Handlekurv Min side

La
Cenerentola

Kjøp
Spilles
16. mai–18. juni
SCENE
Hovedscenen
Varighet
3 t / 1 pause

Rossinis Askepott – en sprudlende og overdådig publikums­suksess

Stefan Herheims morsomme og livlige versjon av Rossinis La Cenerentola ble en suksess da operaen ble vist her i 2017. Har du ikke vært i Operaen før, er dette et utmerket sted å begynne!

Kritikerne i både inn- og utland var over seg av begeistring: «Resultatet er utsøkt. Dra til Operaen, den som kan» og «Når forestillingen slutter, ønsker man at den skal begynne på nytt!» var noen av reaksjonene.

Med andre ord: Denne forestillingen bør du få med deg! Og har du ikke vært i Operaen før, er dette en utmerket forestilling å begynne med.

Dette er ingen barneforestilling, men større barn vil forstå handlingen og ha glede av operaen.

 

Resultatet er utsøkt. Dra til Operaen, den som kan.

  – VG, TERNINGKAST 6

En annerledes Askepott

Historien om tjenestejenta som på magisk vis ble prinsesse, finnes i mange varianter. I denne versjonen av Askepott dukker komponisten Gioachino Rossini selv opp på scenen, og viser oss hvordan den egentlige magien finnes i den menneskelige sangstemmen. 

I Rossinis opera er det ingen glassko som blir liggende igjen på festen, eller en gresskarvogn som henter Askepott, men like fullt en lek med makt og lyst.

... et fyrverkeri av fest, moro, satire, lek og farger.

  – AFTENPOSTEN

 

Når forestillingen slutter, ønsker man at den skal begynne på nytt!

  – FRANKFURTER ALLGEMEINE ZEITUNG

 

Den fulle tittelen er La Cenerentola, ossia La bontà in trionfo (Askepott, eller godhetens triumf). Den som triumferer til slutt, er likevel Rossini selv. Han går inn i rollen som Askepotts stefar, Don Magnifico. Ved å regissere spillet, og gjenopplive sin egen musikk, er det den døde komponisten som oppstår av asken.

Operaversjonen av Askepott er annerledes enn Disneys film, men ikke mindre morsom, eventyrlig og fargerik. Og så får man i tillegg Rossinis udødelige og vakre musikk!

  • Samproduksjon med Opéra de Lyon.
  • Gratis introduksjon en time før forestilling.
  • Du kan forhåndsbestille pausebevertning her: pauseservering.no

Kunstnerisk team og roller

  • Originaltittel
    La Cenerentola, ossia La bontà in trionfo
  • Musikk
    Gioachino Rossini
  • Libretto
    Jacopo Ferretti
  • Musikalsk ledelse
    Leo Hussain
  • Regi
    Stefan Herheim
  • Scenografi
    Daniel Unger og Stefan Herheim
  • Kostymer
    Esther Bialas
  • Lysdesign
    Phoenix (Andreas Hofer), Stefan Herheim
  • Videodesign
    fettFilm
  • Dramaturgi
    Alexander Meier-Dörzenbach
  • Utøvere
    Operakoret, Operaorkestret, Barnekoret
Roller
  • Vaskedame / Askepott
    Tone Kummervold
    16. mai 2019
    22. mai 2019
    25. mai 2019
    28. mai 2019
    30. mai 2019
    5. jun 2019
    12. jun 2019
    15. jun 2019
    18. jun 2019
  • Don Ramiro
    Taylor Stayton
    16. mai 2019
    22. mai 2019
    25. mai 2019
    28. mai 2019
    30. mai 2019
    5. jun 2019
    12. jun 2019
    15. jun 2019
    18. jun 2019
  • Dandini
    Edward Nelson
    16. mai 2019
    22. mai 2019
    25. mai 2019
    28. mai 2019
    30. mai 2019
    5. jun 2019
    12. jun 2019
    15. jun 2019
    18. jun 2019
  • Rossini / Don Magnifico
    Miklós Sebestyén
    16. mai 2019
    22. mai 2019
    25. mai 2019
    28. mai 2019
    30. mai 2019
    5. jun 2019
    12. jun 2019
    15. jun 2019
    18. jun 2019
  • Clorinda
    Vera Talerko
    16. mai 2019
    22. mai 2019
    25. mai 2019
    28. mai 2019
    30. mai 2019
    5. jun 2019
    12. jun 2019
    15. jun 2019
    18. jun 2019
  • Tisbe
    Astrid Nordstad
    16. mai 2019
    22. mai 2019
    25. mai 2019
    28. mai 2019
    30. mai 2019
    5. jun 2019
    12. jun 2019
    15. jun 2019
    18. jun 2019
  • Alidoro
    Michael Sumuel
    16. mai 2019
    22. mai 2019
    25. mai 2019
    28. mai 2019
    30. mai 2019
    5. jun 2019
    12. jun 2019
    15. jun 2019
    18. jun 2019

