March 11 –May 6

Sleepless beauty

New dance on a large scale

Intro

Get ready for a unique evening of dance! Four choreographers, each with their unique signature style, have created new works to music ranging from Tchaikovsky to Rolf Wallin. Ingun Bjørnsgaard, Melissa Hough, Hege Haagenrud and Ina Christel Johannessen all have their followers within their respective arenas, and will now meet to battle it out at the Main House of the Oslo Opera House. 

All the performances are based on the story of that classic ballerina, the sleeping beauty – the glorified woman of the ballet world. But who is she today? Has she come out of her hundred-year slumber? Is she wide awake, or sleepless? The stage is hers, and the entire Norwegian National Ballet and Norwegian National Opera Orchestra will fill the performance space.

Ingun Bjørnsgaard is one of Norwegian contemporary dance’s clear voices – and one of its most experienced. As with Et moderne sted, which was the opening performance at the inauguration of the Oslo Opera House, she has choreographed a piece to the music of Rolf Wallin. 

As a soloist with The Norwegian National Ballet, Melissa Hough has danced title roles such as The Firebird, Carmen and Giselle. She is also a choreographer, and has undertaken assignments for the Houston Ballet and Boston Ballet. Audience members will now finally be able to see one of her works in Norway. Here, she has created a new piece to Tchaikovsky’s Piano Concerto No. 1, played by Håvard Gimse.

Hege Haagenrud works at the boundary between dance and theatre, and has created dozens of productions. Here, she once again uses a text as the foundation for a new work.

Ina Christel Johannessen is an award-winning and internationally recognised choreographer. She often uses improvisation to develop the language of each of her dancers. When she last choreographed a performance for The Norwegian National Ballet, audience members were left speechless after books rained down on the stage and its two fighting dancers in Scheherazade.

The first thing Ingrid Lorentzen did in her role as Ballet Director was plan a large-scale evening featuring new dance works. The performance was called Fokines verden, and was a great success. Once again, we invite you to a grand evening featuring four world premieres!

  • Saturdance 4 March 2017, 13.00 in the Opera Foyer
  • Free introduction one hour before the performance

Choreography Ingun Bjørnsgaard
Music Rolf Wallin
Set design and costumes Olav Myrtvedt

Choreography Melissa Hough
Music Peter Tsjajkovskij
Set design Olav Myrtvedt
Costumes Ingrid Nylander

Choreography Hege Haagenrud

Choreography Ina Christel Johannessen
Set design and costumes Kristin Torp
Lighting design Kyrre Heldal Karlsen

Artists The Norwegian National Ballet, The Norwegian National Opera Orchestra

Main roles

  • Desolating Persephone

    Camilla Spidsøe
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Ole Willy Falkhaugen
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Philip Currell
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Pia Elton
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Shane Urton
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Silas Henriksen
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Yoshifumi Inao
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
  • Epic Short

    Douwe Dekkers
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 27. Apr 2017
    • 5. May 2017
    Julie Gardette
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    Sonia Vinograd
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 5. May 2017
    Whitney Jensen
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Leyna Magbutay
    Playing the following days
    • 14. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Luca Curreli
    Playing the following days
    • 14. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 6. May 2017
    Miharu Maki
    Playing the following days
    • 14. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    Yolanda Correa
    Playing the following days
    • 29. Apr 2017
    • 6. May 2017
  • Epic Short

    Douwe Dekkers
    Playing the following days
    • 26. Apr 2017
  • Mahlermembran

    Emma Lloyd
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Guro Nagelhus Schia
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Klara Mårtensson
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Kristian Alm
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Aarne Kristian Ruutu
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Marco Pagetti
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Matias Rønningen
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Samantha Lynch
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
  • Picture a Vacuum

    Georgie Rose
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Grete Sofie Borud Nybakken
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017
    Hugo Marmelada
    Playing the following days
    • 11. Mar 2017
    • 14. Mar 2017
    • 17. Mar 2017
    • 20. Apr 2017
    • 26. Apr 2017
    • 27. Apr 2017
    • 29. Apr 2017
    • 5. May 2017
    • 6. May 2017

Desolating Persephone

Ina Christel Johannessen er en prisbelønt og internasjonalt anerkjent koreograf. Hun baserer seg blant annet på improvisasjon for å finne frem til hver dansers språk. Da hun sist lagde dans for Nasjonalballetten, satt vi målløse igjen etter at bøkene hamret ned på scenen og de to kjempende danserne i Scheherazade.

