November 24 –January 17

L'elisir d'Amore

In love with the teacher

Intro

In L’Elisir d’Amore we find a combination of moving romance, slapstick humour and intensely beautiful music. The most loved opera from the Italian composer Donizetti really warms the heart. It is a story of love – and alcohol’s – wonderful intoxication.

A recipe for love

Director Oliver Mears lets this comedy of intrigues develop in a British college during the 1970s.

The slightly nerdy student Nemorino falls head over heels for the young teacher Adina, as she reads Tristan and Isolde to the class, and about the love potion which brings them together. But it appears that Nemorino’s case is hopeless, particularly when Belcore appears, with the aim of recruiting healthy young bodies to service. Adina seems only to be interested in the macho sergeant. This is when the quack, Dulcamara appears and suggests a quick fix in the the form of a love potion. Is this the reason for Nemorino’s sudden popularity with the girls? And will he win the heart of Adina before it is too late? Or rather, is it her who will win him?

A bubbly opera

Gaetano Donizetti lived during the first part of the 1800s and, together with Rossini and Bellini, is known as a representative of the canto style. Bel canto taken literally means “beautiful song” in Italian, but is also used to describe a period of operatic history and a particular way of using the voice. This really allows the singers to demonstrate the range of their skills and bubbling melodies. If you have seen Bellini’s Norma, or Donizetti’s Lucia di Lammermoor at the National Opera in spring 2017, you will know what we are talking about.

It took Donizetti less than six weeks to write L’Elisir d’Amore, and the story reflects his own life: Like Nemorino, Donizetti escaped military service because a wealthy lady bought him out. The opera premièred in Milan in 1932, to immediate and lasting acclaim. It is now one of the most widely performed operas, featuring hits such as Nemorino’s aria, “Una furtiva lagrima”.

  • Première discussion
  • Free introduction one hour before the performance
  • Music Gaetano Donizetti
  • Libretto Felice Romani
  • Musical direction Daniele Callegari, Boris Schäfer (20. desember, 10. og 12. januar)
  • Director Oliver Mears
  • Set designer Annemarie Woods
  • Costume designer Ilona Karas
  • Lighting designer Kevin Treacy

Roles

Main roles

  • Nemorino

    Jack Swanson
    Playing the following days
    • 24. Nov 2018
    • 2. Dec 2018
    • 5. Dec 2018
    • 11. Dec 2018
    • 15. Dec 2018
    • 20. Dec 2018
    • 27. Dec 2018
    • 31. Dec 2018
    • 8. Jan 2019
    • 10. Jan 2019
    • 12. Jan 2019
    • 15. Jan 2019
    • 17. Jan 2019
  • Adina

    Claudia Boyle
    Playing the following days
    • 24. Nov 2018
    • 2. Dec 2018
    • 5. Dec 2018
    • 11. Dec 2018
    • 15. Dec 2018
    • 20. Dec 2018
    • 27. Dec 2018
    • 31. Dec 2018
    • 8. Jan 2019
    • 12. Jan 2019
    • 15. Jan 2019
    • 17. Jan 2019
    Lydia Hoen Tjore
    Playing the following days
    • 10. Jan 2019
  • Belcore

    John Chest
    Playing the following days
    • 24. Nov 2018
    • 2. Dec 2018
    • 5. Dec 2018
    • 11. Dec 2018
    • 15. Dec 2018
    • 20. Dec 2018
    • 27. Dec 2018
    • 31. Dec 2018
    • 8. Jan 2019
    • 10. Jan 2019
    • 12. Jan 2019
    • 15. Jan 2019
    • 17. Jan 2019
  • Dulcamara

    Günes Gürle
    Playing the following days
    • 24. Nov 2018
    • 2. Dec 2018
    • 5. Dec 2018
    • 11. Dec 2018
    • 15. Dec 2018
    • 20. Dec 2018
    • 27. Dec 2018
    • 31. Dec 2018
    • 8. Jan 2019
    • 10. Jan 2019
    • 12. Jan 2019
    • 15. Jan 2019
    • 17. Jan 2019

Other roles

Synopsis

Act 1

The naïve Nemorino has fallen hopelessly in love with the beautiful and haughty Adina. Adina recites the story of Tristan and Isolde and their love potion, and after she rejects Nemorino’s advances in favour of the handsome Sergeant Belcore, this gives Nemorino an idea.

The quack Dr Dulcamara arrives peddling his cure-alls, and Nemorino buys from him a love potion that Dulcamara says will work in 24 hours. Unbeknown to Nemorino, the potion is actually alcohol, and he quickly becomes tipsy and overconfident. His hopes are, however, crushed, when he overhears Adina agree to marry Belcore that very evening.

