15. mars–12. april

Mesteraften: Kylián, Forsythe og Øyen

3 x stor dans med Nasjonalballetten

Intro

Denne kvelden får du oppleve tre moderne mesterverk, skapt av Jiří Kylián, William Forsythe og Alan Lucien Øyen. Alle har de fornyet dansekunsten med sin særegne stil. Vi kan love at det blir både vakkert, rått og spektakulært.

Typisk Kylián

Jiří Kylián har gitt det norske publikummet alt fra dans i gangene under scenen, til seks bejublede balletter i svart og hvitt. For første gang i Norge viser vi Tiger Lily som danses med en strykekvartett spillende på scenen. Musikken spenner fra John Cage til Bachs ikoniske verk Goldbergvariasjonene. Balletten er vakker, ren og følelsesladd, og den er typisk Kylián.

Sjokkbølger

Det er også første gang det norske publikummet får oppleve In the Middle, Somewhat Elevated av William Forsythe. Dette verket sendte sjokkbølger gjennom ballettverdenen etter urpremieren ved Operaen i Paris. Det tok ikke lang tid før både koreografen og danserne i originalcastet fikk legendestatus. Forsythe selv kalte disse danserne wunderkinder – unge dansere som kunne utføre alt. Nå er det Nasjonalballettens dansere som skal bryne seg på dette spektakulære og pulserende verket. Her er renskåren og rå dans til elektronisk musikk av Thom Willems.

Tidsballett

«Fantastisk» var et ord som gikk igjen etter verdenspremieren på Alan Lucien Øyens Timelapse i 2015. Inspirert av Back to the Future-filmene laget Nasjonalballettens huskoreograf en ballett om tid, forventninger og nostalgi. «Han spenner opp det store lerretet med tidløs og uendelig vakker dans …», mente Dagsavisen.

  • Gratis introduksjon en time før forestilling 

    Glem «balsam for sjelen». Vårens Mesteraften er et dypdykk i råskap og smerte. 

    Aftenposten

 

 

 

 

  • Koreografi Jiří Kylián, William Forsythe, Alan Lucien Øyen
  • Medvirkende Nasjonalballetten, strykekvartett fra Operaorkestret

Film og foredrag

Mesteraften: Kylián, Forsythe og Øyen. Ta en titt på de fantastiske danserne!
Fra prøvene på Mesteraften
Møt huskoreograf Alan Lucien Øyen!
Introduksjonsforedrag Mesteraften: Kylián, Forsythe og Øyen, ved Maria Børja (lydfil)

Jírí Kylián

Tiger Lily

Koreografi Jiří Kylián
Musikk John Cage, György Kurtág, Anton Webern, strykekvartett fra Operaorkesteret, Johann Sebastian Bach
Scenografi og lysdesign (orginalkonsept) Michael Simon
Kostymedesign Joke Visser
Teknisk tilpasning scenografi og tilpasset lysdesign Kees Tjebbes
Lyddesign Dick Schuttel

William Forsythe

In the Middle, Somewhat Elevated

Koreografi, scenografi, kostymer og lysdesign William Forsythe
Musikk Thom Willems

Alan Lucien Øyen

Timelapse

Koreografi og kostymer Alan Lucien Øyen
Musikk Alexandre Desplat, Arcade Fire, Billie Holiday, Carter Burwell, Craig Armstrong, Curtis Williams med flere.
Tekst Alan Lucien Øyen, med utdrag fra Stephen Hawking og sitat fra Robert Marshall
Scenografi Åsmund Færavaag
Lysdesign Martin Flack
Lyddesign Gunnar Innvær

Intervju med Maiko

Maikos historiske tråder

For ti år siden fikk kulturnasjonen Norge sitt første operahus, og Maiko Nishinos hverdag ble drastisk endret. Nå feirer hun med å danse i balletter skapt av to koreografer som på hvert sitt vis har formet henne.

Det er sent på kvelden 12. april 2008. Solist Maiko Nishino er hvitmalt på kroppen og i ansiktet og kun kledd i en gusjegul tricot. Straks skal hun på scenen for kveldens siste ballett, Skew Whiff, av Sol León og Paul Lightfoot. Mange timer har gått siden hun den morgenen nesten ikke kom seg til ballettklasse på grunn av alle sikkerhetssjekkene. Det er Åpningsgallaen i det nye operahuset, og denne kvelden sitter kongelige og regjeringssjefer i salen. Allerede har bilder av den dype utringningen til Angela Merkel blitt spredd på nettaviser i mange land. Men det er ikke det Maiko tenker på der hun står, nå kald og nervøs, mens kollegaene allerede skåler et annet sted på huset.

– Vi, balletten, hadde det kuleste repertoaret den kvelden. Endelig fikk vi vist publikum og TV-seere det spennet vi faktisk har, fra det klassiske til det neoklassiske til det moderne og helt nyskapte, sier hun.

Siden 1959 holdt Den Norske Opera til i Folketeatret på Youngstorget, men i 2008 hadde institusjonen for lengst vokst seg ut av de trange lokalene. Da fikk Norge sitt første hus som var tegnet og spesiallaget for opera og ballett.

– Det betydde enormt mye. På Youngstorget danset vi i det minste studioet du kan tenke deg. Da jeg danset med Ole Willy (Falkhaugen) eller Richard (Suttie) i åttende etasje der, pleide jeg å stange hodet i taket. Det var ikke nok plass til verken løftene vi skulle gjøre eller å danse fullt ut over gulvet, sier hun.

