March 15 –April 12

An Evening with Kylián, Forsythe and Øyen

Three modern masterpieces

Intro

This evening you will experience three modern masterpieces created by Jiří Kylián, William Forsythe og Alan Lucien Øyen. They have all redefined the art of dance with their unique style. We can promise you it will be beautiful, raw and spectacular.

Typical Kylián

Jiří Kylián has given the Norwegian audience everything from dancing in the hallways under the stage to six celebrated ballets in black and white. For the first time in Norway we are showing Tiger Lily, which is performed with a string quartet playing on stage. The music spans from John Cage to Bach’s iconic piece The Goldberg Variations. The ballet is beautiful, clean and emotional—and typical Kylián.

Shock waves

It is also the first time the Norwegian audience gets to experience In the Middle, Somewhat Elevated by William Forsythe. This production sent shock waves through the ballet world after its first performance at the Opera in Paris. It wasn’t long before both the choreographer and the dancers of the original cast received legendary status. Forsythe himself called these dancers wunderkinder—young dancers who could do it all. Now it’s the dancers of the Norwegian National Ballet’s turn to take on the challenge of this spectacular and pulsating ballet. Here you will get clean-cut and raw dance to electronic music by Thom Willems.

A ballet about time

«Amazing,» was a common praise of the world premiere of Alan Lucien Øyen’s Timelapse in 2015. Inspired by the Back to the Future-movies, the Norwegian National Ballet’s resident choreographer created a ballet about time, expectations and nostalgia. «He fills the stage with timeless and impossibly beautiful dancing...» wrote the Dagsavisen newspaper.

  • Saturdance March 10 at 13.00
  • Free introduction one hour before the performance 

 

  • Choreographers Jiří Kylián, William Forsythe, Alan Lucien Øyen
  • Artists Nasjonalballetten, strykekvartett fra Operaorkestret

Mesteraften: Kylián, Forsythe og Øyen. Ta en titt på de fantastiske danserne!
Fra prøvene på Mesteraften
Møt huskoreograf Alan Lucien Øyen!
Introduksjonsforedrag Mesteraften: Kylián, Forsythe og Øyen, ved Maria Børja (lydfil)

Jiří Kylián

Tiger Lily

Choreographer Jiří Kylián
Music John Cage, György Kurtág, Anton Webern, Arnold Quartett, Johann Sebastian Bach
Set and Lighting Designer Michael Simon 
Costume Designer Joke Visser
Video Designer Dick Heuff

William Forsythe

In the Middle, Somewhat Elevated

Choreographer, Set Designer, Costume Designer, Lighting Designer William Forsythe
Music Thom Willems

 

Alan Lucien Øyen

Timelapse

Choreographer and Costume Designer Alan Lucien Øyen
Music Alexandre Desplat, Arcade Fire, Billie Holiday, Carter Burwell And The Band, Craig Armstrong, Curtis Williams and more
Lyrics Alan Lucien Øyen, with excerp from Stephen Hawkings and Robert Marshall
Set designer Åsmund Færavaag
Lighting designer Martin Flack

Maikos historiske tråder

For ti år siden fikk kulturnasjonen Norge sitt første operahus, og Maiko Nishinos hverdag ble drastisk endret. Nå feirer hun med å danse i balletter skapt av to koreografer som på hvert sitt vis har formet henne.

Det er sent på kvelden 12. april 2008. Solist Maiko Nishino er hvitmalt på kroppen og i ansiktet og kun kledd i en gusjegul tricot. Straks skal hun på scenen for kveldens siste ballett, Skew Whiff, av Sol León og Paul Lightfoot. Mange timer har gått siden hun den morgenen nesten ikke kom seg til ballettklasse på grunn av alle sikkerhetssjekkene. Det er Åpningsgallaen i det nye operahuset, og denne kvelden sitter kongelige og regjeringssjefer i salen. Allerede har bilder av den dype utringningen til Angela Merkel blitt spredd på nettaviser i mange land. Men det er ikke det Maiko tenker på der hun står, nå kald og nervøs, mens kollegaene allerede skåler et annet sted på huset.

– Vi, balletten, hadde det kuleste repertoaret den kvelden. Endelig fikk vi vist publikum og TV-seere det spennet vi faktisk har, fra det klassiske til det neoklassiske til det moderne og helt nyskapte, sier hun.

Siden 1959 holdt Den Norske Opera til i Folketeatret på Youngstorget, men i 2008 hadde institusjonen for lengst vokst seg ut av de trange lokalene. Da fikk Norge sitt første hus som var tegnet og spesiallaget for opera og ballett.

– Det betydde enormt mye. På Youngstorget danset vi i det minste studioet du kan tenke deg. Da jeg danset med Ole Willy (Falkhaugen) eller Richard (Suttie) i åttende etasje der, pleide jeg å stange hodet i taket. Det var ikke nok plass til verken løftene vi skulle gjøre eller å danse fullt ut over gulvet, sier hun.

– År før vi kom hit til Bjørvika, flyttet vi til Nydalen der vi hadde nydelige studioer, men vi var så langt unna alle. Langt unna operakompaniet, langt unna orkestret. Nå er vi sammen alle sammen og har fantastiske fasiliteter.

