May 16 –June 20

Don Giovanni

A Casanova or a criminal?

Intro

Don Giovanni is always up for a new conquest. He boasts of having slept with 2,064 women, a thousand of them in Spain alone. Mozart’s opera about the world’s greatest seducer also has connections to another famous lover, as the librettist Lorenzo da Ponte knew Casanova personally.

Together Mozart and da Ponte created one of the great masterpieces in operatic history: a drama filled with passion, life and death – and perfectly poised between entertainment and gravity.

The award-winning, British stage director Richard Jones is known for his original interpretations, where humour plays a big part.

In our new production of Mozart’s opera he shows the comical interplay between the dynamic duo Don Giovanni and Leporello, while also emphasising the dark side of the story about the nymphomaniac egotist. Hopeful women, ardent hearts, and even dead bodies litter his footsteps. But people like Don Giovanni just keep on going, cold and calculating as ever.

  • Free introduction one hour before the performance
  • Music Wolfgang Amadeus Mozart
  • Libretto Lorenzo da Ponte
  • Conductor Christopher Moulds (16., 21., 25., 29., 31. mai, 2., 10., 14. juni), Benjamin Bayl (16., 18., 20. juni), Enrique Mazzola (18., 21., 23., 25., 27. og 29. august)
  • Director Richard Jones
  • Revival Director Joe Austin
  • Set Designer Paul Steinberg
  • Costume Designer Nicky Gillibrand
  • Lighting designer Mimi Jordan Sherin

Roles

Main roles

  • Don Giovanni

    Johannes Weisser
    Playing the following days
    • 16. May 2018
    • 21. May 2018
    • 25. May 2018
    • 29. May 2018
    • 31. May 2018
    • 2. Jun 2018
    • 10. Jun 2018
    • 14. Jun 2018
    • 16. Jun 2018
    • 18. Jun 2018
    • 20. Jun 2018
  • Leporello

    Jakob Bloch Jespersen
    Playing the following days
    • 16. May 2018
    • 21. May 2018
    • 25. May 2018
    • 29. May 2018
    • 31. May 2018
    • 2. Jun 2018
    • 10. Jun 2018
    • 14. Jun 2018
    • 16. Jun 2018
    • 18. Jun 2018
    • 20. Jun 2018
  • Donna Anna

    Birgitte Christensen
    Playing the following days
    • 16. May 2018
    • 21. May 2018
    • 25. May 2018
    • 29. May 2018
    • 31. May 2018
    • 2. Jun 2018
    • 10. Jun 2018
    • 14. Jun 2018
    • 16. Jun 2018
    • 18. Jun 2018
    • 20. Jun 2018
  • Donna Elvira

    Marita Sølberg
    Playing the following days
    • 16. May 2018
    • 21. May 2018
    • 25. May 2018
    • 29. May 2018
    • 31. May 2018
    • 2. Jun 2018
    • 10. Jun 2018
    • 14. Jun 2018
    • 16. Jun 2018
    • 18. Jun 2018
    • 20. Jun 2018
  • Don Ottavio

    Anthony Gregory
    Playing the following days
    • 16. May 2018
    • 21. May 2018
    • 25. May 2018
    • 29. May 2018
    • 31. May 2018
    • 2. Jun 2018
    • 10. Jun 2018
    • 14. Jun 2018
    • 16. Jun 2018
    • 18. Jun 2018
    • 20. Jun 2018
  • Kommandanten

    Jens-Erik Aasbø
    Playing the following days
    • 16. May 2018
    • 21. May 2018
    • 25. May 2018
    • 29. May 2018
    • 31. May 2018
    • 2. Jun 2018
    • 10. Jun 2018
    • 14. Jun 2018
    • 16. Jun 2018
    • 18. Jun 2018
    • 20. Jun 2018
  • Zerlina

    Caroline Wettergreen
    Playing the following days
    • 16. May 2018
    • 21. May 2018
    • 25. May 2018
    • 29. May 2018
    • 31. May 2018
    • 2. Jun 2018
    • 10. Jun 2018
    • 14. Jun 2018
    • 16. Jun 2018
    • 18. Jun 2018
    • 20. Jun 2018
  • Masetto