Ole Willy Falkhaugen is frightenly austere and Pia Elton a compassionate, maternal presence, but Spidsøe’s performance is the tour de force and unforgettable.

Sterke, sovende krefter

Tekst: Maria Børja

For å si noe om i dag, gikk Ina Christel Johannessen tilbake til de greske mytene. Resultatet ser vi i den kraftfulle Desolating Persephone.

– JEG LIKER Å sprenge oppgaven. Da jeg ble spurt om å jobbe med Sleeping Beauty som utgangspunkt, ville jeg ikke gjøre eventyret, men noe mer politisk, sier Ina Christel Johannessen.

Hun refererer til kvinner i flere deler av verden, som lever i ufrihet bare fordi de er kvinner. Og tenker på alle de sovende kreftene, kunnskapen og ressursene hos kvinner, som ligger ubenyttet snarere enn uforløst. Hun gikk til den greske mytologien og myten om Persefone, men også den til den arkeologiske forskningen på de hemmelige innvielsesritualene i den antikke religiøse kulten i Eleusis.

Myten forteller hvordan Persefone ble røvet av Hades, underverdens konge, hvorpå hennes mor, jordbruksgudinnen Demeter, sørget så mye at jorda ikke bar grøde for menneskene. Her fant Johannessen en interessant parallell til den sovende skjønnheten. En viss andel av året bærer ikke jorda frukter. Frøet sover i jorda – slik Persefone må sove, selv om hun ikke vil. Slik handler balletten om sovende og våkne krefter, og naturens gjenfødelse – som i kvinnen og kornet.

Så hvem er Persefone? Homer beskrev henne som den veldige, skrekkinngytende og ærverdige dronningen av underverden, som sammen med ektemannen Hades sørget for at menneskenes forbannelser fikk sin innvirkning på de dødes sjeler.

– Jeg vil ikke at hun skal være et offer, sier Johannessen. – Selv om hun med tvang blir røvet fra den tilstanden hun befant seg i, altså fra sin mor og sin trygge tilværelse, blir hun en betydelig kraft i underverdenen.

Myten om Persefones bortførelse og siden gjenforening med sin mor, representerer samtidig en personifisering av plantelivet – det skyter fart om våren og trekker seg tilbake på høsten. Månedene med vekst etterfulgt av måneder uten produktivitet kan ses som en parallell til middelhavsklimaet i antikkens Hellas, og således til prinsippene for dagens jordbruk.

Scenen preges av jord og en husrekke med gjennomsiktige vegger – en slags overgang mellom verden og underverden der Hades og Persefone råder. Mens huset nesten svever, trekker jorda nedover.

Fra Ina Christel Johannessens ballett

Enda det ikke er jord vi ser.

– Jeg fikk ikke bruke ekte jord og endte opp med en type gummi – et dødt materiale. Nå som det ble slik, føles det helt riktig. I dag frykter vi jo for jorda, for at vi skal bruke den opp og ikke klare å overleve med den grøden jorda gir.

Slik blir Desolating Persephone mer aktuell enn vi liker å tenke – noe som også speiles i tittelen på musikken, Histoire du plaisir et le désolation, som betyr «Historie om nytelse og ødeleggelse».

– Det å skape og ødelegge er menneskets evige runddans, sier Johannessen.

Hun koreograferer vanligvis til elektronisk musikk, her var oppdraget å skape dans til orkestermusikk. Hun lette lenge, inntil hun ble tipset om Luc Ferraris stykke.

– Jeg hørte første sats og var helt forelsket: «Det vil jeg ha!» Det er så kraftig og bråkete, med så merkelige referanser.

