September 14 –October 1

The Hamlet Complex

A visually captivating Hamlet for our time

Intro

This is a new and grand Hamlet by Alan Lucien Øyen, with dance, theatre and spectacular sets.

Looks at Hamlet with fresh eyes

“We will neither dance nor act Hamlet,” says Øyen. “We will shatter the plot of the play and hold the fractured shards up as a viewfinder to our own time.” Øyen is one of the most exciting figures in the Norwegian performing arts. He is an established choreographer, playwright and director. In 2018 he created a new work for Pina Bausch's legendary company, and last time he collaborated with the Norwegian National Ballet the result was the infinitely beautiful ballet Timelapse. As then he and set designer Åsmund Færavaag create the visual universe together.

Shakespeare's most frequently performed play has inspired artists such as Goethe, Dickens and James Joyce. Generations of audiences have been fascinated by the drama of Prince Hamlet of Denmark. Philosophers and psychiatrists have interpreted the tragedy in diverse, sometimes groundbreaking ways. Øyen stands on the shoulders of these forerunners in his creation of a visually captivating Hamlet for our time.

He is joined by two heavyweights from the world of film. New music has been written by Henrik Skram, while the conductor and film composer Matt Dunkley will conduct the Norwegian National Opera Orchestra. The pair has previously worked together on the music for the NRK series Snøfall (Snowfall).

Dance + theatre = perfection

Joining the dancers from the Norwegian National Ballet on-stage will be five actors. Movement and script will meld into a single form of expression, while also giving the audience an opportunity to appreciate some of the impressive technical facilities of the Main House of the Oslo Opera House.

  • Saturdance at 13:00 on 8 September in the Opera Foyer
  • Free introduction one hour before the performance

 

  • Choreography, direction Alan Lucien Øyen
  • Text Andrew Wale / Alan Lucien Øyen
  • choreographic co-creation Daniel Proietto
  • Music Henrik Skram
  • Set Designer Åsmund Færavaag
  • Costume Designer Ingrid Nylander
  • Lighting Designer Martin Flack
  • Conductor Matt Dunkley
  • Artists Nasjonalballetten, Operaorkestret, Ballettskolen, Barnekoret. Skuespillere/actors: David Barlow, Kate Pendry, Anton Skrzypiciel, Andrew Wale, Yvonne Øyen
  • The choreographic material has been developed in collaboration with the dancers

Actors

David Barlow

David Barlow  POLONIUS, MEDIUM, CORONER AND PROFESSOR

Kate Pendry

Kate Pendry QUEEN ELIZABETH I

 Anton Skrzypiciel

Anton Skrzypiciel GHOST, FREUD

Andrew Wale

Andrew Wale CLAUDIUS, DEATH

Yvonne Øyen

Yvonne Øyen  GERTRUDE

 

 

 

Film

Bli med bak sceneteppet og se hvordan Alan Lucien Øyens kritikerroste Hamlet-fantasi ble til.
Komponist Henrik Skram og musikalsk leder Matt Dunkley
Scenetrailer
The Hamlet Complex
Silas Henriksen i The Hamlet Complex
Teaser The Hamlet Complex
Introduksjonsforedrag ved Gabrielle Tillson

Populærkulturelt kompleks

Verken Mel Gibson, Freud eller Supermann får fred når Nasjonalballettens huskoreograf Alan Lucien Øyen går løs på teatersluggeren over alle, Hamlet.

I STUDIO B står flere dansere med konsentrerte ansikter og munner som beveger seg. De øver replikker – sjelden vare i Nasjonalballetten. Midt på gulvet står en svett Silas Henriksen og skjelver. Han har fått rollen som Hamlet og er midt i en intens solo – som samtidig er en monolog. Det handler om galskap, "twisting, twisted voices, writhing – in and around my head. I chuckle like a fool, but I’m not fooling anyone", sier Henriksen, mens han hvileløst forfølger hånda si – framover, bortover, ned og opp.