Handling

Det var en gang et eventyr. Og som alle eventyr handlet også dette om godhetens seier. Men avhengig av hvem som forteller og hvem som hører på, forandrer eventyr seg. Da komponisten Gioachino Rossini valgte Askepott som tema for en ny opera som skulle trollbinde publikum i Roma under karnevalet i 1817, var forutsetningene for fortryllelsen helt andre enn en gang for lenge, lenge siden. På samme måte fremstår Askepotts troverdighet langt mer eventyrlig i dag enn for 200 år siden. Skal godheten seire, må man stadig våge spranget fra asken til ilden.

Første akt

Askepotts forfengelige stesøstre Clorinda og Tisbe krangler om publikums gunst. De blir avbrutt og lar seg provosere av Askepotts sang om en konge, som blant tre mulige bruder valgte den uskyldsrene. Alidoro, prins Ramiros fortrolige rådgiver, kommer forkledd som en fattig pilegrim for å sette de tre pikene på prøve. Stesøstrene vil jage ham ut, men Askepott byr ham på frokost.

Budet om at prinsen vil gifte seg med den vakreste piken i landet setter alle i fyr og flamme, og vekker omsider også faren i huset: Don Magnifico, baron av Monte Fiascone. Han er bankerott og pålegger døtrene å vinne prinsens hjerte og føde ham rikelig med kongelige barn for å redde familiens ære.

Mens alle pynter seg og venter på prins Ramiro, dukker han selv opp i en kammertjeners habitt. Slik håper han å kunne kaste et uforstyrret blikk på brudeemnene. Han støter på Cenerentola og de forelsker de seg umiddelbart i hverandre. Stesøstrene roper på den angivelige tjenestepiken, som må løpe før hun rekker å fortelle Ramiro hvem hun egentlig er. 

Prinsen kommer med sitt følge – men i virkeligheten dreier det seg om Ramiros kammertjener Dandini, som er beordret til å spille hans kongelige høyhet. Jo mer Don Magnifico, Clorinda og Tisbe smigrer og bekrefter «prinsens» eksalterte tilnærmelser, desto mer holder Dandini dem for narr. Når Cenerentola ber om å få bli med på slottet, skjeller Don Magnifico henne ut. Alidoro dukker opp i ny forkledning og etterlyser husets tredje datter, på grunnlag av folkeregisteret. Don Magnifico påstår at hun er død, jager alle på dør og følger prinsen til slottet sammen med døtrene sine.

Alene med Cenerentola åpenbarer Alidoro seg som himmelens sendebud. Han lover henne belønning for hennes godhet, gir henne to armbånd, kler henne i en praktfull kjole og sender henne i en firspent vogn til slottet.

Ved hoffet nøler ikke Don Magnifico med å utnytte gjestfriheten. Han lar seg utnevne til vinkjellermester, dikterer nye lovverk og setter seg godt til rette på tronen.

 

Ramiro og Dandini er en smule forvirret; Alidoro har snakket så varmt om en av Don Magnificos døtre, men i Tisbe og Clorinda ser de kun to latterlige hurper som er villige til å gjøre alt for å få prinsen. Dandini bedyrer at han umulig kan gifte seg med begge og foreslår at kammertjeneren hans tar den som blir til overs. Pikene blir rasende og faller først til ro da Alidoro kunngjør en tilslørt skjønnhets ankomst.

Hennes skikkelse og selvbevisste tale bergtar hele hoffet. På prinsens anmodning kaster hun sløret. Alle mener å gjenkjenne Cenerentola, men ingen forstår hvordan det kan ha seg. De går til bords med lumske følelser.

Pause

Andre akt

Don Magnificos drøm om å bli kongelig er sterkere enn frykten for den fremmede skjønnheten. Tisbe og Clorinda føler seg ikke truet av én som ligner på en tjenestepike.

I fortrolighet forteller Cenerentola Dandini at hun ikke er forelsket i ham, men i hans kammertjener. Ramiro overhører samtalen, trer frem og ber om hennes hånd. Hun tar bestemt avskjed etter å ha gitt ham ett av sine to armbånd: Hvis han virkelig elsker og akter henne, skal han lete etter motstykket. Fast besluttet på å finne den fremmede, befaler Ramiro Dandini å avslutte maskeraden og kaste ut baronen og døtrene hans. Den degraderte kammertjeneren furter og hevner seg for tapet av prinsestatusen ved å holde Don Magnifico for narr så lenge som mulig.

