Hopp til hovedinnhold
Handlekurv Min side
Til forestillingsside
Elektra
Kjøp
Elektra

Samarbeid mellom to mestere

Elektra var starten på et langt – men noe kronglete – samarbeid mellom forfatteren og dramatikeren Hugo von Hofmannsthal og komponisten Richard Strauss.
Hofmannsthal og Strauss sitter på en mur Hofmannsthal og Strauss

Von Hofmannsthals Elektra-versjon fra 1903 var fritt basert på Sofokles, og ble en stor suksess for poeten. Etter å ha sett stykket i Berlin, forsto Richard Strauss umiddelbart at dette var librettisten han trengte – og at han ønsket å sette musikk til dette materialet.

Han var imidlertid redd for å gå inn i et stoff som på så mange måter minnet om Salome, og ba von Hofmannsthal om et annet stykke – før han kunne gi seg i kast med Elektra. «Har De noe underholdende renessansetema til meg?» foreslo han.

Von Hofmannsthal hadde stor respekt for Richard Strauss’ musikalske kvaliteter, men hadde ikke tillit til hverken hans litterære eller visuelle smak. Forfatteren hadde sin egen integritet å ta vare på, og på slutten av samarbeidet forbeholdt han seg retten til å bestemme tema for operaene – og i tillegg ville han ha det avgjørende ordet når det gjaldt både scenografi og kostymer. Dette skulle vise seg å være til det gode for de endelige resultatene.

Utdragene fra brevene nedenfor viser hvordan Strauss ble overtalt til å skape musikk til Elektra, og sier litt om hvordan samarbeidet mellom dem utviklet seg.

Utdrag fra brev

Wien, 7. mars 1906

Kjære og høyt ærede Hr. Strauss!

Hvordan står det til med Dem og Elektra? Det er virkelig et stort håp om glede De så uventet har vakt i meg. Vil De med noen få linjer la meg få vite om dette håpet skal vedvare, eller om det skal legge seg til ro igjen?

Jo mer jeg tenkte på det, jo mer gjennomførbart forekom det meg – med Dem er det kanskje motsatt.

Jeg er takknemlig for beskjed, i alle fall.

Deres hjertelig ærbødige
Hofmannsthal

Berlin, 11. mars 1906

Høyt ærede Hr. von Hofmannsthal!

Jeg har stadig den største lyst til Elektra, og har allerede klort den ned til husbruk. Spørsmålet, som jeg ennå ikke har besvart, er bare hvorvidt jeg umiddelbart etter Salome har krefter til å bearbeide et stoff som på mange måter ligner på den, eller hvorvidt jeg gjør bedre i å vente noen år med å gi meg i kast med Elektra, slik at jeg får lagt Salome-stilen mer bak meg.

(...)

Under enhver omstendighet ber jeg Dem inntrengende om å la meg ha førsteretten til alt som er komponerbart fra Deres hånd. Deres egenart stemmer i så stor grad overens med min, vi er skapt for hverandre, og kommer til å lage vidunderlige ting sammen, hvis De forblir tro mot meg.

De varmeste hilsener fra Deres oppriktig ærbødige
Dr. Strauss

Rodaun, 27. april 1906

Ærede herre!

Det gleder meg inderlig å lese også i Deres brev det jeg selv lenge har både ønsket og tenkt: at vi før eller senere må og skal skape noe sammen.

Men jeg må straks si at slik tingene nå ligger, ville jeg bli svært glad hvis De fant det mulig å holde fast ved Elektra. Dens «likheter» med Salome-stoffet skrumper ved nærmere ettersyn inn til ingenting. Farvenyansene i de to materialene forekommer meg å være grunnleggende forskjellige: I Salome er det en tung atmosfære med mye purpur og fiolett, i Elektra, derimot, finnes en blanding av nattemørke og klarhet, sort og lys. Dessuten synes jeg ikke at rekkefølgen på motivene i Elektra, som stormer opp mot seieren og renselsen i Orestes og hans handling – og som jeg forestiller meg ulik mektigere i musikken enn i dramaet – har noen som helst likhet med noe i Salome.

Deres hjerteligste
Hofmannsthal

 

Berlin, 22. desember 1907

Høyt ærede Herr von Hofmannsthal!

(...) Hva angår vår samtale om Elektra, mener jeg at vi likevel ikke kan utelate Aigistos helt. Han hører ubetinget med i handlingen, og må om mulig drepes foran øynene på publikum. Hvis det ikke er mulig å få ham hjem tidligere, slik at han kunne drepes umiddelbart etter Klytaimnestra, så lar vi neste scene være slik den er nå, men dette gjør De Dem vel Deres egne tanker om.

Det er ikke at bra at konene kommer løpende rett etter mordet på Klytaimnestra, for så å forsvinne før de igjen kommer inn sammen med Krysotemis etter mordet på Aigistos.

Med hjerteligste hilsner fra Deres ærbødige
Dr. Richard Strauss

Kort om komponisten og librettisten

Richard Strauss (1864–1949) var en tysk komponist og dirigent, og helt uten slektskap med valsekongen Johann Strauss.  Han regnes som en av de mest innflytelsesrike senromantiske komponistene. Den senromantiske musikken hans er i all hovedsak tonal, men det ekspresjonistiske tonespråket preges av avanserte harmonier og dissonanser, og kan sies å ha klare likheter med Richard Wagner. Han komponerte bl.a. stykker for vokal og klaver, strykekvartetter, klaverstykker, store symfoniske verk baser på episke beretninger, samt 10 operaer. Hans første opera Salome, basert på Oscar Wildes tekst,  ble skrevet i 1904-05. 

Hugo von Hofmannsthal (1874–1929) var en østerriksk dikter og dramatiker. Han debuterte som poet allerede som 17-åring, og skulle etter hvert bli sterkt påvirket av den franske symbolismen. Etter hvert gikk han over til å skrive sceniske verk, både for teater og opera, og her kan man gjenfinne elementer fra både Freuds psykoanalyse og Nietzches tanker. 1903 skrev han teaterstykket Elektra, og tre år senere startet han og Richard Strauss sitt mangeårige samarbeid.  

Kvinne med øks i blått lys foran hus Foto: Adam Olsson