Tett på står Alan Lucien Øyen og tygger tyggis frenetisk. Han vil ha fram større dynamikk mellom de ulike stemmene til Hamlet. Kan Henriksen finne fram til en sadomasochistisk stemme, en snill, en fortvilet – mens han danser? Det er en stor oppgave for en danser som på scenen ikke er vant til å bruke stemmen mer enn til et og annet utrop, men han gir seg ikke, og Øyen sekunderer:
”Du kan ta ekstreme valg på hver replikk”, sier Øyen, ”det er det som er gøy, det er jo galskap!”

ALAN LUCIEN ØYEN, som fylte 40 år i vår, har gått løs på selveste Hamlet. I Shakespeares mørke univers kan man ikke stole på noen, ikke seg selv, og i hvert fall ikke kjærligheten. Det handler om galskap – Hamlet spiller gal, kjæresten hans, Ophelia, blir gal. Og det handler om døden: et drap, Hamlets savn etter den døde faren, og er det kanskje selvmord da Ophelia drukner i elven?

Det passer bra for en koreograf og regissør som i så mange verk har tematisert nettopp døden, om det er Orfeus' reise til underverdenen (Coelacanth) eller tiden som tikker og går fram mot – ja, døden (Timelapse).

Alan Lucien Øyen

– Det må framstå som at jeg er besatt av døden, sier han. – Men døden presser tiden sammen. Det som skjer her og nå får betydning fordi det tar slutt. Tanken på å leve evig er noe av det skumleste jeg vet. Det må være helt grusomt. Å aldri få fred, liksom. Jeg synes det er mye skumlere enn det som måtte finnes etter døden, som Hamlet er så opptatt av.

Øyen har alltid vært glad i Hamlet. Han sier det med en liten latter:
– Det er jeg ikke alene om. Men det inneholder så mye, det har alt. De store temaene er der, ofte i en og samme replikk. Hamlet snakker om månen og stjernen og forelskelse og det å være livredd i samme håndvending.

OG LIKE FULLT – det er ikke Hamlet han setter opp. Eller, det både er og er ikke Hamlet. Kall det en Hamlet-fantasi. En Hamlet-lek, eller en Hamlet-frise. Karakterene er der: Hamlet og moren Gertrude, kjæresten Ophelia, stefaren Claudius, spøkelset etter faren, som også het Hamlet. De bare sier ikke akkurat det Shakespeare skrev.

Øyen har nemlig, sammen med sin faste skrivepartner og skuespiller Andrew Wale, skrevet et helt nytt manus. Det siteres riktig nok fra Shakespeares originaltekst, men også fra høyst uventede kilder – noe vi skal komme tilbake til.

En gjenganger gjennom hele forestillingen er et barn, en ung Hamlet, som leter etter faren sin.
– Det er barnliggjøringen av Hamlet, forklarer Øyen, – for Hamlet er jo så barnslig! Og det blir en metafor for oss i dag: Vi er så barnslige, tror vi skal leve evig, at mamma og pappa alltid vil være der, at vi skal kjøre skateboard til vi er nærmere femti.

– Den evige ungdommen, som du også har tematisert tidligere?

– Ja, Hamlet er et godt eksempel på det. I tillegg vil jeg vise hvor sårbare vi er når foreldrene våre forsvinner. Det at faren hans dør, er jo en katalysator for hele handlingen

Det starter der. Faren til Hamlet er altså død, men – viser det seg – ikke på en naturlig måte. Det utløser hevntanker hos Hamlet, men fordi Hamlet er mer en tenker enn en hevner, utsetter han stadig hevnen over sin stefar Claudius, som har begått dette "murder most foul". I mellomtida hjemsøkes han av sin far, som ber ham, desperat: "Husk meg!"
Øyen lyser opp.

– Det er så sterkt! De desperate skrikene til faren: ”Remember me, remember me”. Det er noe av det fineste, det at vi vil bli husket når vi dør. Men da Hamlet sitter på gulvet foran det stinkende liket og innser at han ikke kjente faren i det hele tatt, da får jeg lyst til å si: Du skulle gitt ham en klem mens du kunne, da!

