Går det an å blunke sakte?

Ikke før Nasjonalballetten kommer hjem fra Paris med stjerneanmeldelser for sin Mesteraften med Jiří Kylián, setter de opp koreografens slow-motion-ballett – Last Touch First – på Scene 2. 

Nasjonalballetten har et helt eget forhold til Jiří Kylián – det var en helaften med nettopp hans koreografi som innbrakte kompaniet sterke anmeldelser under turneen til Paris nylig. En unison Paris-presse var uvanlig nok samstemt i sin begeistring. Fire av fem stjerner både i Financial Times og Le Figaro, og sitater som "briljant danset" og "de danser med en sjelden intensitet", ble de norske danserne til del.

I slow-motion-balletten Last Touch First møter publikum en helt annen Kylián. Tid og rom opphører når de seks danserne – tre kvinner, tre menn – inntar scenen i sine store rokokkoinspirerte kostymer. «De har ikke navn, men identiteter har de. Mye har skjedd mellom disse karakterene, mye har blitt undertrykket. Det er like før det eksploderer.» Det skrev The New York Times etter å ha sett Last Touch First.

I sakte film, med enorm kroppskontroll, gir Nasjonalballettens dansere karakterene liv. Blant dem er kompaniets markante solist Maiko Nishino, som i fransk presse ble kritikerrost for sin innsats i Paris. Tilbake i Oslo er hun klar for å vise en annen side av koreografen:

- Å danse i slow motion er utrolig krevende. Vi må til og med blunke sakte! 

Med seg har hun blant andre Christine Thomassen, Aarne Kristian Ruutu og Eugenie Skilnand, som danser til elektronisk musikk signert Kyliáns faste komponist Dirk Haubrich.

Norgespremiere, Last Touch First, 15. oktober kl. 19:30