– År før vi kom hit til Bjørvika, flyttet vi til Nydalen der vi hadde nydelige studioer, men vi var så langt unna alle. Langt unna operakompaniet, langt unna orkestret. Nå er vi sammen alle sammen og har fantastiske fasiliteter.

De som gikk foran

Siden Åpningsgallaen har mye skjedd, både for Den Norske Opera & Ballett, som navnet på institusjonen den gang ble endret til, og for Nasjonalballetten. Ballettpublikummerne har blitt over dobbelt så mange, repertoaret er utviklet med nye fortellinger og nye balletter som nå er å regne for signaturverk for kompaniet, og de er etterspurt ute i verden. Bare i det siste har det kommet invitasjoner fra Moskva, Paris og Shanghai.

– Dette huset har forandret oss fullstendig. Vi ble satt fri, på et vis, og også mer modige. Vi har fått muligheten til å utfordre oss selv mer hver eneste dag, ikke bare når det er forestillinger. Du blir inspirert bare av å se ut av vinduene fra studioene

Men er du ikke vant til dette huset nå, slik at glansen har falmet litt?

– Vet du hva? Jeg tenker på det hver eneste dag. Sånn som nå når det er så glatt ute og man må passe seg for ikke å falle. Selv da slår det meg når jeg kommer hit, hvor uendelig heldige vi er.

Huset er ti år, men jammen feirer ikke institusjonen sin 60-årsdag også. 2. november 1958 inviterte Den Norske Opera til sin aller første forestilling, en ballettforestilling på Hamar, fødebyen til den første operasjefen, Kirsten Flagstad. En av dem som da varmet opp i kulissene, var Edith Roger.

– I internasjonal sammenheng er vi et veldig ungt kompani, men samtidig har det skjedd så uendelig mye. På den tiden hadde de nesten ingenting. Det var nærmest null og niks av ressurser og likevel fikk de til helt utrolige ting og satt opp mange balletter, fortsetter Maiko.

– Da vi feiret vårt 50-årsjubileum, møtte jeg mange tidligere dansere. For meg var det veldig spesielt å bli kjent med Edith Roger og Anne Borg. Edith var en av de aller første danserne i Nasjonalballetten, og fortsatt kommer hun til forestillingene våre og gir meg tilbakemeldinger. Det betyr enormt mye for meg. Anne Borg, som jo var danser og ballettsjef i flere omganger, pleide også å komme til forestillingene våre helt frem til hun døde for et års tid siden.

Dans som setter fri

Den første ballettforestillingen på Hovedscenen i det nye huset i Bjørvika, var Worlds Beyond av Jiří Kylián. På forestillingsplakaten var Maiko, som danset i flere av ballettene den kvelden. Allerede da var hun en erfaren Kylián-danser.

– Jeg har danset hans balletter mange steder, både på Youngstorget, her i huset og på turné. Hans dans har fulgt meg og vært en del av livet mitt i så mange år. Å møte ham, jobbe med ham og danse hans balletter, er en stor del av den danseren jeg er i dag. Jeg tror jeg har danset i 12 av dem.

Han omtales ofte som den største koreografen av i dag. Hvordan er det å jobbe med ham?

– Han er veldig intelligent. Han er som en menneskelig ordbok eller menneskelig museum. Og han behandler oss, danserne, så, ja så normalt. Det høres kanskje rart ut, men en del ballettmestere eller koreografer behandler oss som barn, men han snakker med oss og vi med ham, og han vil alltid at vi skal være oss selv og uttrykke oss sånn vi er. Jeg føler meg veldig fri når jeg danser hans balletter.

Det er første gang Nasjonalballetten danser Tiger Lily. Hvordan er det å danse den?

– Den er veldig forskjellig fra det jeg har gjort av ham tidligere. Det er den Kylián-balletten som har krevd at jeg har tenkt mest. Det er ikke bare nydelige pas-de-deuxer og bevegelser. Det er så mye mening som ligger bak, og sånn sett krever den mer av oss.

Også Timelapse av Alan Lucien Øyen krever mye av danserne, men på en ganske annen måte.

– Kylián har trinn. Med Alan gjør vi ofte improvisasjoner og han lar meg bevege meg sånn jeg ønsker. Så drar han meg på et vis i hans retning. For han har alltid en idé eller et bilde som han ønsker å formidle.

– Det er utfordrende, men det som er interessant, er at du selv må finne ut hva du kan gjøre og ikke. Du lærer mye om deg selv.

Da denne balletten hadde sin urpremiere i 2015, ble alt skapt på veldig kort tid. Maiko og flere av de andre danserne er de samme som den gang.

– Det var virkelig utfordrende å plukke opp det jeg selv improviserte for tre år siden. Noe av det kan jeg nesten ikke gjøre mer. Kroppen endrer seg jo. Hvorfor lagde jeg dette? spør jeg meg selv, men det er veldig givende og gøy, og nå har vi fått en mulighet til å gjøre små justeringer og gjøre det enda bedre.

Forestillingsdatoer

Ferdigspilt

  • Scene
    :
    Hovedscenen
  • Pris
    :
    100 - 645 NOK
  • /
    2 pauser

mars 2018

Ferdigspilt
Ferdigspilt
Ferdigspilt
Ferdigspilt

april 2018

Ferdigspilt
Ferdigspilt
Ferdigspilt
Ferdigspilt
Ferdigspilt
Ferdigspilt