    Martin Hatlo
    Playing the following days
    • 16. May 2018
    • 21. May 2018
    • 25. May 2018
    • 29. May 2018
    • 31. May 2018
    • 2. Jun 2018
    • 10. Jun 2018
    • 14. Jun 2018
    • 16. Jun 2018
    • 18. Jun 2018
    • 20. Jun 2018

Akt I

Leporello holder vakt mens Don Giovanni forfører Donna Anna. Hennes far, kommandanten, overhører rabalderet og tror datteren befinner seg i nød. Han utfordrer Giovanni til kamp, og i basketaket som oppstår, dreper Giovanni kommandanten. Anna flykter fra stedet og kommer rakst tilbake sammen med sin forlovede Don Ottavio. Hun får Ottavio til å sverge på at han skal hevne kommandantens død.

Ved en tilfeldighet møter Giovanni og Leporello en ulykkelig kvinne og den unge tjenestepiken hennes. Kvinnen viser seg å være Donna Elvira, som har kommet fra en nærliggende by fast besluttet på å finne Giovanni. Han hadde giftet seg med henne der, men deretter forlatt henne. Giovanni flykter fra Elvira, og overlater til Leporello å fortelle henne om Giovannis usedvanlige liste over seksuelle erobringer.

Giovanni er i ferd med å erobre bruden i Zerlina og Masettos bryllup da Elvira kommer og forhindrer dette. Ottavio dukker opp sammen med Anna. Han ønsker at vennen Giovanni skal hjelpe ham å lete etter kommandantens morder. Elvira anklager Giovanni, noe som vekker Ottavios mistanke. Da Giovanni forlater stedet, forteller Anna til Ottavio at hun har gjenkjent Giovanni som den som tok livet av kommandanten.

Giovanni ber Leporello til å fikse en fest.

Zerlina forsøker å berolige Masetto, som nå har blitt mistenksom og sjalu. Giovanni kommer og og pisker opp stemningen på festen, der Zerlina og Masetto også er til stede. Anna, Ottavio og Elvira kommer også. De har på seg masker for å skjule identiteten sin. Leporello inviterer dem til å bli med å danse. Giovanni får med seg Zerlina bort. Da hun roper om hjelp, skylder Giovanni på Leporello og truer med å drepe ham. Anna, Ottavio og Elvira tar av seg maskene og anklager Giovanni for forbrytelsene hans.

Akt II

Giovanni tvinger Leporello til å bytte identitet med ham, noe som fører til at Elvira tror at Leporello faktisk er hennes bortkomne mann. Da de drar, synger Giovanni en serenade til Elviras tjenestepike.

Masetto leter etter Giovanni, som, fortsatt utkledd som Leporello, banker ham opp. Zerlina forsøker å lindre Masettos smerter med lovnader om elskov.

I mørket oppdager Anna, Ottavio, Zerlina og Masetto Leporello, som de tror er Giovanni. Elvira trygler om at de må vise nåde, men de andre er bestemt på å drepe ham. Så oppdager de at det faktisk er Leporello og ikke Giovanni.

Da Leporello flykter, forsøker Ottavio å bevise for Anna at han kan få kontroll over situasjonen. Elvira er grepet av både sinne, medlidenhet og hevntrang overfor Giovanni.

Giovanni og Leporello møtes igjen og Giovanni forteller ham om sine opplevelser. En stemme får latteren deres til å stilne. Giovanni peker på en statue av kommandanten. Giovanni beordrer den vettskremte Leporello til å invitere statuen til middag. Statuen aksepterer innbydelsen.

Leporello serverer Giovanni middag. Elvira gjør et siste forsøk på å vinne tilbake Giovanni. Noen banker på døra, og Leporello blir skrekkslagen da han ser statuen. Statuen gir Giovanni et ultimatum om enten å angre eller bli slukt av helvetes flammer. Giovanni nekter å vise noen anger.

Ottavio, Anna, Elvira, Zerlina og Masetto kommer for å ta en felles hevn over Giovanni. Leporello gir dem sin skrekkslagne versjon av hva som nettopp har hendt, og sammen forkynner de Don Giovannis død.

Hovedrolleinnehaver Johannes Weisser om Don Giovanni
Introduksjonsforedrag Don Giovanni ved Katrine Hansteen
Hvorfor faller vi for den slemmeste gutten i klassen? her blir problemstillingen belyst fra en rekke ulike synsvinkler.

