CODA i Operaen

Tre urpremierer med dans om aldring, individualitet, dobbelthet og tid. Det er bare noen av ingrediensene når CODA Oslo International Dance Festival inntar Operaen.

I dag går startskuddet for CODA-festivalen 2015. Frem til 25. oktober byr festivalen, i samarbeid med Nasjonalballetten, på hele tre urpremierer under Operaens tak. 

I Nasjonalballettens storsatsning Back to the Future, er det duket for to spektakulære balletter signert koreograflegenden William Forsythe og en ny ballett av vår egen huskoreograf Alan Lucien Øyen. William Forsythe er koreografen som har tatt balletten inn i fremtiden. I hans verk utgjør lyd, lys, mørke, bevegelser og kulisser en ofte renskåren og rå helhet. Nasjonalballetten føler seg priviligert over å presentere hans One Flat Thing, reproduced og signaturverket Steptext. Forsythe har også inspirert Alan Lucien Øyen, som står for kveldens urpremiere. Tid, forventninger, nostalgi og en tidsreise er stikkordene i Back to the Future. Her rammes scenen inn av massive trevegger og lys som flommer gjennom høye dører. Hans tidsballett får sin urpremiere på fremtidsdatoen Marty McFly og Doc Brown reiser til i filmen Back to the Future II – 21. oktober 2015. Nå er vi her — fremtiden er kommet — hvor skal vi nå, lurer Øyen på.  

I Use My Body While It's still Young gjeninntar eldre dansere scenen. Forestillingen er et samarbeid mellom Hege Haagenrud og Rebekka Karijord. Karijords sang og video med Siv Ander i hovedrollen, ga inspirasjon til en helaftens forestilling der Haagenrud på sin måte utforsker emnet alderdom videre. I Use my Body while it's still Young omdefinerer Haagenrud vår tids besettelse av det nåtidige, synliggjort i dyrkingen av ungdommen og enkeltmenneskets ønske om å fjerne fysiske spor av alder. Med seg har hun fire dansere i alderen 65–79. 

Double Bill er et todelt program om individualitet og dobbelthet. MAN – i betydningen mann og menneske – er et prosjekt i krysningspunktet mellom to kulturer. Gjennom alvor og absurd humor skildrer MAN enkeltmenneskets kamp for indre balanse. MAN utspiller seg som en dialog mellom koreograf Sølvi Edvardsen og danser Sudesh Adhana, i tett samarbeid med komponist og lysdesigner. Med MAN feirer også Sølvi Edvardsen sitt 35-års-jubileum som koreograf. Soloen Woman av den prisvinnende koreografen og danseren Daniel Proietto tar utgangspunkt i Virginia Woolfs essay “A Room of One’s Own” ("Et eget rom"). Hva om Shakespeare hadde en søster like begavet som han selv? Hun ville tatt sitt eget liv, foreslår Virginia Woolf, som selv valgte å ta sitt liv elleve år etter at hun skrev essayet om Shakespeares fiktive søster Judith. I soloen trekker Proietto paralleller mellom fortellingen om Judith og Woolfs eget liv.