I THE HAMLET COMPLEX glir tekst og bevegelse over i hverandre – tilsynelatende helt naturlig. For i Øyens verden hører de sammen.
– Det er ikke forskjell på dans og teater. Om du danser uten å spille teater, eller spiller teater uten å kunne bevege deg, da faller det gjennom. Å forholde seg til bevegelse som noe talende, det er utgangspunktet for all dans – for meg. Når jeg ser ballett eller jazzdans eller any kind of dance, ser jeg om jeg tror på det eller ikke. Det er formidlingsevnen det kommer an på

Man kan velge å gjemme seg bak kunstferdige former som opera og ballett, mener Øyen, fordi de skiller seg sånn fra hvordan vi snakker og beveger oss til daglig. Eller man kan prøve å komme nært innpå, slik han prøver.

– Jeg vil lage et dansespråk som kommer nær den intime virkeligheten. Det blir ofte sagt at jeg etteraper film, og det gjør jeg, men det er fordi man kommer så nært på. I film kan kameraet zoome inn, mens man på teater sitter fast på rad 14.

– Du bruker filmatiske virkemidler for å bringe forestillingen nærmere folk?

– Ja, for å få de store uttrykkene så nært innpå mennesket som mulig. Selv om man står på 48 meters avstand og såkalt "veiver med armene", kan kommunikasjonen likevel være nær og uttrykke noe personlig.

– Men hvorfor blander du dans og tekst?

– På det beste gir de motstridende informasjon, slik vi selv gjør, hele tiden. Når du sier ”Jeg er trøtt", hva vil du si med den replikken? "Jeg er sint på deg”, ”jeg er lei meg” eller ”jeg gleder meg til i morgen”? Med både replikk og bevegelse kan vi forstørre underteksten – vi får dobbelt med informasjon.
Flere utøvere har samme rolle, litt av samme grunn:
– Slik kan de danse og snakke samtidig, og de kan møte seg selv, bokstavelig talt – noe som er urovekkende.

AT HAMLET ER en tragedie, smitter av på The Hamlet Complex. Men det finnes også humor her – i replikker og dialoger, eller i direkte spøk, som når barneskuespillere setter opp lettversjonen av Hamlet – Ham-light, eller Ham-lett – for dronning Elisabeth I inni stykket.

– Jeg liker veldig godt å jobbe med humor, sier Øyen. – Skal man svelge stort melodrama, må man være åpen og fordomsfri, og ingenting er mer avvæpnende enn når folk ler. Det er en katarsis i det å le sammen.
Men humoren kan brått vippe over i det grimmeste alvor. Som når det kommer fram at de nevnte barneskuespillerne også utnyttes som prostituerte.

– Den teksten der er fæl.

– Ja, den skal jo speile tiden, sier Øyen.
Han forteller om historiske dokumenter som viser at det under Elisabeth-tiden var lov å kidnappe barn til det kongelige koret. Slik ble artikulerte gutter kidnappet på vei hjem fra skolen, innelåst i en kjeller og satt til å pugge roller.
– Det var en annen tid, der barn var arbeidskraft. Og vi vet også at Elisabeth I, she loved those child players.

– I tillegg er barna utkledt som superhelter, hvorfor det?

– Vi lette etter arketyper. Hvem er Horatio? Jo, han er Hamlets beste venn i hele verden, som kommer når du trenger ham. Han må jo være Supermann! Og Gertrude gjorde vi til en litt sånn minksy Cat Woman. Så har vi spøkelset, og derfra har vi tatt det ganske langt ut, sier Øyen.

SUPERHELTENE ER IKKE det eneste populærkulturelle elementet i The Hamlet Complex – også Mel Gibson har inspirert Øyen. Hollywood-skuespiller tolket Hamlet-rollen i sin storhetstid – en ifølge Øyen «utagerende» rolletolkning. De senere årene har han utagert på andre måter: i trakasserende telefonsamtaler til ekskona.

– Da vi begynte å lytte til disse telefonsamtalene på YouTube, der Gibson skriker til ekskona si, var det som å høre parafraseringer av Hamlet: «Du er en hore», «I don’t want this woman», forteller Øyen.

