September 21 –October 15

AN EVENING WITH LEÓN & LIGHTFOOT

May we invite you to a peculiar evening at the Oslo Opera House?

Completed

Intro

León and Lightfoot are back! The weird and wonderful world of the two choreographers has fascinated Norwegian audiences, and The Norwegian National Ballet will now perform three of the duo’s ballets – two of which will be performed in Norway for the first time.

Playful, humorous and absurd are words that come up time and again in descriptions of Sol León and Paul Lightfoot’s dance. With their characteristic, at times Chaplin-like style, they pull emotional strings. Behind the wild abandon is technique of steel, but as an audience member you are free to create your own stories from the events on stage. There is no single, specific story here – but be prepared to be transported to unique and special worlds.

Paul Lightfoot has described their signature ballet Sad Case as “a tsunami of energy,” and the piece will now be performed in Norway for the first time. Here, we meet five searching characters who perform to Mexican mambo music. The performance is funny and peculiar in an unmistakably León and Lightfoot way.

In Sleight of Hand, the choreographic duo take a step towards the theatrical, inviting the audience into a mystical and dramatic universe consisting of eight dancers, two monumental figures and the interplay of light and shadow.

Both the Norwegian premiere of Sleight of Hand and the evening’s last ballet are performed to Philip Glass’s insistent, beautiful music. In Same Difference we meet seven cunning characters who occupy a dark, surreal world. “Here, The Norwegian National Ballet show how unexpected combinations of music and environment can achieve great comic effects,” wrote Vårt Land when the ballet entertained the audience in 2012.

The Norwegian National Ballet now has 13 works by the choreographic duo in its repertoire.

Saturdance 17 September, 13.00 in the Opera Foyer
Free introduction one hour before the performance

This program is a co-production between The Netherlands Dans Theater and Den Norske Opera & Ballett


SAD CASE
Choreography, set design and costumes Sol León and Paul Lightfoot
Music Perez Prado, Alberto Domínguez, Ernesto Lecuona, Ray Barretto, Trio Los Panchos
Lighting design Tom Bevoort


SLEIGHT OF HAND
Choreography, set design and costumes Sol León and Paul Lightfoot
Music Philip Glass
Lighting design Tom Bevoort


SAME DIFFERENCE
Choreography, set design and costumes Sol León and Paul Lightfoot
Music Philip Glass
Lighting design Tom Bevoort

Fra sceneprøve. Musikk av Philip Glass, spilt av Wiens kringkastingsorkester med Dennis Russell Davies som dirigent. Takk til Orange Mountain Music for bruk.

DOBBEL DANSEHISTORIE

De har skrevet historie i Norge. Nå er Sol León og Paul Lightfoot tilbake.

HØSTEN 2005 sto folk i kø utenfor Operaen på Youngstorget, og det var ikke for å høre Plácido Domingo – nei, det var for å se moderne dans. Forestillingen 4 x Lightfoot & Léon ble en begivenhet; aldri før hadde Operaen opplevd større interesse rundt en moderne ballettforestilling. Det overrasket alle, danserne, ballettsjefen og koreografene (kanskje til og med publikum, som lurte på hvorfor de ikke hadde begynt å elske moderne ballett før?).

«Det er bare å beine avgårde», skrev Aftenposten Aften. «Med denne forestillingen tar Nasjonalballetten et stort sprang rett inn i vår egen tid», mente Dagbladet. «Se den», oppfordret Dagsavisen.
Siden suksessen har Sol León og Paul Lightfoot jevnlig kommet tilbake til Oslo. De er rett og slett blitt det vi liker å kalle norgesvenner – og Nasjonalballetten er blitt det kompaniet utenom Nederlands Dans Theater som har danset flest av duoens verk.
Elleve balletter har det blitt, pluss høstens to norgespremierer:  Sad Case og Sleight of Hand. De vises i kombinasjon med Same
Difference, som er et gjensyn fra 2012.

ALLE VÅRE VERK har sin egen historie, de beskriver et eget sted, en egen tid. Men når du setter dem sammen på nye måter, endrer de seg, sier Paul Lightfoot. I fjor feiret duoen 25-årsjubileum som koreografer. De gikk da gjennom sin egen verksliste for å plukke ut noen milepæler til jubileumsforestillingen. En av ballettene de plukket ut, var Sad Case. Hvor i alle dager var León og Lightfoot da de i 1998 skapte den?

Sad Case beskriver en lykkelig tid, forteller Sol og smiler. – Vi opplevde suksess som dansere og i økende grad som koreografer, jeg var seks måneder gravid og enorm! Balletten er som en eksplosjon av hormoner.