De som gikk foran

Siden Åpningsgallaen har mye skjedd, både for Den Norske Opera & Ballett, som navnet på institusjonen den gang ble endret til, og for Nasjonalballetten. Ballettpublikummerne har blitt over dobbelt så mange, repertoaret er utviklet med nye fortellinger og nye balletter som nå er å regne for signaturverk for kompaniet, og de er etterspurt ute i verden. Bare i det siste har det kommet invitasjoner fra Moskva, Paris og Shanghai.

– Dette huset har forandret oss fullstendig. Vi ble satt fri, på et vis, og også mer modige. Vi har fått muligheten til å utfordre oss selv mer hver eneste dag, ikke bare når det er forestillinger. Du blir inspirert bare av å se ut av vinduene fra studioene

Men er du ikke vant til dette huset nå, slik at glansen har falmet litt?

– Vet du hva? Jeg tenker på det hver eneste dag. Sånn som nå når det er så glatt ute og man må passe seg for ikke å falle. Selv da slår det meg når jeg kommer hit, hvor uendelig heldige vi er.

Huset er ti år, men jammen feirer ikke institusjonen sin 60-årsdag også. 2. november 1958 inviterte Den Norske Opera til sin aller første forestilling, en ballettforestilling på Hamar, fødebyen til den første operasjefen, Kirsten Flagstad. En av dem som da varmet opp i kulissene, var Edith Roger.

– I internasjonal sammenheng er vi et veldig ungt kompani, men samtidig har det skjedd så uendelig mye. På den tiden hadde de nesten ingenting. Det var nærmest null og niks av ressurser og likevel fikk de til helt utrolige ting og satt opp mange balletter, fortsetter Maiko.

– Da vi feiret vårt 50-årsjubileum, møtte jeg mange tidligere dansere. For meg var det veldig spesielt å bli kjent med Edith Roger og Anne Borg. Edith var en av de aller første danserne i Nasjonalballetten, og fortsatt kommer hun til forestillingene våre og gir meg tilbakemeldinger. Det betyr enormt mye for meg. Anne Borg, som jo var danser og ballettsjef i flere omganger, pleide også å komme til forestillingene våre helt frem til hun døde for et års tid siden.

Dans som setter fri

Den første ballettforestillingen på Hovedscenen i det nye huset i Bjørvika, var Worlds Beyond av Jiří Kylián. På forestillingsplakaten var Maiko, som danset i flere av ballettene den kvelden. Allerede da var hun en erfaren Kylián-danser.

– Jeg har danset hans balletter mange steder, både på Youngstorget, her i huset og på turné. Hans dans har fulgt meg og vært en del av livet mitt i så mange år. Å møte ham, jobbe med ham og danse hans balletter, er en stor del av den danseren jeg er i dag. Jeg tror jeg har danset i 12 av dem.

Han omtales ofte som den største koreografen av i dag. Hvordan er det å jobbe med ham?

– Han er veldig intelligent. Han er som en menneskelig ordbok eller menneskelig museum. Og han behandler oss, danserne, så, ja så normalt. Det høres kanskje rart ut, men en del ballettmestere eller koreografer behandler oss som barn, men han snakker med oss og vi med ham, og han vil alltid at vi skal være oss selv og uttrykke oss sånn vi er. Jeg føler meg veldig fri når jeg danser hans balletter.

Det er første gang Nasjonalballetten danser Tiger Lily. Hvordan er det å danse den?

– Den er veldig forskjellig fra det jeg har gjort av ham tidligere. Det er den Kylián-balletten som har krevd at jeg har tenkt mest. Det er ikke bare nydelige pas-de-deuxer og bevegelser. Det er så mye mening som ligger bak, og sånn sett krever den mer av oss.

Også Timelapse av Alan Lucien Øyen krever mye av danserne, men på en ganske annen måte.

– Kylián har trinn. Med Alan gjør vi ofte improvisasjoner og han lar meg bevege meg sånn jeg ønsker. Så drar han meg på et vis i hans retning. For han har alltid en idé eller et bilde som han ønsker å formidle.

– Det er utfordrende, men det som er interessant, er at du selv må finne ut hva du kan gjøre og ikke. Du lærer mye om deg selv.

Da denne balletten hadde sin urpremiere i 2015, ble alt skapt på veldig kort tid. Maiko og flere av de andre danserne er de samme som den gang.

– Det var virkelig utfordrende å plukke opp det jeg selv improviserte for tre år siden. Noe av det kan jeg nesten ikke gjøre mer. Kroppen endrer seg jo. Hvorfor lagde jeg dette? spør jeg meg selv, men det er veldig givende og gøy, og nå har vi fått en mulighet til å gjøre små justeringer og gjøre det enda bedre.

Dates

Completed

  • Scene
    :
    Main House
  • Price
    :
    100 - 645 NOK
  • /
    2 intermissions

March 2018

Completed
Completed
Completed
Completed

April 2018

Completed
Completed
Completed
Completed
Completed
Completed