Don Pasquale

Intro

  • / 1 intermission
  • / Main House / Opera

Young woman wanted. After the premiere of Don Pasquale in 1843 Donizetti was praised for his ability to capture the essence of the opera buffa genre and the opera thereby set out on its voyage of triumph throughout Europe. This piece is still considered his most refined and popular work. 

When Don Pasquale fails to convince his nephew and heir Ernesto to marry money instead of his beloved Norina, he decides to find a bride for himself and produce an heir, thereby depriving his nephew of an inheritance. Ernesto’s friend, Doctor Malatesta, hatches a plan that will prevent the old gentleman from finding a wife. The result is comic opera at its most elegant with Donizetti’s brilliant score. 

«By bringing a young person to see this production at the Opera, you will give them a memory for a lifetime. Comic opera at its best,», was the opinion of the Norwegian newspaper Aftenposten’s critic after having seen the production in 2009.

 

    Characters

    Synopsis

    First act

    The elderly, rich bachelor Don Pasquale has attempted in vain topersuade his sole heir, his nephew Ernesto, to marry the lady DonPasquale has picked out for him. Ernesto is instead devoted to Norina,who Don Pasquale considers to be unsuitable for marriage. As an actof revenge, Don Pasquale has decided that he will get married instead,thus disinheriting Ernesto.

    To launch his marriage plans Don Pasquale has allied himselfwith Doctor Malatesta (a close friend of Ernesto's) and asked him tofind him a suitable and above all refined wife. Malatesta arrives andannounces that his mission has been accomplished. Pasquale is overjoyed,particularly when hearing that the candidate is Malatesta's ownsister, who has spent her life in a convent.

    Pasquale allows Ernesto one last chance to comply with hiswishes, but when Ernesto again refuses Pasquale reveals his plansto marry and evicts his nephew. Now disinherited, Ernesto realizeshe cannot offer Norina a life in poverty and writes a farewell letter tohis love. Embittered by his friend Malatesta's apparent betrayal, heprepares to leave town, the country and – for that matter – the world.Malatesta goes to Norina and explains his secret plan: Norinais to play the role of Malatesta's sister Sofronia, and with Malatesta'scousin Carlotto acting as a notary she will pretend to marry Don Pasquale.Norina is dismayed by Ernesto's farewell letter, but Malatestareassures her that his plan is designed to help both her and her belovedErnesto. Norina consents to play her part in the conspiracy.

    Second act

    Don Pasquale is smitten by his modest and submissive wife-to-be, andspeedily the «marriage contract» is written and signed, whereby Pasqualebequeaths his fortune and estate to «Sofronia». The «notary»Carlotto comes close to singlehandedly undoing the plan, when hedemands the signature of yet another witness on the contract. Quiteconveniently, the unsuspecting Ernesto then arrives for a final farewell.Don Pasquale immediately recruits him as a witness, and slightlyconfused Ernesto signs.

    At the very moment the signature has been put to paper «Sofronia»changes from a self-effacing nun into a shrew. Ernesto now realizes whata wonderful plot his uncle is the victim of. Pasquale's «wife» declaresher intention to have the whole house refurbished and to sweeten herlife with all the luxury and entertainment that Don Pasquale's moneycan buy.

    Third act

    Dismayed, Pasquale examines the pile of bills surfacing in the wake ofhis new wife. She appears, dressed for a night out. When he demandsthat she stay home, she declares that her intention is to do preciselywhat she pleases, and what pleases her now is to go to the theatre.When he insists, she slaps him and leaves, conveniently «dropping» aletter on the way out. Pasquale reads the letter, which is an invitationto a tryst with a lover.

    Pasquale goes to Malatesta to tell him how his «sister» has transformedinto a monster. Pasquale proposes that they should watch theplanned tête-à-tête in the garden and then expose it to obtain compellingevidence.He intends to take his wife to court, but Malatestaproposes a rather more refined revenge, which will make it possible toavoid a public scandal. Pasquale starts to think that it would have beenbetter to allow Ernesto to marry Norina, which Malatesta notices.The two spies find «Sofronia», but are unable to identify the mysteriouslover serenading her. They point out the facts to her – the letter,meeting the unknown lover – but she denies everything. Malatestawarns her that the house will soon have a new resident – Ernesto'swife Norina. «Sofronia» pretends to be upset at this attack on herposition as the mistress of the house, swearing that she would departinstantly if something like this were to happen. She would neverthelesslike to see this Norina first. Pasquale cannot wait to ask Ernesto,who conveniently has appeared, to fetch Norina. Ernesto does nothave a long way to go...