I stedet for å «løse» musikken, jobber hun med den, som ett element. Hun lytter, assosierer og noterer stikkord. Ofte skaper hun først deler av koreografien til annen musikk, som et verktøy hun kan påvirke danserne med.

– Dansere er utrolig intuitive. De fraserer seg annerledes til ulike typer musikk. Når jeg spiller musikken vi egentlig skal bruke, får vi et nytt møte. Slik bygger vi koreografien oppover i flere klosser.

Bevegelsene skal være så menneskelige og klare som mulig. Danserne er medskapende – Johannessen vil se deres tolkning.

– Jeg kan lede dem ved å stille spørsmål, jeg kan legge en retning, og til syvende og sist er det jeg som bestemmer, men jeg vil ha dem til å tenke.

– Jeg tenker på ditt dansespråk som stort og kraftfullt?

– Jeg har alltid jobbet eksplisitt fysisk. Det lille er superviktig, det poetiske er viktig for å få fram det stygge, men ja, jeg liker når det er mye. Jeg liker kaos. Folk kan spørre meg: «Hvorfor lager du så mye på scenen, alle får jo ikke med seg alt?» Men det er sånn livet er, det er så mye jeg ikke får med meg.
Hun smiler.

– Så må man velge. Jeg vil ikke at man skal få sett alt.

 

Picture A Vacuum

Hege Haagenrud arbeider i grenseland mellom dans og teater, og har laget et titalls forestillinger. Også denne gangen bruker hun tekst som fundament for et nyskapt verk.

  • Koreografi: Hege Haagenrud
  • Musikk: Kate Tempest - Let them eat chaos /Picture A Vacuum
  • Kostymer: Ingrid Nylander
  • Lysdesign: Tobias Hagström-Ståhl
  • Lyddesign: Erik Hedin 

This all-too-brief work makes an incredible impact.
Haagenrud has created a small miracle.
It’s almost surreal – so intimate and inviting, in a ghostly, no man’s land way, and with mesmerizing performences by Georgie Rose, Grete Sofie Borud Nybakken, Hugo Marmelada and the young Edith Haagenrud-Sande.

Å ikke få sove

Tekst: Maria Børja

Hege Haagenrud bruker spoken word-poesi i sin ballett Picture a Vacuum. Og selvopplevd insomnia.

FOR HALVANNET ÅR siden ga Hege Haagenrud operapublikummere gåsehud med forestillingen Use My Body While It’s Still Young på Scene 2, med aldrende dansere og tekst i lydbildet. Nå entrer hun Hovedscenen med en søvnløs, stakkato tolkning av Sleeping Beauty.

– Jeg har selv hatt insomnia siden jeg var barn, forteller hun. – Det har vært på godt og vondt. Som voksen er jeg glad i natten, i ikke å legge meg. Det er et gode å få være i sitt eget rom, og verden er annerledes om natten. Problemet er når jeg forventes å fungere tidlig. Det er en uro forbundet med det at man burde, men ikke får sove. Og det blir slitsomt i lengden. Man blir ikke akkurat noen sleepless beauty av det!

Hun ler, blir alvorlig igjen.
– Likevel var det et større problem da jeg var liten. Og nå har jeg en datter som opplever det samme. Hun er redd for å være den eneste som er våken. For barn er søvnløshet skummelt.

Haagenrud bruker ofte tekst som lydbilde for det hun skaper, og denne gangen er det spoken word det skal danses til – i form av utdrag fra britiske Kate Tempest sitt album Let Them Eat Chaos (2016).

– Jeg oppdaget musikken da jeg jobbet ved siden av en venn som hadde Tempest på øret. Jeg fikk høre det og tenkte umiddelbart: ”Dette er lydbildet mitt!”

– Hva tiltalte deg?

–Det var noe i stemmen hennes. Arbeiderklassedialekten fra London, den snåle uttalen og ordlyden, dynamikken i ordene, sårheten i stemmen. Hun traff meg veldig. Da jeg skjønte at musikken handlet om insomnia, begynte jeg virkelig å lytte.

