8.–10. september

En kveld med Balanchine

Lurer du på hvorfor han kalles mesternes mester?

Intro

Du får oppleve fire verk av George Balanchine, fra det romantiske til det atletiske, til musikk av Tsjajkovskij og Stravinsky.

Se musikken, hør dansen

George Balanchine regnes som en pioner innen ballett, og den neoklassiske dansens far. Hans dans er musikk. Det er ingen handling i hans verk, men musikken og bevegelsene smelter sammen til ett. «See the music, hear the dance», sa mesterkoreografen selv.

«Briljant med Balanchine», mente Dagsavisen etter premieren høsten 2016. Aftenposten skrev: «De tre ballettene i Klassisk mesteraften er enormt estetisk tilfredsstillende» og slo fast at «Balanchine er fortsatt mesternes mester». Denne gangen står fire verk på programmet.

Serenader og styrkeprøver

Serenade er et av Balanchines signaturverk. Det er så vakkert, så vakkert, med elegante linjer, dansere i chiffon og fullt orkester som spiller Tsjajkovskijs Serenade for strykere i C-dur.

Vi viser duetten som anses som klimakset i den atletiske balletten Agon. Agon er gresk for styrkeprøve, og her er det presisjon og vitalitet som gjelder, til komplekse toner skapt spesielt for denne balletten av Stravinsky.

Balanchine skapte Tschaikovsky Pas de Deux for å vise frem akkurat hvor gode to av solistene i New York City Ballet var. Han var også inspirert av den nylig gjenoppdagede musikken som Tsjajkovskij skrev til Svanesjøen, men som senere forsvant. Nå er det Nasjonalballettens dansere sin tur.

Kvelden avsluttes med Tsjajkovskijs Orkestersuite nr. 3 i Theme and Variations. Den byr på noen av de mest intrikate ballettpartier som er skapt, og fremstår som en storslått klassisk feiring.

Etter tre forestillinger i Operaen, går turen til Stavanger konserthus 14. og 15. september.

  • Gratis introduksjon en time før forestilling
  • Koreografi George Balanchine ©The George Balanchine Trust
  • Musikk Peter Tsjajkovskij, Igor Stravinsky
  • Kostymer Barbara Karinska, Holly Hynes, Mikael Melby
  • Lysdesign Perry Silvey
  • Musikalsk ledelse Per Kristian Skalstad
  • Medvirkende Nasjonalballetten, Operaorkestret

Roller

Hovedroller

Trailer

Nasjonalballetten danser Balanchine
Yolanda Correa og Yoel Carreño i studio.

Serenade

Serenade

Koreografi George Balanchine ©The George Balanchine Trust
Musikk Peter Tsjajkovskij
Lysdesign Perry Silvey
Kostymer Barbara Karinska

Tschaikovsky Pas de Deux

Tschaikovsky Pas de Deux

Koreografi George Balanchine ©The George Balanchine Trust
Musikk Peter Tsjajkovskij
Kostymer Barbara Karinska
Lysdesign Perry Silvey

Agon pas de deux

Agon pas de deux

Koreografi George Balanchine ©The George Balanchine Trust
Musikk Igor Stravinsky
Lysdesign Perry Silvey

Theme and Variations

Theme and Variations

Koreografi George Balanchine ©The George Balanchine Trust 
Musikk Peter Tsjajkovskij 
Kostymer Holly Hynes, Mikael Melby
Lysdesign Perry Silvey

INTERVJU: YOLANDA CORREA

Teknikk som setter fri

Frihet og bevegelse. Det var det solist Yolanda Correa så første gang hun opplevde en ballett av Balanchine. Fortsatt gir hans koreografi henne følelsen av å fly.

Yolanda Correa og Yoel Carreño

— Det var faktisk en drøm som gikk i oppfyllelse. En av ballettmesterne fortalte meg at jeg skulle danse Tschaikovsky Pas de Deux med Yoel Carreño. Du kan kanskje forestille deg hvordan det var. Jeg var i corps de ballet – og så å få gjøre en slik pas de deux!