Livets lekende drama

Mozart beundret Lorenzo Da Ponte, og ønsket seg ham som librettist – i håp om en kassa-suksess

Tekst: Ingeborg Norshus

Da Wolfgang Amadeus Mozart kom til Wien 1781, var han allerede viden kjent som komponist og dessuten en svært dyktig pianist. Under dette tiåret før han døde, skrev han mange av sine mest kjente verk, både klaverkonserter, symfonier og operaer. De første årene her var av de beste i Mozarts korte liv: Han var svært produktiv, han giftet seg med Constanze, og økonomien tillot dem å leve et riktig så behagelig liv. De flyttet til en dyr leilighet, Mozart skaffet seg et kostbart hammerklaver – og et biljardbord, som kostet en tredjedel av instrumentet. I noen år var huset fylt av sang og musikk, kort- og biljardspill.

På denne tiden var unge Mozart nærmest besatt av klær og hvordan han tok seg ut. I et brev til baronesse von Waldstattenskrev han: «Den nydelige røde jakken som pirrer hjertet mitt så nådeløst – vær så snill og la meg få vite hvor den kan kjøpes og hvor dyr den er (…) for jeg ble helt oppslukt av dens skjønnhet og ikke av prisen. Jeg simpelthen må ha en slik jakke, så det er verdt strevet å få disse knappene, som jeg ikke kan få ut av hodet. (…) De er laget av perlemor med flere hvite stener rundt kanten, og en nydelig gul sten i midten. Jeg vil ha alt som er godt, ekte og vakkert!»

Fra tragedie via komedie til tragi-komedie

I denne perioden møtte Mozart en annen dandy i Wien, som hadde gjort stor suksess som librettist for flere komponister: Presten Lorenzo Da Ponte var opptatt av status og posisjon, han var en moteløve og levde et utsvevende liv. Hele tiden var han travel med å skrive, omskrive og bearbeide andres operatekster, for å tilpasse dem nye komponisters ønsker og krav. Totalt sto Da Ponte bak 28 librettoer.

Mozart skjønte at syngespill ikke lenger var veien å gå hvis han skulle slå gjennom kommersielt og opprettholde livsstilen sin, og han ønsket å bevege seg mer over i den komiske sjangeren (opera buffa). Omsider fikk han overtalt Da Ponte til å skrive for seg.

I 1786 kom hans første store opera, Figaros bryllup, med libretto av Da Ponte. Den fikk en ganske god mottagelse i Wien, men da den ble fremført i Praha, ble den en ubestridt suksess, og han fikk bestilling på et nytt verk. Da Ponte hadde altfor mye å gjøre, men inngikk et veddemål med keiseren om at han skulle greie å skrive tre librettoer samtidig. Dermed fikk han overtalt Mozart til å bruke et allerede eksisterende materiale, nemlig Giuseppe Gazzanigas opera om kvinnebedåreren Don Juan, som var blitt satt opp året før.

Etter flere utsettelser ble omsider Don Giovanni satt opp i Praha 29. oktober 1787 – og ble svært godt tatt i mot. Da den året etter ble spilt i en redigert versjon i Wien, trengte publikum litt tid før entusiasmen gradvis tok seg opp. Tematisk tøyde operaen grensene for hva som var akseptabelt, med Don Giovanni som representerer den nye friheten fra klassesamfunnets regler og normer; han er interessert i alle kvinner, ikke bare fra sin egen sosiale klasse, han bryr seg hverken om fortid eller fremtid, han har ingen respekt for reglene i et velfungerende samfunn. Kort sagt både en fantasi og et mareritt.

Etter et par år fulgte den siste operaen i Mozart-Da Ponte-samarbeidet: Così fan tutte ble satt opp i 1789, og i likhet med de to foregående operaene, spilte også denne ut konflikten mellom fornuft og lidenskap, samfunnets lover og individets frihet. Alle disse tre sjokkerte sin samtid, og har blitt stående igjen som Mozarts – og Da Pontes største operasuksesser.

Prest, playboy og poet

Lorenzo Da Ponte (1749–1838) selv levde et liv som kunne egnet seg i en opera, så fullt av selvmotsigelser at det er vanskelig å forstå at han var bare en person: Han var født jødisk, men konverterte til katolisismen, han var prest, playboy og familiemann. Da Ponte var en vennligsinnet lærer og en intrigemaker av rang, en middelmådig poet og en av de største opera-librettistene som har levd. Han ble elsket, hyllet og hatet.