Av alle ting danses den til meksikansk mambo. Hvorfor? Jo, fordi musikken måtte være glad, og fordi barnet Sol bar, ble unnfanget i Mexico. Så klart!
Sad Case er et av våre mest tilfredsstillende verk, rent fysisk. Da vi skapte den, ble vi neandertalere, sier Paul. – Da mener jeg ikke bare i form av kroppens språk, men også i form av de primitive instinktene som vekkes når man skal få barn: «Hva er dette nye livet?»

OG DERMED befinner vi oss midt i en uunngåelig del av fortellingen om Sol León og Paul Lightfoot: at de møttes som dansere i Nederlands Dans Theater. At hun kom fra Spania, han fra England, og de kunne ikke hverandres språk, men at dansen ble deres felles språk. At de ble et par, at de fikk kunstnerisk suksess og sammen fikk en datter – Saura, som nå er 18 år gammel. At de etter rundt 20 år valgte å gå hver til sitt, men likevel forble en koreografduo.
Det er kortversjonen.
Ja, pluss at de i 2011 og 2012 ble utpekt til henholdsvis kunstnerisk leder (han) og kunstnerisk rådgiver (hun) for Nederlands Dans Theater, men like fullt fortsetter å skape dans.

– Ballettene våre er som en minnebank, sier Paul. – Jeg husker ikke årstall, men når jeg tenker på en ballett, vet jeg nøyaktig hvor i livet jeg var da vi skapte den. Ballettene blir som en kunstnerisk reise – i vårt profesjonelle virke, men også i følelsene jeg hadde.

SLEIGHT OF HAND er tittel på kveldens andre norgespremiere. De to ruvende figurene bakerst på scenen beskrives som figurer fra fortiden, mens det som skjer foran på scenen er nå. Vi er vitne til et magisk kortspill, der hjerterdame, sparkonge, ruterknekt og så videre, er bundet sammen som i et spindelvev. Men hvem tiltrekker hvem, og hvem bryter ut?

– Balletten er en lek med illusjoner, der perspektivet stadig endres. Den ser kanskje mørk ut, men den er faktisk ikke det. Vi hadde det veldig gøy da vi skapte den, sier Paul.

– Saura kaller den Harry Potter-balletten vår, smiler Sol.

Kveldens tredje ballett er Same Difference, som duoen kaller sin mest absurde ballett. Sol beskriver den som en psykologisk ballett, som viser hvordan egoer brytes ned:
– Den er ingen enkel ballett. Det finnes få kompanier som kan gjøre den – danserne må være villig til å jobbe psykologisk. Den viser en kamp mellom karakterene om å snakke fortest, høyest. Det skaper en forferdelig dynamikk, men harmoni kan kun springe ut av kaos, sier hun.
Kaos til tross:
– Vi ler alltid masse når vi jobber med denne i studio, akkurat som da vi skapte Sad Case, sier Paul.
– Begge disse ballettene var et dytt i absurd retning. Men der Sad Case ble skapt i et år med veldig positiv energi, samler Same Difference konflikt, kaos og humor i ett stykke, sier han.

MANGE SOM har sett noen balletter av León og Lightfoot, vil peke på nettopp humoren. Energien. Diggbarheten. Men dansen er ikke skapt for underholdningens skyld:

– Jeg er ingen underholder, sier Sol. – Kunsten har et stort ansvar når samfunnet og politikken ikke klarer å kommunisere med folk.
Kunst skal gjøre noe med oss, mener hun – helst skal den få oss til å tenke over opplevelsen i flere dager.

– Jeg er ikke så opptatt av wow-faktoren og jeg tror ikke på kunst man kan se mens man spiser popcorn. Folk er heller ikke så enkle å glede med overflatiske balletter, og her i Norge vet dere hva god kunst er, mener hun.

De snakker om Munch og hans grunnleggende symbolikk – «kjærlighet, sex, sykdom og død», ifølge Paul – og kommer inn på hvordan erkjennelsen av alt vi opplever er avhengig av hvor vi er i livet.
– Da jeg besøkte Munchmuseet nå i sommer, så jeg en helt annen Munch enn sist jeg var der. Det var fordi jeg så kunsten hans i et annet lys, men også fordi jeg er annerledes nå, sier han.