Act 2

The engagement party is underway, but Adina is dissatisfied that Nemorino is not there to witness her triumph. He is desperate to buy more of Dulcamara’s elixir, and to pay for it he agrees on impulse to join Belcore’s regiment.

Meanwhile, word has reached Gianetta and her friends that Nemorino’s wealthy uncle has died leaving him a great inheritance, and they fawn over Nemorino – a reaction he attributes to the powerful love potion.

The girls’ behaviour astonishes Adina, who on learning from Dulcamara about the potion states categorically that her own feminine charms are a more potent instrument with which to win a man’s heart. Nemorino sings of his love for Adina, and after much prevarication, she finally tells him that she has bought back his army enlistment because she has at last fallen in love with him.

The assembled gathering celebrate the union, while Dulcamara departs, convinced that his potion has proved itself to have unexpected powers.

Dette sa publikum etter premieren på Elskovsdrikken
Opplev slapstick og vakker musikk i Elskovsdrikken!
Orkestret er brødskiva, og jeg er pålegget! Lydia Hoen Tjore forklarer hva bel canto er
Solistsjef Boris Schäfer gir eksempler på Nemorinos triste, vakre arie Una furtiva lagrima - side om side med den energiske og lystige musikken.
Samtale med operasjefen, regissøren, solistsjefen og en sexolog – i tillegg til sopran Lydia Hoen Tjore som demonstrerer og forklarer bel canto.

Hjertevarmeren

Tekst: Hedda Høgåsen-Hallesby

Elskovsdrikken har en spesiell plass i hjertet til regissør Oliver Mears – og en spesiell plass i opera-repertoaret.

– I alle operaforestillingene jeg har satt i scene selv, eller som jeg har bestilt som operasjef, har jeg lett etter et direkte uttrykk. Jeg er ikke så glad i ordet «tilgjengelig» på grunn av assosiasjonene det skaper, men jeg vil at folk lett skal forstå, og at de skal nyte hvert minutt av forestillingen. 

Det sier Oliver Mears, regissør og operasjef ved Royal Opera House i London. Den ærefulle stillingen ble han tildelt i 2016, bare 37 år gammel – som den yngste operasjefen i Covent Gardens historie. Mears kom da fra Northern Ireland Opera, der denne versjonen av Elskovsdrikken hadde sin første premiere i 2013.

Handlingen har han lagt til et britisk collage på 1970-tallet, der Adina er Nemorinos lærer. I første scene leser hun historien om Tristan og Isolde for klassen – middelalder-legenden om prinsessen som falt for knekten etter å ha drukket en hemmelig eliksir. Det er etter å ha hørt denne historien at den unge, usikre gutten ønsker å finne en egen quick-fix på problemet sitt: Han er forelska i læreren, men hun er ikke interessert i ham.

Komediens kunst

Ideen om å la dette utspille seg i et klasserom og på en skole kom tidlig, og er et eksempel på hvordan én tanke kan fostre en ny, forteller Mears. I Romanis tekst er Adina en grunneier som leser for småbøndene. Slik blir det tydelig at hun ikke bare har mer utdannelse, men også en annen status enn de andre omkring seg, inkludert Nemorino.

– Status-forskjellen er viktig for at komedien skal fungere, og for at forandringen skal kunne skje. Slik har det vært helt tilbake til de greske komediene. Dette gjør det utfordrende å oppdatere komedier, siden vi ikke lenger gjenkjenner de sosiale strukturene de utspiller seg i. Ta Figaros bryllup, for eksempel, der humoren er nært knyttet til klassestrukturer på 1700-tallet, og dermed vanskelig å oppdaterte på en måte som gir mening for oss i dag. Forholdet mellom elev og lærer, derimot, det kjenner vi. Plutselig var det klart for meg at den lærde, smarte, artikulerte Adina er Nemorinos foreleser, at Dulcamara kommer inn som en gjestende professor, og at Belcore er en utsending fra forsvaret som prøver å verve de unge.

Kilden til komedie finner Mears også i skillet mellom by og land. Vi identifiserer oss med det lille samfunnet, der innbyggerne ikke akkurat er storbymennesker, men nesten elskverdig naive, og som behandles på en varm måte, både av librettisten og komponisten. Den komiske er Dulcamara, sjarlatanen fra byen, med sine falske varer. I tillegg tar regissøren humoren direkte fra Donizettis musikk:

– Det er en type galskap i denne musikken, repetisjonene i den kan nesten gjøre oss sprø. Mange liker ikke bel canto-komponistene Rossini, Donizetti og Bellini nettopp av den grunn. Musikken deres virker noe kunstig for oss i dag, men samtidig ligger det et stort komisk potensial her. Uttrykket er så fysisk og oppfordrer til absurd humor. Men det krever sangere som liker dette – som har god timing, god fysikk og som fryder seg over å være en del av leken – noe vi er så heldige å ha her i Oslo nå.