Han ble ordinert som prest i 1773, skrev poesi på italiensk, latin, gresk og hebraisk, og jobbet som språklærer i Venezia. I 1779 ble han dømt for ekteskapsbrudd, og for at han hadde bodd i et bordell og angivelig organisert virksomheten der. Dermed ble han bortvist fra Venezia i 15 år.

Da Ponte dro til Wien, og keiser Joseph ansatte ham som hoffpoet ved det italienske teateret, der han skrev librettoer for flere komponister, blant dem Antonio Salieri og Vicnte Martín y Soler. Han levde et ekstravagant liv og svingte seidelen med selveste Casanova. Det blir sagt at Casanova kom med råd og innspill da Da Ponte skrev Don Giovanni, og han var til stede under premieren i Praha.

Da keiser Joseph døde i 1790, mistet Da Ponte sin beskytter, og ble tvunget til å forlate Wien. Han dro først til Paris, deretter til London med Nancy Grahl, som han giftet seg med og fikk flere barn med. Det var slutt på tiden da elskerinnene knivstakk hverandre i kamp om å oppnå hans gunst, og ikke minst var perioden som librettist over.
I 1805 hadde han pådratt seg stor gjeld i London, han var blitt arrestert tretti ganger i løpet av tre måneder for samarbeid med velkjente kjeltringer. Til slutt flyktet han og familien til USA, der han først livnærte seg som kjøpmann og italiensklærer. Siden åpnet han en bokhandel, og ble som første utlending professor i italiensk litteratur ved Columbia College i New York.

Han jobbet utrettelig for å introdusere italiensk musikk og litteratur for amerikanerne, og det var han som gjorde blant annet Rossini kjent i USA. I 1833 grunnla han The New York Opera Company – et italiensk operahus som skulle bli forløperen til New York Academy of Music og Metropolitan Opera. Da Ponte drev dette som alt annet han hadde startet: Det ble en kunstnerisk suksess, men en økonomisk fiasko, og operaen ble lagt ned etter to sesonger, nedsyltet i gjeld. Tre år senere døde han, i en alder av 89.

De fleste er i dag enige om at de tre operaene som kom ut av samarbeidet mellom Mozart og Da Ponte, er blant de største i operalitteraturen. Levemannen Da Ponte bidro i høyeste grad til å inspirere og forsterke Mozarts mangefasetterte skildring av menneskesinnet. Livets «lekne drama» (dramma giocoso) fortsatte inn i kunsten de skapte sammen.

Forførerens kraft

Hvorfor er det den slemmeste gutten i klassen som tiltrekker seg flest jenter?

Av Hedda Høgåsen-Hallesby

Hva har den mytiske skikkelsen Don Juan, Christian Grey i roman-trilogien Fifty Shades of Grey og William i TV-serien Skam til felles? De har status, de har penger og de kan kunsten å forføre. Egentlig er de alle ganske motbydelige, men få andre tiltrekker seg kvinner, lesere og publikummere som dem.

Den ellers så sterke og taleføre Noora blir satt ut av Williams direkte «Fy faen, så vakker du er!» Noora forsøker å overbevise Vilde om at William ikke er en bra fyr å bli forelska i, han er en som notorisk ligger rundt, men hun selv faller pladask for ham. Ingen av kvinnene i Mozarts opera faller for Giovanni fordi han er snill, skikkelig eller spesielt omtenksom. Snarere har han – i likhet med William og Christian Grey – tendenser til voldelig atferd.

Så hva er greia med å være kul og slem? Og hvorfor får disse gutta fortsette som de gjør, i hundrevis av år, med en hale av beundrere etter seg, som advarer alle andre, mens de i hemmelighet spør seg #WhyNotMeToo?