 

Illsint over bedrageriet drar baronen og døtrene hans hjem, hvor Cenerentola venter. Ved hjelp av et uvær steller Alidoro i stand en ulykke: Ramiros vogn bryter sammen rett utenfor Don Magnificos hus, hvor prinsen dermed må søke tilflukt. På armbåndet gjenkjenner han Cenerentola, som først nå forstår hvem som er den virkelige prinsen. Ramiro vil straffe Don Magnifico, men Cenerentola ber ham være nådig og tilgir selv stefaren. 

Først under bryllupet begriper den nye prinsessen at hennes ulykkelige dager i grua virkelig er forbi, og at med et snipp, snapp, snute, er også hennes eventyr ute.

Fakta om verket

Musikk som fikk kvinner til å dåne 

Gioachino Rossini var  kongen av den italienske bel canto-tradisjonen på begynnelsen av 1800-tallet. Målet var å løfte fram den ultimate skjønnheten i den menneskelige stemmen. Middelet var halsbrekkende arier og imponerende koloraturer. Rossinis bel canto-operaer når sitt høydepunkt i La Cenerentola, som han komponerte på bare 24 dager, i 1817.

Dette var året etter den store suksessen Barberen i Sevilla, og den 25 år gamle komponisten var på toppen av sin karriere. Musikken hans fikk publikum til å gå av skaftet. Kvinnene dånte og måtte bæres ut av operahuset. Den steg og steg i styrke, skapte en suggererende effekt og ga Rossini kallenavnet «Monsieur Crescendo». Som et stort lokomotiv som setter i gang sitt store maskineri, eller som lyden av den industrielle revolusjonen som nærmet seg de europeiske byene, innledes La Cenerentola av musikk full av energi.  

 

Gioachino Rossini var  kongen av den italienske bel canto-tradisjonen på begynnelsen av 1800-tallet. Målet var å løfte fram den ultimate skjønnheten i den menneskelige stemmen. Middelet var halsbrekkende arier og imponerende koloraturer. Rossinis bel canto-operaer når sitt høydepunkt i La Cenerentola, som han komponerte på bare 24 dager, i 1817.

Dette var året etter den store suksessen Barberen i Sevilla, og den 25 år gamle komponisten var på toppen av sin karriere. Musikken hans fikk publikum til å gå av skaftet. Kvinnene dånte og måtte bæres ut av operahuset. Den steg og steg i styrke, skapte en suggererende effekt og ga Rossini kallenavnet «Monsieur Crescendo». Som et stort lokomotiv som setter i gang sitt store maskineri, eller som lyden av den industrielle revolusjonen som nærmet seg de europeiske byene, innledes La Cenerentola av musikk full av energi.  

 

Stephan Herheim

Siden suksessen med Julius Cæsar på Youngstorget i 2005 har Stefan Herheims operaproduksjoner vakt oppsikt ved Den Norske Opera & Ballett. Hans versjoner av La bohèmeLuluTannhäuser og Salome vekket, engasjerte og underholdt publikum i et spill mellom referanser og refleksjon på den ene siden, og en lek med musikkens bevegelser på den andre.

«Tidenes mest spektakulære operaoppsetning på norsk jord», skrev NRK om Tannhäuser, og det prestisjetunge magasinet Opernwelt har utnevnt ham til «årets operaregissør» hele tre ganger, i 2006, 2008 og 2010.

Herheim har fått en betydelig posisjon i den internasjonale operaverdenen, med produksjoner ved festivalene i Bayreuth og Salzburg, ved Staatsoper Berlin, Komische Oper Berlin, La Monnaie i Brüssel, Nederlandse Opera, og operahusene i Stuttgart, Graz og Lyon.

Lyd og bilde

Trailer: Tone Kummervolds musikalske Askepott-reise

Introduksjon

ved Hedda Høgåsen-Hallesby

Operaen på øret: Reportasje – med mezzosopranen Tone Kummervold

Operaen på øret: Reportasje – med statist Frank Landgraff

Nedlastbare bilder

Foto: Erik Berg

Pris
100.00 - 795.00 NOK
Språk
Italiensk
Tekstet på
Norsk og engelsk
  • tirsdag 28. mai
    19.00 / Hovedscenen
  • torsdag 30. mai
    18.00 / Hovedscenen
  • onsdag 5. juni
    19.00 / Hovedscenen
  • onsdag 12. juni
    19.00 / Hovedscenen
  • lørdag 15. juni
    18.00 / Hovedscenen
  • tirsdag 18. juni
    19.00 / Hovedscenen