Slik Øyen og medforfatter Wale ser det, kanaliserer Mel Gibson Hamlet-rollen inn i sitt eget samlivsbrudd. De tok derfor utgangspunkt i Gibsons utfall overfor ekskona da de skrev en scene der Hamlet skjeller ut sin mor, Gertrude (blant annet for å se ut som en «Vegas-bitch» i sine trange klær). Det kan kalles intertekstualitet – eller det kan kalles «Øyen-og-Wale-metoden»:
– Metaaspektet rundt Hamlet er så enormt at det må få være med, forklarer Øyen.

HAN GJØR DET IKKE lett for seg. Det er morsommere med utfordringer, gåter som kanskje går opp – og kanskje ikke. Han jobber på engelsk og norsk om hverandre, med utøvere fra nær sagt hele verden. Skuespillerne i kompaniet hans, winter guests – hvorav noen er med i The Hamlet Complex – bor i alt fra Lisboa, New York, Bergen og Oslo. Selv har Øyen bare i år jobbet i Gøteborg, Tokyo, New York, London, Wuppertal, Pisa, Amsterdam og Berlin – i tillegg satte han opp Trollmannen fra Oz som norgesturné med Riksteatret.
– Det er så schizofrent, dette året, sier han.

Når det blir jul, har han hatt sju premierer i 2018. Høydepunktet – før The Hamlet Complex, selvsagt – var da han i vår skapte helaftenen for Wuppertal Tanztheater Pina Bausch, kompaniet etter den legendariske koreografen Pina Bausch. Neues Stück II har blitt vist i Wuppertal, Oslo og Berlin, og skal snart til London.

– Det var helt magisk, sier Øyen, og viser med hendene hvor naturlig møtet med kompaniet var. –Det var sånn <klikk!>. Helt rart, i grunnen!
Han hadde trengt en sommerferie, men så ble han invitert til kunstnersenteret Banff i Canada, som deres artist in residence. Oppgaven var å simulere en oppsetning på et sommerkurs for unge skuespillere – altså liksom-sette-opp en forestilling. Øyen avslo høflig – han måtte forberede The Hamlet Complex i Oslo. Men Banff-ledelsen ga seg ikke: Kunne han ikke bruke oppholdet som en forberedelse til det han skulle skape i Oslo? Resultatet ble fire intense uker rett ved Rocky Mountains (som han fikk gått én fjelltur i) – og en work in progress-versjon av The Hamlet Complex.
Her forfulgte de det vi kan kalle Gibson-sporet beskrevet over. Øyen spurte skuespillerne: ”Hva i ditt liv kan speiles inn i forestillingen?” Et av resultatene var teksten "Knock out the crazy" – som i Oslo er inkorporert i Silas Henriksens Hamlet-rolle. Også et par andre scener har overlevd overfarten fra Canada, men stadig er det Oslo som har den offisielle verdenspremieren.

– Så dere har tenkt: Vi har Shakespeares Hamlet, og så har vi et enormt metamateriale å ta av: tolkninger og akademiske tekster, i tillegg til folks personlige erfaringer?

– Ja, og det er en måte jeg elsker å jobbe på. Finner du det som er relevant for sammenhengen, får du materiale som er viktig for utøverne og som de har enormt eierskap til.

ØYEN BRUKER OFTE musikk som minner om filmmusikk i sine oppsetninger – med driv og emosjonell ladning. Når han for første gang jobber med nyskrevet musikk for fullt orkester, er den passende nok skrevet av en filmmusikkomponist, Henrik Skram. Dialogen mellom koreograf og komponist begynte i januar, da Øyen sendte Skram ønsker for stemning og følelser. Senere har de jobbet mer konkret om spesifikke scener.

– Hva slags stemning ville du ha?

– Av et stort, tomt rom, der det er ødslig og goldt og ingen kan stole på hverandre, der alle tyvlytter, og smiler uten å mene det. Temaene i Hamlet er så store. Når jeg tenker på Hamlet, er det en som står … Han tegner en halvbue over hodet med hendene.
– … med hele universet hengende over seg, ganske lavt. Da passer det med gold musikk, mener han, men den må være mer enn det:
– I tillegg ville vi få fram til romantikken, eller nostalgien – ah, et befengt ord – jeg liker heller å kalle det klangen av minner.