Skrekkblandet fryd

Don Giovannis (eller Don Juans) tjener, Leporello, lister opp alle damene sjefen hans har nedlagt: 640 i Italia, 231 i Tyskland, 100 i Frankrike, 90 i Tyrkia og i Spania hele 1003. Blant disse er det kvinner fra alle samfunnssjikt, av alle former og alle aldre. Om vinteren tar han gjerne de med litt mer på kroppen, mens om sommeren foretrekker han de tynne. De eldre tar erobreren bare for å kunne gjøre listen lenger.
Juan har forført over 2000 kvinner til sammen – og det finnes over 2000 ulike versjoner av fortellingen om erobreren. Han opptrer i verker av så ulike kunstnere som Goldoni, Balzac, Lord Byron, Shaw, Merimée, Baudelaire, Camus, Jane Austen, Richard Strauss og Ingmar Bergman.

Selv om historien om Don Juan inneholder elementer fra ulike myter og eventyr, stammer ur-fortellingen fra munken Tirso de Molina. Rundt 1620 skrev han dramaet Bedrageren fra Sevilla og stengjesten. Dette er en komedie om fordømmelsen av en umoralsk, gudsbespottende, men enormt forførende adelsmann. Riktignok straffes han hardt og det moralske budskapet er tydelig, men det komiske aspektet gjør ham gjør mindre farlig. Skrekkblandet fryd er også fryd.

Denne dobbeltheten fortsetter i Molières drama Don Juan, fra 1665. Selveste Solkongen, Ludvig XIV, lot seg fascinere av denne fyren, som uttrykker at: «troskap er for pyser» og «all glede ved kjærligheten ligger i forandringen» – 302 år før hippienes «Summer of Love».

Et skummende liv

Blandingen av det komiske og det gravalvorlige blir ytterligere forsterket i møte med Mozarts musikk, som gir Don Giovanni mer fest og bobler, mer lyst og inderlighet enn han ville hatt uten. I essayet «Enten-Eller» fra 1843 peker filosofen Søren Kierkegaard på nettopp denne forskjellen på Molières drama og Mozarts opera: «Han opløser sig ligesom for os i Musik, han utfolder sig til en Verden af Toner. Man har kaldet denne Arie for Champagne-Arien, og dette er unegtelig meget betegnende (…) Saaledes er hans Liv, skummende som Champagne. Og ligesom Perlerne i denne Viin, medens den syder i indre Hede, tonerigt i sin egen Melodi, stige op, og vedblive at stige op, saaledes gjenlyder Nydelsens Lyst i det elementariske Kog, der er hans liv.»

Giovanni forfører gjennom musikk. Han er en retoriker, en som kan spillet, og vet effekten av måten noe sies på, der og da. Derfor passer denne skikkelsen også perfekt som opera, som «utfolder sig til en verden av toner». Kanskje er det derfor det primært er Mozarts opera som har holdt liv i myten om Don Juan, helt opp til vår tid.

Som musikken – og champagne-boblene – lever Don Giovanni bare i nuet. Kierkegaard bruker Don Giovanni til å peke på det han kaller «den estetiske livsførsel». Men å leve i et evig nå, i nytelsens toppunkt, er en utopi. Samtidig representerer det en frihet som må ha vært veldig forlokkende i en tid da moralbegrepene var svært definerte.

Frihet og forandring

I boka Forførelsens historie peker litteraturprofessor Knut Stene-Johansen på 1600- og 1700-tallet som de store kvinnebedårernes glanstid. Vi finner dem, omtalt som «libertinere», både i fiksjonen og som faktiske personer. Blant de virkelige er Marquis de Sade (1740–1814), som ga opphavet til begrepet ‘sadisme’ og Giacomo Girolamo Casanova (1725–1798). Sistnevnte skal – som bekjent av tekstforfatteren Da Ponte – ha vært til stede ved urpremieren på Mozarts Don Giovanni i Praha 29. oktober 1789. I tillegg til den store Don Juan finner vi libertineren i for eksempel romanfiguren Valmont, som beskrevet i Choderlos de Laclos roman Farlige forbindelser fra 1782.

Enten han opptrådte i litteraturen eller i det virkelige livet, var libertineren gjerne adelig og hadde høy status. Han hadde gjerne en «sidekick» eller trofast følger, som Leporello, som understreket deres makt og selvsikkerhet – egenskaper han aktivt brukte i spillet der målet var å erobre kvinner.
Samtidig peker Stene-Johansen på at libertineren ikke bare var en forfører, men også en fritenker. Han opponerte mot datidas syn på at begjæret skal temmes, og lot damene han møtte få være seksuelle vesener utenfor samfunnets trange normer for seksualitet: «Fremstillingen av seksualiteten i det 17. århundrets libertinske tekster er mer knyttet til en hevdelse av naturen overfor en undertrykkende kultur», skriver Stene-Johannesen. Midt i sine brutale erobringer står han også for handling, endring, dynamikk og fleksibilitet.