Den unge, uskyldige og den store kjærligheten

Personene på scenen er som tatt fra en moderne sitcom: En brautende og macho sersjant, en naturfaglærer som vet å profittere på kunnskapen sin – omtrent som Walter White i TV-serien Breaking Bad, en modig og ekstrovert dame, og en ganske nerdete fyr med lite penger.

– Nemorino er en uskyldig fyr, som lever og ånder for sin kjærlighet til Adina, selv om han vet at hun tilhører en helt annen liga enn hans. Men dette utgjør også noe forfriskende: Selv om dette stykket tar utgangspunkt i eksisterende sosiale strukturer, vil det samtidig bryte dem ned ved å vise at alle kan forelske seg i alle, sier Mears.

Samtidig er det ikke Nemorino, men Adina regissøren synes er mest interessant. Adina er den operakarakteren som viser at skikkelige og flinke jenter også har følelser innerst inne, og som demonstrerer deres handlekraft. Det er kanskje Nemorino som tar initiativ, men det er hun som kjøper ham ut fra militærtjenesten han har forvillet seg inn i for å skaffe penger.

– Adina er en ganske overlegen type, veldig arrogant og selvsikker. Hun er en ung dame med lang utdannelse og mange privilegier, men dette er bare på overflaten. Jeg synes det er tydelig fra begynnelsen av stykket at hun også har noe mørkere i seg, en tristhet hun forsøker å dekke over – for eksempel et spor av et forhold som gikk galt. Det er dette som gjør henne så interessant! Det står mye på spill for henne, og hun finner til slutt en trøst i den kjærligheten Nemorino vil gi henne.

Er det et stykke om Den store kjærligheten?

– Ja, jeg mener det, men også om den ofte kronglete veien mot å finne den. Både Adina og Nemorino gjennomgår en utvikling i løpet av stykket. Det er en lang vei fra Adinas tydelige og bryske avslag i begynnelsen av stykket, til måten hun ser Nemorino på mot slutten, der han også nærmest har re-oppfunnet seg selv som den selvsikre. Dette er selvfølgelig også et tydelig budskap: Bakgrunnen din, statusen eller hvordan du ser ut betyr ikke noe, så lenge du har selvsikkerhet. Og med selvsikkerhet er alt mulig.

Så selvsikkerheten er den virkelige trylledrikken her?

– Det tror jeg det er! Absolutt. Det som betyr noe, er at Nemorino selv tror på at han har noe han kan gi Adina. Han er veldig needy i den første duetten de synger sammen, og det finnes jo ikke noe mindre sexy enn det. Selvsikkerhet, derimot!

En annerledes opera

Hvorfor trenger vi operaer som denne i vår tid, nå som vi har Netflix og kan streame romantiske komedier en masse?

– Det er interessant, for den romantiske komedien er jo en av de mest populære film-sjangrene, men det er ikke så mange av dem i opera-repertoaret. Det ender jo stort sett med en kvinne som dør, som i Rigoletto, Carmen, La bohème og La traviata. I stykker som Figaros bryllup,Tryllefløyten og Così fan tutte, som har en positiv slutt, står karakterene samtidig i utfordrende situasjoner med hverandre idet sceneteppet går ned, noe som gjør de tilsynelatende lykkelige sluttscenene mer ambivalente. Men det er ikke tilfelle i Elskovsdrikken: dette er en lykkelig kjærlighetshistorie, der ingen må dø til slutt. Skikkelsene kan være littkrasse, men ingen er egentlig slemme. Slik sett er det en ganske idealisert verden vi møter.

Ifølge Mears er dette verkets store styrke:
– Elskovsdrikken handler om befrielse og menneskelig utvikling gjennom kjærlighet, som er et tydelig tema i operaer av Wagner og Verdi, men som også Donizetti tematiserer, men på en mye lettere måte. Av de 20 mest spilte operaene i verden, er dette den som etterlater deg i best humør når du går ut av operahuset. Og jeg tror det er viktig å vise publikum at opera også kan være noe annet, noe som er mer optimistisk, mer hjertevarmt.

«Jeg kan bli udødelig …»

Gaetano Donizetti, en av Italias flittigste komponister

Ingeborg Norshus

Gaetano Donizetti regnes som en av de mest markante og mestproduserende komponistene innenfor den italienske bel-canto-stilen. Bel canto betyr «vakker sang», og musikken her er skrevet for å ta menneskestemmens muligheter til det ytterste.