Teksten starter i uendeligheten, fortsetter gjennom universet til jorden og en gate i London, der en rekke søvnløse mennesker bor tett i tett, men likevel er ensomme i natten. Så starter en storm, og alle de våkne møtes ute på gata, i et nattlig fellesskap.

Tekstene Haagenrud har trukket ut er introer til hiphoplåter, og sjelden mer enn ett minutt lange. Slik blir hver solo kort. Teksten gir danserne en ytterligere utfordring: De må hele tiden holde seg utenfor innholdet i teksten, og ikke speile betydningen av ordene, da blir det fort miming.

– Vi jobber også veldig mye med dynamikken mellom ord og bevegelse. Om bevegelsene er for insisterende på feil steder, blir teksten og dansen to lag som ikke tangerer. Men når det fungerer, løfter bevegelsene teksten, mener Haagenrud.

Hun elsker detaljer, for som hun sier: Det kan være mye energi i en liten bevegelse.

– Alle jeg jobber med, må ha glede i presisjon og detaljer. Og for klassiske danser er detaljene alt. De synes det er det som er gøy, sier hun.

Fra Hege Haagensens ballett

Haagenrud synes det har vært gøy å se husets dansere i arbeid. – De er enormt kreative, sier hun. Som alltid jobber hun med improvisasjon, slik at danserne blir medskapende.

– Å bare gjenta mitt bevegelsesspråk, mine tanker og ideer ville blitt en repetisjon. Likevel vet jeg jo hva jeg vil ha. Det gjelder å forme dansernes bevegelsesspråk til et uttrykk jeg står for, sier hun.

Søvnløshet gjør skjør, derfor skal danserne i Picture a Vacuum se bleke og nesten gjennomsiktige ut. Kostymene er beige og i tynn silke. Haagenrud nevner dypvannsfisk som referanse – både fordi de er vesener som lever sitt liv på avstand fra resten av verden, og den visuelle referansen - det er som om man blir gjennomsiktig av for lite søvn.

For å understreke skjørheten, har Haagenrud tatt med et barn inn i forestillingen.
– Et barn som ikke får sove, er ekstra sårbart – det har så lite makt. For mens en søvnløs voksen kan stå opp og endre fokus, blir et barn liggende våken med tankene sine.

 

EPIC SHORT

Som solist i Nasjonalballetten har Melissa Hough danset tittelroller som IldfuglenCarmen og Giselle. Hun er også koreograf med oppdrag for blant annet Houston Ballet og Boston Ballet, og endelig får vi se et av hennes verk i Norge. Det blir nyskapt dans på tå til Tsjajkovskijs pianokonsert nr. 1 spilt av Håvard Gimse.

  • Koreografi: Melissa Hough
  • Musikk: Tsjajkovskij, Pianokonsert nr. 1 - første sats
  • Scenografi: Olav Myrtvedt
  • Kostymer: Ingrid Nylander
  • Lysdesign: Tobias Hagström-Ståhl

Melissa Hough was the only choreographer who took the original story and opted to parody it – very successfully, too.
She drew excellent performances from her cast and Sonia Vinograd's Carabosse was a real hoot.

Å finne seg selv – og dermed kjærligheten

Tekst: Maria Børja

Melissa Hough har skapt Tornerose om til en eksistensielt søkende prinsesse. Med tåspissballetten Epic Short utfordrer hun sitt eget kompani.

MELISSA HOUGH er selv solist i Nasjonalballetten. Nå tar hun steget ut og koreograferer for eget kompani på Hovedscenen.

– Oppdraget var å koreografere noe krevende og på tåspiss for en stor gruppe, sier hun.

Utgangspunktet Sleeping Beauty var vagt nok for koreografen – og førte henne ut i en mengde research. Hun drøftet hva skjønnhet kan sies å være. Hun leste om søvn, drømmer og hva det vil si å bli et individ – og møtte en ekspert på psykiateren Carl Jung. Hun konfronterte sin egen motstand mot Tornerose-figuren – og hentet fram minnet om sin debut som Aurora i Petipas Tornerose.

– Det var en helt spesiell opplevelse. Da jeg danset Aurora, begynte jeg å stole på meg selv i en klassisk rolle, forteller hun.