SCENEN ER FYLT av en av de største bevegelige sceneriggene Operaen har bygget: en 16 meter bred, ni meter høy og 14 meter dyp kreasjon fra scenograf Åsmund Færavaag, kjent for mange fra balletten Timelapse og mange av Øyens øvrige verk.

– Hvorfor må scenografien være så stor?

– For at vi skal få litt av den samme følelsen – av enorm maktesløshet. Det er mange låste sjeler i denne forestillingen – både Hamlet og Ophelia, ja, alle, egentlig. Det er kjærlighet og skam og det lille menneskets avmakt. Her finner vi også Freuds venterom. For Freud er med (selvsagt, mener Øyen). Han møter Gertrude til en terapitime om sønnen hennes – Hamlet – en samtale som snart dreier seg om seksualitet og ødipuskompleks. Så klart.
Og her tangerer vi tittelen i Øyens forestilling.

– Det har vært sagt at Freuds ødipuskompleks like gjerne kunne vært kalt "Hamlet-komplekset"?

– Ja, det er jo derfor vi valgte den tittelen, enda jeg synes ødipuskomplekset egentlig er det kjedeligste med Hamlet. Stakkars Freud. Teorien ble mindre og mindre populær selv før han døde, men han var jo besatt av Hamlet, så vi kunne ikke unngå å ta ham med i forestillingen.

 

 

 

Alan Lucien Øyen, koreografi

Alan Lucien Øyen er et scenisk multitalent: Han jobber som regissør, koreograf, dramatiker og utøver, og har blitt lovprist både hjemme og internasjonalt. Øyen begynte som danser, og gikk ut fra ballettlinjen ved Kunsthøgskolen i Oslo i 2001. Han ble umiddelbart tilknyttet Carte Blanche og deretter Amanda Millers kompani Pretty Ugly Dance Company i Köln. Tre år senere begynte han å skrive, koreografere og iscenesette sine egne verk, og i 2006 etablerte han sitt eget kompani winter guests – som i løpet av disse årene har turnert på tre kontinenter.

Øyen har skapt et tjuetalls sceneverk, inkludert flere bestillingsverk for ballett- og dansekompanier i inn- og utland. Arbeidene hans har tiltrukket seg erfarne og anerkjente utøvere, mange av dem som står på scenen er selv forfattere, koreografer og regissører. Han har skrevet flere skuespill for sitt eget kompani winter guests, inklusiv det episke fem og en halv timer lange skuespillet Coelacanth, oppført ved Den Norske Opera & Ballett høsten 2013.

Coelacanth vant den prestisjetunge Hedda-prisen for beste scenetekst, i tillegg til nominasjoner i kategoriene beste forestilling og beste regi.
De siste årene har Øyen jobbet mest som sceneinstruktør og dramatiker. Han har nylig hatt stor suksess med musikalen Trollmannen fra Oz for Riksteatret, regisserte Lars Noréns Som lauvet i Vallombrosa på Det Norske Teatret, og Olaug Nilssens Stort og stygt på Den Nationale Scene i Bergen. Dessuten hadde han åpningsforestillingen til Festspillene i Bergen 2017.

Den greske koreografen Dimitris Papaioannou og Alan Lucien Øyen har denne våren skapt hver sin helaftens forestilling for Tanztheater Wuppertal Pina Bausch. Dette er første gangen kompaniet setter opp verk av andre enn Pina Bausch. Til høsten lager han for første gang en helaftens forestilling på Hovedscenen med Nasjonalballetten ¬– The Hamlet Complex.

Øyen har også vunnet flere priser, blant annet tre førstepriser for koreografi, beste forestilling og Oktoberdansprisen for skuespillet AMERICA – Visions of love. Han har også mottatt flere ærespriser, blant annet Årets Kunstner 2011 fra Bergen kommune. Alan Lucien Øyen har siden januar 2013 vært Nasjonalballettens huskoreograf.

Dates

Completed

  • Scene
    :
    Dans og teater på Hovedscenen
  • Price
    :
    100 - 645 NOK
  • /
    2 intermissions

September 2018

Completed
Completed
Completed
Completed
Completed
Completed
Completed
Completed

October 2018

Completed