    Biografier

    Patrick Fournillier, Musikalsk ledelse

    Patrick Fournillier er høyt ansett som spesialist på det franske repertoaret, og gjester jevnlig de viktigste operahusene i Europa og USA. Hans tallrike produksjoner inkluderer Lucia di Lammermoor,Semiramide og Carmen ved Deutsche Oper Berlin; Karmelittsøstrene og Carmen i Oslo; Aida i Amsterdam; Cyrano de Bergerac ved Teatroalla Scala i Milano og San Francisco Opera; Manon Lescaut ved BerlinStaatsoper og Opera de Nice; Faust ved Opernhaus Zurich; Chérubinved Opéra de Montecarlo, og Les Contes d’Hoffmann ved Metropolitan Opera i New York. Blant hans senere oppdrag kan nevnes: Werther ved Bayerische Staatsoper; La Damnation de Faust ved Dresden Semperoper;Iphigénie en Tauride og Thaïs i Valencia; I Pagliacci og Adriana Lecouvreur i Firenze; Cyrano i Paris og Valencia; Turandot, Lucia diLammermoor, Carmen, La Traviata og Manon ved Staatstheater in Stuttgart; Le Nozze di Figaro ved Washington Opera; Rigoletto og LaTraviata i Torino; Turandot og Manon i Warsawa. På kalenderen fremover står blant annet Carmen og Les Pecheures des perles ved Opernhaus Zurich, og Les contes d'Hoffmann i San Francisco.

    François De Carpentries, Regissør

    François De Carpentries har sin bakgrunn innen musikkdramatikk og teater fra Brussel. Han har komponert musikk og skrevet en rekke skuespill. Fra 1990 til 2005 var han tilknyttet La Monnaie-operaen i Brussel som regiassistent. Han har også vært ansvarig for en rekke gjenoppsetninger ved Covent Garden, Liceu i Barcelona, Teatro Reali Madrid, Chatelet de Paris og Teatro Reggio Torino. Som regissørarbeider han jevnlig ved operahusene i Brussel, Lyon, Strasbourg,Nancy, Metz, Reims, Rouen, Montpellier, Antwerpen, Toronto ogOslo. Han har spesialisert seg på opera buffa-sjangeren med verkersom Rossinis La Cenerentola, Barberen i Sevilla, Donizettis Don Pasqualeog Mozarts Cosi fan tutte. De senere årene har han konsentrert seg mer og mer om de dramatiske operaverkene som Lucia di Lammermoor,hvor han også ble tildelt pris i 2007 og 2008 for beste regi i Tyskland, La Bohéme, Madama Butterfly, Lakmé, Carmen, Idomeneo,Don Carlo og Aïda. De siste fem årene har han, i tillegg til å regissere,også lysdesignet sine egne sceneproduksjoner, skrevet nye dialoger til flere oppsetninger og iscenesatt en forestilling om og med Mozartkalt Requiem pour une Nuit. Han har også regissert en produksjonav Verdis Rigoletto, Händels Rinaldo, musikalen Hairspray, Madama Pompadour, og skal også gjøre Boris Vians samtidsopera The Empire Builders. Han har tidligere gjestet Nasjonaloperaen om regissør foroppsetningen Barberen i Sevilla.

    Karine Van Hercke,Scenografi og kostymedesign

    Karine Van Hercke er dramaturg og musikkviter, og fra 1995 til 2003 ledet hun Opera-studioet ved La Monnaie-operaen i Brussel. I dager hun kunstnerisk rådgiver og dramaturg ved Nouveau Studio del'Opéra i Lyon, og direktør for Cifas – det internasjonale utdannelsessentret for kunst. Parallelt lager hun egne produksjoner, ofte i samarbeid med regissøren François De Carpentries. Hun arbeider for tiden også med sin neste bokutgivelse under tittelen Western Myths in Opera. Karine Van Hercke og François De Carpentries arbeidersom et fast team og har sammen skapt oppsiktsvekkende produksjonerav blant annet Così fan tutte, Tryllefløyten, Lo Frate’nnamoratoog Don Pasquale ved flere europeiske operahus. De seneste årene har hun scenografert og vært kostymedesigner for Madama Butterfly,Tryllefløyten, Aïda og Carmen ved Belgian Open Air Opera Festival,La Bohéme, Lucia de Lammermoor, Die Verkaufte Braut og Don Carloved opera-husene i Krefeld og Mönchengladbach, samt Idomeneo ved Opéra National du Rhin og Canadian Opera Company. Hun har vært scenograf og kostymedesigner for Viva la Mamma ved Rouen Opera,Rigoletto i Limoges og Reims og musikalen Hairspray og Madama Pompadour for operahuset i Coburg. Hun hadde ansvaret for kostymer ogscenografi i Nasjonaloperaens siste oppsetning Barberen i Sevilla.