Men veien dit var lang. Hun trengte en sparringspartner – og fant til slutt en veileder. De diskuterte rollen, i timevis.

– Jeg hadde så mange spørsmål: ”Hvorfor er Aurora så passiv? Hun danser vanskelige trinn og smiler, så hvorfor føler jeg ingenting?” Ved å snakke om rollen, klarte jeg finne en inngang – til bakgrunnen og sjelslivet hennes. Og for første gang følte jeg at jeg danset en rolle som var et individ, en personlighet.

I tråd med dette har Hough nå jobbet med å hente fram mer av Auroras indre.

– I boka virker både hun og prinsen så passive, men i underbevisstheten foregår det mye. Derfor bør de vises som mer jordnære, styggere, og slik bli mer virkelige for folk i dag, mener Hough.

Tsjajkovskij står for musikken i Houghs Epic Short – ikke den originale Tornerose-musikken, men hans pianokonsert nr. 1.
– Faren min, som er musiker, foreslo den. Den er en episk klassiker, romantisk, schizofren – og veldig uttrykksfull. Jeg var redd for å gi meg i kast med den, og nettopp derfor måtte jeg bruke den. Jeg måtte være modig.

Håvard Gimse håndterer klaveret under Epic Short, og improviserer slik Tsjajkovskij ønsket det i de såkalte kadensene i stykket. Dette skaper utfordringer for kvinnene som skal tolke disse partiene på scenen.

– Ja, det er uvanlig å åpne opp for partier for improvisasjon. Min jobb blir å forberede danserne godt, slik at de er i musikken, tar gode valg i øyeblikket, og slutter på slaget, sier Hough.

I studio har hun jobbet intuitivt.

– Jeg har brukt alt som faller meg inn, alt som pipler opp fra underbevisstheten – og jeg har jobbet i flere lag. Jeg har villet skape en nåtidig versjon av Tornerose, der klassisk teknikk er påkrevet. Det er ikke trendy å skape fortellende ballett, men gradvis har det blitt tydelig for meg hva jeg ville skape.

Fra Melissa Houghs ballett

Det er en ballett om å finne hvem man er ment å være.

– Denne prosessen skjer i dialog mellom det underbevisste og bevisste, der vi må kjempe for å finne selvet. Det er noe alle kan kjenne seg igjen i. Skal vi være slik andre – eller vår egen sosiale-medier-profil – sier at vi skal være, og kan vi forandre oss? Dette ville jeg sette inn i eventyrets ramme.

Hun har jobbet med å få danserne til å løsrive seg fra rollene de danser. Ofte ber hun dem danse en følelse, eller rarere, mer som et vesen.

Utrendy til tross, Hough vil fortelle en historie. Scenografien er enkel og gammeldags: kun et håndmalt sceneteppe, som viser et fjell.

– Jeg ville ha naturen som ramme. En ting jeg elsker ved Norge, er at jeg kan kjenne naturen rundt meg, sier hun. Også kostymene har naturfarger: blå, lilla og grønn – med prinsen og prinsessen som friske, gule innslag. Og fjellet? Det står for opplysning og innsikt.

– Kjernen er at når prinsen og prinsessen forsøker å finne seg selv, finner de samtidig hverandre. For det er slik. Først når du tar vare på deg selv, kan du finne et annet menneske. Jeg vet det er slik, for det var det som skjedde meg.

Mahlermembran

Ingun Bjørnsgaard er en av de klare stemmene i norsk samtidsdans – og også en av de mest erfarne. Som i åpningsforestillingen Et moderne sted da det nye operahuset ble innviet, koreograferer hun til musikk av Rolf Wallin.

A singular voice with a lot to say

Kvinner, menn og stor musikk

Tekst: Maria Børja

Over 20 år etter at hun skapte en prisbelønt samtidsversjon av Tornerose, lager Ingun Bjørnsgaard igjen ballett relatert til den passive kvinnefiguren. Dette er hennes 6. urpremiere for Nasjonalballetten.