Sol fortsetter tankespranget:
– Et forhold er egentlig et speil. Det du ser i den andre, er i virkeligheten deler av deg selv. Så tenk hva kunst kan gjøre! Tenk på hvilket speil Munch og Picasso kan tilby deg. De kan presentere deg som 25 år, som 35 år, og så videre. Det blir som en krystallkule – helt avhengig av hvordan du ser inn i den.

– Jeg er ikke så opptatt av wow-faktoren og jeg tror ikke på kunst man kan se mens man spiser popcorn. Folk er heller ikke så enkle å glede
med overflatiske balletter, og her i Norge vet dere hva god kunst er.

– DET VIRKER SOM OM DERE STREKKER dansen mot det ekstreme. Den er ekstremt fysisk, der danserne må bruke absolutt hele kroppen, og den kan være ekstremt morsom; dansere faller rett ned på ryggen, rumper beveger seg i takt …?

– Du må bruke deg hundre prosent, ja, sier hun.
– Og for å bruke helheten av kroppen, trengs kontroll. Ikke alle kan gjøre det, og du kan ikke gjøre det hvis du ikke er i kontakt med deg selv.
– Da vil du skade deg, sier han.

Hun gestikulerer; etterlikner en fyrstikk som dras slapt mot en fyrstikkeske.
– Det går ikke an å tenne en fyrstikk sånn – det må være kontakt. På samme måte kan du ikke danse litt. Kroppen er et instrument for å skape utvetydig energi.

Hun tar tak i hånda mi, først slapt, så skifter hun til full styrke, drar meg mot seg – jeg må bruke kraft for ikke å vippes av stolen.
Danserne beskriver gjerne det å jobbe med disse to koreografene som noe av det morsomste de gjør, men også noe av det mest krevende, og jeg forstår litt mer av hvorfor. Det går ikke an å jobbe med Lightfoot og León uten fullstendig nærvær, full konsentrasjon, og masser av kraft. Hver muskel må stå parat.  Også lattermuskelen.

SELV OM de nesten ikke bruker ord i studio, har de alltid beskrevet måten de arbeider på, som en dialog. Det er en uforutsigbar dialog – og en samtale som ikke ser ut til å kunne tømmes. Så hva skjer når de prater sammen? Litt av det samme. De lar hverandre snakke ferdig, men legger ikke skjul på det når de er uenige. De har utviklet ballettene sine i samme rom, ofte i samdans, likevel kan de beskrive dem ganske ulikt.

– Alle disse tre ballettene vipper på grensa til galskap, sier Paul en gang i løpet av intervjuet.
– Galskap? innvender Sol:
– Når jeg hører galskap, tenker jeg sykdom. Sad Case er hysterisk og morsom, fullstendig hormonell. Den er euforisk, en eksplosjon av energi. Sleight of Hand er kontrollert og seriøs, Same Difference er absurd. Men ingen av dem representerer galskap, sier hun.

De har ikke valgt verdens enkleste arbeidsmåte: det å jobbe sånn sammen, to sterke personligheter og viljer – i en lang periode også kjærester – i et rom fullt av dansere med sine viljer og egoer. Men uenighet er bare en del av metoden.
– Jeg vet ikke om noen andre som jobber som oss, sier Sol, som medgir at det er krevende:

– Vi er to instrumenter som må lytte til hverandre og til summen av det de to skaper. Det er skjørt, noen ganger til å miste motet av, men så gjør jeg det likevel – av grunner som ikke kan beskrives.
– Det er øyeblikk man tror man skal dø, men det er verdt det, sier Paul:
– Jeg kan bli overveldet av mine egne følelser. Sol har lettere for å miste kontroll og så finne tilbake til sitt fokus. Jeg har lært meg å stole på min egen måte å samle meg på – og å vite at grunnene til at vi gjør dette, vil vise seg.

– DET ER SOM ALKYMI, sier Sol. – Ikke alle mineraler kan skape gull. Veldig få, faktisk. Men det finnes uuttalte regler og forbindelser mellom oss to, som gjør oss i stand til å gjøre det vi gjør.

Nesten 60 verk har det blitt, og i alt de har skapt, har de brukt seg selv:

– Hvor enn vi sto i livet, tok vi det med inn i arbeidet vårt. Deler av meg er der inne, både vanvittig glade og vanskelige ting, sier Paul:
– Når jeg ser meg tilbake, vet jeg at jeg ikke kunne gjort det annerledes.

Dates

Completed

  • Scene
    :
    Main House
  • Price
    :
    100 - 645 NOK
  • /
    2 intermissions

September 2016

Completed
Completed
Completed
Completed

October 2016

Completed
Completed
Completed
Completed
Completed
Completed