Yolanda Correa var 19 år gammel og en del av nasjonalballetten på Cuba. Tre-fire år tidligere hadde hun sett solistene i det samme -kompaniet danse balletten hun nå fikk gjøre.

— Nå kunne jeg virkelig kjenne hvordan det var å danse Balanchine, og det var den samme følelsen som første gang jeg så dans av ham, bare bedre. Det er veldig teknisk, men det gir samtidig følelsen av at du bryter noen mønstre. Du føler det nesten som om du flyr litt hele -tiden, sier hun.

— Det var revolusjonerende det han gjorde. Han forandret dynamikken, han forandret port-de-brasene (måten å føre armene på i ballett) og han forandret måten å danse på. For hans tid, var det ytterst moderne.

Ett år etter debuten med Balanchine, fikk Yolanda gjøre det som kalles codaen – eller finalen – på Theme and Variations i en internasjonal festival, før hun noen år senere endelig fikk danse hovedrollen og gjøre hele denne balletten.

— Vi fikk muligheten til å ha ballettsjefen på Cuba, Alicia Alonso, tilstede i studio. Theme and Variations ble kreert for henne og hun fortalte historier om hvordan den ble til. Hver dag kom Balanchine med nye utfordringer til henne og hver dag klarte hun det. Det er derfor den er så vanskelig å danse, selv i dag.

Samme morgen som dette intervjuet finner sted, har Yolanda lest om hvordan Alonso -opplevde det da denne balletten ble skapt, og at Balanchine egentlig ikke ønsket henne i rollen.

— Han kom med de hardeste kombinasjonene, og spurte: – så kan du gjøre dette? Og så sa hun: – ja, det kan jeg. Så kom han med noe enda vanskeligere, og sånn skulle det fortsette til hun en dag sa: – nei, det er for vanskelig, men det gjorde hun aldri. Hun ga aldri opp.

— Kanskje hun ikke var den typiske, vakre ballerinaen, men hun hadde den beste teknikken.

Fra Havanna til Oslo

Yolanda Correa gir heller ikke så lett opp. Hun er født inn i en fattig familie på Cuba, og drev med turn da hun ni år gammel fikk muligheten til å gå på ballettskole. Fem år senere kom hun som eneste jente fra sin landsdel inn på den nasjonale ballettskolen i Havanna. Konkurransen var hard i ballett-landet Cuba, der det sies at folk er lidenskapelig opptatt av de tre b-ene: boksing, baseball og ballett.

I starten lå hun langt etter de andre elevene, og hver dag trente hun til ti på kvelden for å komme på nivå med de andre. I dag er hun en av verdens beste -dansere, solist i -Nasjonalballetten og gjester store scener verden over. Hun har vunnet den høythengende Positano-prisen for «mest fremragende kvinnelige danser på den internasjonale scenen» og Tom Wilhelmsens stiftelses opera- og ballettpris. Fortsatt er Yoel Carreño hennes dansepartner.

— Partnerskapet er mye bedre nå. Han var en veldig god partner da også, men vi har begge utviklet oss og siden vi kjenner hverandre så mye bedre nå, kan vi slappe av litt mer og stole mer på hverandre. Vi prøver å legge til detaljer som gjør det enda bedre og å ta sjanser, bare nyte å være sammen på scenen og ha det gøy!

I sommer gjorde de Tschaikovsky Pas de Deux sammen under en galla i Paris.

— Jeg fikk inntrykk av at alle elsket det, særlig danserne som så det. De sa de ikke hadde sett slik dansing på lenge. Vi kombinerer den -cubanske teknikken med alt det vi har lært i Europa, og jeg tror det er det de liker.

Drømmer om en Balanchine-ballett

Snart går turen til Monaco der de skal danse på en stor festival, men først skal Balanchine-programmet danses både i Operaen og Stavanger konserthus. Yolanda og Yoel danser Theme and Variations på to av forestillingene i Oslo og en i Stavanger, mens de danser Tschaikovsky Pas de Deux på en av forestillingene i Oslo.