INGUN BJØRNSGAARD var godt kjent med Tornerose-universet da hun ble bedt om å skape en ballett til kveldens Sleepless Beauty. I 1993 skapte hun nemlig en ballett med tittelen Sleeping Beauty. Den ble et viktig stykke i hennes karriere, og innbrakte henne også Kritikerprisen.

– Jeg har lenge vært fascinert av temaene i Tornerose. Det er en historie som står sterkt, om en kvinne som er så passiv. Jeg har forsket på arketypiske kvinnefigurer og den eksistensialistiske filosofen Simone de Beauvoirs teori om kvinners immanens, et begrep som beskriver en form for innadvendthet.

For Bjørnsgaard er mannlighet og kvinnelighet i utgangspunktet interessant å utforske. – Kollektive erfaringer og mellommenneskelige relasjoner gjenspeiles i det koreografiske formspråket mitt. Gjennom bevegelsene forsøker jeg å uttrykke sårbare men samtidig fascinerende tilstander i sammenheng med musikken.

Tittelen Mahlermembran bærer i seg elementer både fra musikken og fra scenografien. Komponist Rolf Wallin skriver sitt eget stykke Manyworlds sammen med Gustav Mahlers 4. symfoni, kalt The Mahler-Einstein Bridge.

– Det er en sammensmeltning av et klassisk og et nytt stykke. Det er sjeldent at det gjøres, og Wallin har brukt mye tid på å finne ut hvor han kan skru seg inn i Mahlers symfoni, forklarer Bjørnsgaard.

– Hvordan fungerer denne musikken for deg?

– Den er fantastisk, men ikke enkel å jobbe med. Det er store sprang mellom de ulike delene, og finurlig å få det til å stemme med dansen. Dette er stor musikk, med noen voldsomme partier, som er utfordrende og inspirerende å danse til. Jeg er utrolig glad for å skulle skape koreografi til den!

Tilbake til tittelen: Membranen, eller forhenget, kan både ses og anes – konkret i det bølgende rosa sløret på scenen, og psykologisk i samspillet mellom danserne. Det bidrar til en tilstand av uvirkelighet. Kan hende befinner danserne seg et sted mellom drøm og våken tilstand – eller mellom drøm og mareritt?

– I vår menneskelighet er det mange membraner, eller skiller, mellom følelser, erfaringer, kunnskap. Det er noe dypt psykologisk over dette. Slik også søvnløshet er en psykologisk krevende tilstand – en tilstand av frustrasjon og disharmoni.

Kostymene har referanser til klassiske kostymer, men er satt inn i Bjørnsgaards koreografiske signatur. Den lange, flagrende kjolen til Guro Schia, som her gjør en gjesteopptreden i Operaen, er nesten mer som en rekvisitt å regne.

– Hvorfor disse referansene til det klassiske ballettspråket?

– Det har en stor rikdom som jeg ikke vil være foruten. Slike referanser må utforskes på en nennsom og kanskje uventet måte. Jeg vil også holde det man ser litt åpent. Slik blir referansene fragmenter, og bruddstykker i en kompleks komposisjon av musikk, rom og bevegelse.

 

 

Sleepless beauty
Sleepless Beauty
Dette syntes publikum om premieren på Sleepless Beauty!
Introduksjonsforedrag til Sleepless Beauty ved Gabrielle Tillson

Enorm spennvidde

Sunday, March 12, 2017
Fredrik Rütter i Aftenposten
Read more

Søvnløs skjønnhet

Monday, March 13, 2017
Anmeldelse i Vårt land
Read more

Fantastisk. Fire nye  danseverk av fire norske koreografer servert på én kveld! Det er fantastisk at  Nasjonalballetten har mulighet til å servere oss dette. Og at de gjør det. Det å by oss samtidskunst av så høy kvalitet,­ er kulturarbeid av ­ypperste klasse.

Dates

Completed

  • Scene
    :
    Main House
  • Price
    :
    100 - 595 NOK
  • /
    2 intermissions

March 2017

Completed
Completed
Completed

April 2017

Completed
Completed
Completed
Completed

May 2017

Completed
Completed