også vært et rent under om det var situasjonen: slik er det heller ikke i mye større kulturer enn vår.

Realiteten er jo at alle våre tre kunstarter er både ressurskrevende og komplekse. Derfor er det dyrt å feile. Og aller dyrest er det for de skapende kunstnerne selv, som kan komme til å bruke år av sitt liv på prosjekter som så viser seg ikke å være liv laga. Det kan selvsagt også skje en forfatter eller en maler, men han eller hun er ikke avhengig av et helt orkester eller et stort teatermaskineri for å forsikre seg om bærekraften og kvaliteten - egenarten - i sitt materiale. Dermed blir det viktig å prøve ut ideer, både for kunstneren og for oss. Og vår oppgave er å stille det nødvendige verktøy til rådighet. Vi har et helt hus, med tre scener og mange prøvelokaler. Vi har musikere, sangere og dansere, og landets fremste fagfolk innen alle de andre profesjonene en komponist må samspille med for å realisere et musikalsk verk for scenen. 

Egentlig er dette å sammenligne med vitenskapens grunnforskning. Skal noe nytt oppdages, må det forskes. Og før det nye kan gjøres allment tilgjengelig må det testes. Og som i vitenskapen er det et like gyldig resultat å konkludere med at noe ikke skal produseres. Den friheten skal våre trygge rammer sikre.

De mange prosjektene vi har fått inn i vår første vurderingsrunde med Verker underveis understreker med all ønskelig tydelighet dette perspektivet. Ideene spenner fra et musikkdramatisk rom strukturert rundt en enorm pendel, til en naturlydkomposisjon for ballett med utgangspunkt i Katnosa langt inne i Nordmarka, og fra en populærkulturell opera med titten ”Mezzosopranos” til et moderne oratorium som ønskes realisert som scenisk drama. Totalt er det over 40 i tallet, inkludert forslag til rene orkesterverk, og vi inviteres for størstedelen ut i virkelig nytt terreng. Bokstavelig talt.

Mest oppmuntrende er det likevel å få bekreftet hvilken livskraft det er i våre kunstarter. De oppfattes jo av mange som tradisjonstunge, og det meste av vårt standardrepertoar har sitt opphav flere hundreår tilbake. Men å dømme etter det engasjementet og all den originaliteten som Verker underveis allerede har fremkalt, hører både operaen og balletten fremtiden til.

Tom Remlov
Administrerende direktør