    Emmanuel Clolus,Scenograf

    Emmanuel Clolus har lang erfaring innen både teater og opera, blant annet i samarbeid med Stanislas Norday i stykker av Pier Paolo Pasolini.Innen operagenren har han i Avignon designet scenografien til Schönbergs Pierrot Lunaire og til Stravinskys Nattergalen i Nordayoppsetningermed Pierre Boulez som dirigent. Videre har han hatt scenografien til Tre søstre av Peter Eötvös for operaen i Utrecht, LeBalcon av Peter Eötvos i Aix-en-Provence og Don Pasquale og Così fantutte i Brussel med Francois De Carpentries og Karine Van Hercke. For National Reisopera (Nederland) designet han Ligetis Le grandmacabre. I forbindelse med Ruhr-triennalen 2003 hadde han scenografientil Honeggers Jeanne d’Arc på bålet.

    Jorge Jara, Kostymedesign

    Jorge Jara er født i Santiago de Chile der han fullførte sine arkitektstudier. Etter 1975 har han arbeidet som kostymedesigner i film, teaterog musikkteater. Ved Salzburg-festivalen har han skapt kostymer til Claus Peymanns Leonce og Lena, Thomas Bernhardts Teatermakeren,George Taboris Othello, Andrea Breths Nattasylet, samt Spillet om en hver. Jorge Jara er internasjonalt etterspurt innen operaverdenen,og han har bl.a. gjestet Amsterdam, Brussel, Wien, Leipzig, Dresden,Berlin, Bayreuth, Stuttgart, Zürich, Lyon, Barcelona, Tokyo og Sydney.Han har designet kostymer til produksjoner av Luc Bondy, Nikolaus Lehnhoff, Peter Mussbach, Guy Joosten, Pierre Audi. For DeutscheStaatsoper Berlin har han samarbeidet med Nicolas Brieger, og med Philippe Sireuil i Lyon og Brussel. For Den Norske Opera & Ballett har han tidligere laget kostymene til Barabbas og Fidelio. Nylig har han laget kostymer til Romeo et Juliette ved Metropolitan Opera i NewYork, tre operaer i Genève og La Bohème i Zürich.

    Emmanuel Clolus,Scenograf

    Emmanuel Clolus har lang erfaring innen både teater og opera, blant annet i samarbeid med Stanislas Norday i stykker av Pier Paolo Pasolini.Innen operagenren har han i Avignon designet scenografien til Schönbergs Pierrot Lunaire og til Stravinskys Nattergalen i Nordayoppsetningermed Pierre Boulez som dirigent. Videre har han hatt scenografien til Tre søstre av Peter Eötvös for operaen i Utrecht, LeBalcon av Peter Eötvos i Aix-en-Provence og Don Pasquale og Così fantutte i Brussel med Francois De Carpentries og Karine Van Hercke. For National Reisopera (Nederland) designet han Ligetis Le grandmacabre. I forbindelse med Ruhr-triennalen 2003 hadde han scenografientil Honeggers Jeanne d’Arc på bålet.

    Gretar Sveinbjørnsson, Lysdesign

    Gretar Sveinbjørnsson har vært fast ansatt ved Den Norske Opera & Ballett siden 1974, de siste årene som lysmester og lysdesigner. Han har også jobbet for Operaen i Kristiansund og Ringsakeroperaen, Oslo Sommeropera, Statens Operahøgskole, Maihaugen på Lillehammer ogden islandske operaen. Han har gjort lysdesignet på store oppsetninger for DNO&B, bl.a. Carmen, Rigoletto, Tiggerstudenten, Jeppe, Bárgiduvvon Bálgá, Flaggermusen, Don Pasquale, Julius Cæsar, Rebekka,Pollicino og Forhekset – med tryllestav i Operaen.