Donizetti ble født i et fattigstrøk i den nord-italienske byen Bergamo i 1797, i et hjem uten noe særlig intellektuell stimuli. Men musikklæreren og komponisten Simon Mayr oppdaget gategutten med den vakre sopran-stemmen og ga ham stipend til en musikkskole. Det var starten på hans musikalske karriere.

Som et lyn

Allerede som 14-åring beskrev Donizetti sin egen framtid på denne måten: som skulle vise seg å slå til:
«Åh, ved Bacchus, med denne arien skal jeg motta applaus fra hele verden. Folk skal si til meg: 'Bravo, Maestro!' Jeg skal på ydmykt vis gå rundt med bøyd hode; jeg skal få rosende omtaler … Jeg kan bli udødelig … Mitt sinn er stort, mitt geni er kvikt … Og til å komponere er jeg som et lyn.»

Drømmen skulle vise seg å bli sann. I 1830 hadde han sitt store gjennombrudd med operaen Anna Bolena. To år senere hadde Elskovsdrikken premiere. Andre kjente operaer fra hans hånd er Lucia di Lammermoor (1835), Maria Stuarda (1835) og Don Pasquale (1843).

Donizetti

Napoli og senere Paris skulle bli byene der han følte han hadde størst kunstnerisk frihet. Der skapte han flesteparten av de mer enn 7o operaene sine, i tillegg til både kammermusikk, symfonier og kirkemusikk. Han ble utnevnt til keiserlig hoffkapellmester i Wien, og i mange år pendlet han mellom disse byene.

Donizetti var godt likt og vel ansett av sine komponistkolleger, blant annet Giuseppe Verdi, som først etter mange år anerkjente Donizetti som sin mentor. Hvor han fikk livskraften og den voldsomme skapertrangen fra, kan man saktens lure på, når man vet hva slags motbør han møtte i løpet av livet. Alle hans tre barn døde som spedbarn, og ektefellen Virginia Vasselli døde som 29-åring i 1837. På et tidspunkt skrev han i et brev: «Uten far, uten mor, uten kone, uten barn – hvem skaper jeg for? Alt, alt har jeg mistet.» Likevel fortsatte han å komponere i et frenetisk tempo, både komiske operaer og mer dramatiske verk.

Et liv på hell

Etter hvert begynte han selv å slite med helsa, han fikk stadig oftere hodepine og plutselige hukommelsesproblemer. Han klarte så vidt å fullføre operaen Dom Sébastien i 1843, men da var det tydelig at det ikke lenger var så mye å hente. Donizetti, som hadde gått for å være en mild, vennlig og humoristisk mann, begynte å få uforklarlige raserianfall, og vennene var rystet over hvordan personligheten hans endret seg.

Selg for Guds skyld aldri pianoet, for noen pris, det inneholder hele mitt kunstneriske liv. [...] Med dette pianoet har jeg gjennomlevd håpets tid, mitt ekteskap, min ensomhet. Det har vært vitne til min glede, mine tårer, mine brutte håp, mine hedersbevisninger - det har delt mitt arbeids sved - min begavelse.

Samme år begynte han så smått å avvikle livet sitt: Han solgte hjemmet sitt i Napoli, med innbo og det hele. Pianoet ga han til svogeren, med beskjed om at han for Guds skyld aldri måtte selge det, siden det inneholdt hele hans kunstneriske liv. Han var preget av resignasjon og fortvilelse, og  i et brev til den tidligere læreren Simon Mayr skrev han:

«Og som en ørn svingte jeg meg ut over verden. Inni meg bar jeg alle gode og triste forvarsler. Uten annen oppmuntring fra min stakkarslige far enn at jeg aldri ville kunne komponere – jeg skulle aldri komme til Napoli eller Wien ..., mot en slik fornedrelse hadde jeg kun min moralske styrke. Men det skal dere vite, og jeg skryter ikke, jeg har mange og store ulykkelige erfaringer ... jeg er lykkelig, elsket, ansett ... hva mer? Jeg har noen i himmelen som ber for meg, for dere, for oss alle.»

De siste årene tilbrakte han mot sin vilje på et sinnssykehus i Paris, med angst, forvirring og en økende demens. I 1848 døde han av syfilis i sin fødeby Bergamo.

Her kan du få høre hva som foregår når rekvisittavdelingen skal teste ut kjemisett, hvordan det er å være korist, og hva denne operaen handler om.
Introduksjonsforedrag Elskovsdrikken. Podcast

Dates

Completed

  • Scene
    :
    Main House
  • Price
    :
    100 - 795 NOK
  • /
    1 intermission

November 2018

Completed

December 2018

Completed
Completed
Completed
Completed
Completed
Completed
Completed

January 2019

Completed
Completed
Completed
Completed
Completed