— Jeg har sett så mye frem til dette. Jeg ble rent lykkelig da jeg fikk høre at kompaniet skulle gjøre Theme and Variations første gangen (i 2016). Men så ble jeg skadet. Jeg prøvde alt jeg kunne å bli klar til premieren, og da jeg ikke ble det var jeg helt knust. Derfor ble jeg ekstra glad da Ingrid (ballettsjef Ingrid Lorentzen) sa den skulle tilbake. Denne gangen skulle jeg være klar!

Det er ikke bare bare å starte sesongen med en helaften med de teknisk krevende verkene av George Balanchine, og det har blitt fint lite sommerferie på Yolanda.

— Vi må være i form til balletter som dette, for ballettens del og for vår egen del. Ikke bare fordi du vil gjøre det bra, men også fordi du kan bli skadet hvis du ikke er ordentlig forberedt, sier hun.

Hun beskriver starten på sesongen som «wonderful». De startet arbeidet med ballettmester -Svetlana Ballester, også hun fra Cuba, og fortsatte med en av Balanchines tidligere ballerinaer, nemlig Colleen Neary.

— Det er virkelig en luksus for oss å ha henne her, og å få all denne informasjonen fra henne. Sammenlignet med da jeg først danset Balanchine, kan jeg nå jobbe mye mer med kvaliteten i bevegelsene.

— Vi har det så gøy i studio med Colleen. Hun pusher oss og vi gjør gjennomkjøringer av -ballettene hver eneste dag. Ja, hele kompaniet gjør det, og jeg tror hun ser hvordan alle gir sitt beste. Faktisk var hun såpass fornøyd med oss at hun ga oss fri på mandag.
Så nå er Yolanda helt klar og kan nesten ikke vente med å finne ut hva publikum synes om ballettene til Balanchine, men ferdig med -mesterkoreografen er hun ikke.

— Jeg drømmer om å gjøre Ballo della Regina. Den ble fremført på Cuba av en cubansk danser, og det er en av de vakreste ballettene jeg -noensinne har sett. Jeg håper vi kan sette
den opp en gang i fremtiden. Den er virkelig min drømmeballett!

 

Intervju: Colleen Neary

Balanchines budbærer

Han var en av verdens fremste koreografer, George Balanchine. Nå er Colleen Neary nok en gang i Bjørvika for å videreføre arven etter ham.

— Ettersom jeg selv jobbet med ham, har jeg en sterk personlig tilknytning til hvert enkelt av de stykkene som Nasjonalballetten nå setter opp, understreker Colleen Neary.

Hun har for fjerde gangen sagt ja til å ta turen til Oslo, for å innstudere verkene etter George Balanchine (1904-1983).Hun begynner med andre ord å bli godt kjent med Nasjonalballetten.

— Det at disse danserne behersker både klassisk og moderne dans, gjør dem veldig kompetente. Det er utrolig tilfredsstillende å følge dem slik på nært hold, se hvordan de utvikler seg og kan gjøre disse stykkene av Balanchine, selv om de aldri traff ham.

Colleen Neary kjente ham imidlertid godt, og har viet det meste av livet sitt til å bære arven etter ham videre. I 2016 innstuderte hun Serenade med Nasjonalballetten. Nå er hun også ansvarlig for Themes and Variations og pas de deux-en fra stykket Agon.

Og ja, hun har selv danset alle stykkene, ved ulike anledninger, og i ulike roller. Hun var solist i New York City Ballet i ti år, fra 1969 til 1979, under Balanchines ledelse. Mellom 1992 og 2002 var hun ballettmester ved Den Kongelige Ballett i København, før hun og hennes danske ektemann Aage Thordal-Christensen dro tilbake til USA og grunnla Los Angeles Ballet.

— Serenade er det første verket Balanchine koreograferte etter at han flyttet til USA i 1933. Den rommer alt som senere skulle særmerke Balanchines verk: frihet, fremragende kvinnelige dansere, stil og tempo, sa Nearey sist vi pratet med henne.