Møtet med The Bad Guy

Kanskje er det som skjer inne på Annas soverom i begynnelsen av operaen, noe hun ikke har gitt samtykke til, noe som i så fall gjør ham til en overgriper. Men tvetydigheten gjør oss usikre. Don Giovanni representerer også et frirom for Anna, Elvira og Zerlina – en mulighet for å leve ut andre sider av seg selv, et sted å leke med ilden – en opplevelse av liv og lyst utenfor ekteskapets rammer. Giovanni krever ikke noe annet enn hengivelse der og da. Når han ser disse kvinnene som seksuelle objekter, tenner han et begjær for å bli begjært.

Spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi Anita Skrautvol mener Don Giovanni-skikkelsen viser begjæret som en positiv kraft:
– Når vi opplever at noen begjærer oss, ser vi oss selv som erotisk objekt i den andres blikk, og har lettere for å åpne oss for å begjære tilbake, forklarer hun.

I likhet med Williams «Fy faen, så vakker du er!», uttrykker bad guy-er som Don Giovanni en trygghet knyttet til sine egne følelser og en invitasjon til å delta i et spill som utfordrer Annas – og Nooras – identitet.

– Begjær i sin reneste form kan ofte forveksles med aggressivitet, sier Skrautvol. – Det innebærer også en selvsikkerhet og en autentisk kontakt med kroppen sin som mange opplever som svært tiltrekkende. En evne til å gi seg hen og gi faen.

Mental impotens

Samtidig er Don Giovanni en sexologen gjerne skulle hatt inne til behandling.
– Han er jo et ytterpunkt. I tillegg til at det er tvilsomt til at han alltid har samtykke til å utøve begjæret sitt, varer effekten av hver erobring så kort. Han hadde nok fått mer ut av livet om han hadde funnet mening også i vennskapet, i dypere romantisk kjærlighet, i arbeid og i slitet – ikke bare i den umiddelbare tilfredsstillelsen. 

For Don Giovanni erobringer virker tvangsmessig, Stene-Johansen beskriver det som «mental impotens»: en manglende evne til å elske fullt ut. Kanskje uttrykker det en grunnleggende angst for å binde seg, og for å bli avvist? Er man egentlig fri når man stadig er på jakt etter nye erobringer? «Å erobre er vår skjebne», sier Valmont i Farlige forbindelser. Libertineren, som Don Giovanni representerer, blir et slags Carpe diem-fengsel, dømt til å gå videre.

Og vi lar ham jo gjøre det, i hundrevis av år og tusenvis av versjoner. For da kan vi møte ham og det han representerer midlertidig, uten ettervirkningene. Kun den søte kløen, den boblende beruselsen og den deilige anerkjennelsen – uten svien, skallebanken og avvisningen. Så drar vi ham ned i helvete, lukker boka, går ut av salen og velger den fornuftige løsningen. Elvira går i kloster, Anna og Zerlina går inn i de trygge, men litt kjedelige ekteskapene.

Anita Skrautvol skulle ønske vi kunne tatt med oss noe fra Don Giovanni inn i dette kjente:
– Lyst er et overskuddsfenomen, og Don Giovanni hadde ikke vært den han er med 100 % jobb, hus, hjem og barn. Alle disse Netflix-parene, som deiser ned i sofaen utmattet av livet i hamsterhjulet, de som kommer til meg når de ikke lenger har lyst – de hadde hatt noe å lære av hans prioriteringer. Samfunnet kunne tjene på å akseptere livsvalg som ligger et sted imellom det tosomme og det libertinske, der mennesker i større grad er frie til å velge både trygghet og spenning på samme tid.

 

Dates

Completed

  • Scene
    :
    Main House
  • Price
    :
    100 - 695 NOK
  • /
    1 intermission

May 2018

Completed
Completed
Completed
Completed
Completed

June 2018

Completed
Completed
Completed
Completed
Completed
Completed