— Da han koreograferte dette stykket, til musikk av Tsjaikovskij, tok han utgangspunkt i det antallet mennesker han hadde i rommet til enhver tid. Den første dagen hadde han 17 kvinnelige dansere, og koreograferte den første delen av verket ut fra dem. Neste dag hadde han fem dansere til stedet, og koreograferte for dem. Dagen etter var det 15 dansere til stede... En mann kom gående inn i salen og ble koreografert inn. En kvinnelig danser kom for sent til prøven, og en kvinne som kommer sent inn på scenen, ble skrevet inn i stykket. En kvinnelig danser som besvimte og falt i gulvet, ble omdannet til en danser som faller mot gulvet.

Også da Neary selv danset i Serenade på 1973, gjorde Balanchine noen endringer.

– Vi holdt på i prøvesalen da hårtoppen til en av jentene løsnet, slik at håret hennes falt ned. Dermed ville han at alle vi tre solistene i akkurat denne delen skulle la håret falle på samme måte.

Neary understreker at Balanchine aldri ønsket å si for mye om verkene sine og hva de «handler» om.

— Men man ser for eksempel historien om en mann og kvinnene i livet hans, der de tre viktigste er kona, elskerinnen, og henne han aldri fikk. Én passerer, én blir værende hos ham, én er der, men likevel ikke.

Publikum får en pause etter Serenade og før neste stykke, og det kan nok kjennes godt. For pas de deux'en fra stykket Agon er virkelig sterke saker.

— Da Balanchine koreograferte den på slutten av 1950-tallet, opplevdes den som svært nyskapende og moderne. Det interessanter er at slik framstår den ennå. Mye er takket være Igor Stravinskijs musikk, som mange synes er utfordrende, sier Neary.

Men også dansen og stemningen er noe for seg selv. Balanchine begynte å jobbe med Agon i 1956. Samme året ble kona hans, ballettdanseren Tanaquil Le Clercq, syk. De var på turne og var akkurat da i København, hvor det ble konstatert at hun hadde fått polio. Etter hvert fikk hun tilbake det meste av førligheten i overkroppen, men forble lam i underkroppen og måtte tilbringe resten av livet i rullestol.

Det er ikke vanskelig å tenke seg at Balanchines erfaringer fra denne tiden har preget Agon. Det er bare å se på nettopp pas de deux'en, hvordan den mannlige danseren forsiktig tar kvinnens fot og setter den på gulvet.
— Men samtidig ser du hvordan hun på mange måter har en avstand til mannen. Dette er ingen glad og romantisk dans, fylt av nærhet. Alt handler om det fysiske, om kroppen.

Det neste stykket ut i kveldens program, Tschaikovsky Pas de Deux, har blitt kalt en 8-minutters oppvisning i bravour og teknikk. Tsaikovskij komponerte den til 3. akten i Svanesjøen, men den forsvant snart ut av nye versjoner av stykket. Men så fikk Balanchine høre den, og skapte pas de deux'en som skulle bli selve signaturen til New York City Ballet.

— Hele dette stykket handler om fart og musikalitet. Det er et svært krevende stykke, rent teknisk, men samtidig er dansen så fri, påpeker Neary.

Og nettopp det å mestre ikke bare bevegelsene, men musikaliteten som sådan, er et budskap hun tar med seg hver gang hun møter nye dansere. De må kunne forstå og formidle det poetiske og emosjonelle i balletten. Og dette må være der fra start. Det nytter ikke å legge det inn mot slutten av innstuderingen, mener Neary.

Også denne gangen avsluttes Balanchine-kvelden med den overjordisk vakre Theme and Variations, også den til musikk av Tsjaikovskij. Den sies å være Balanchines hommage til Marius Petipa, den russiske ballettens far. Han skapte den for American Ballet Theatre i 1947, og er elsket av de fremste ballettkompaniene, ettersom den er så estetisk utsøkt, og samtidig teknisk utfordrende.

— Denne kvelden byr altså på fire verk som er alle veldig ulike, fra ulike tidsepoker, og med ulike stemninger. Slik får Nasjonalballetten vist fram alle aspekter ved Balanchine og hans livsverk, og det er fantastisk, sier Neary.

 

 

Forestillingsdatoer

Ferdigspilt

  • Scene
    :
    Hovedscenen
  • Pris
    :
    100 - 595 NOK
  • /
    2 pauser

september 2017

Ferdigspilt
Ferdigspilt
Ferdigspilt