Hopp til hovedinnhold
Handlekurv Min side

… og Brahms + Hun var svart

Mats Ek

Fra Mats Eks Aluminium Fra Mats Eks Aluminium / Foto: Gert Weigelt
Kjøp
Spilles
29. januar–27. februar
SCENE
Hovedscenen
Varighet
2 t

Mats Ek er tilbake i Nasjonalballetten!

Publikum på forestillingene 29. januar, 1. og 3. februar vil bli tildelt nye sitteplasser på grunn av gjeldende smittevernregler. Vi blir også nødt til å flytte deler av premierepublikummet 29. januar til andre dager. Alle som har kjøpt billett, blir kontaktet direkte med mer informasjon.

Mats Ek har framfor noen annen satt Norden på det internasjonale dansekartet. Nå arbeider han med Nasjonalballetten igjen, 20 år etter forrige gang.

Svenske Mats Ek har siden 1970-tallet skapt et helt eget dansespråk. Hans uttrykk er unikt nordisk og samtidig helt universelt, og har blitt omfavnet over hele verden.

Ek er en fortellingens mester – i superpresis og renskåren dans ladet med følelser, ofte også humor. Den klassiske balletten danner likevel utgangspunktet for Eks koreografi, og danserne må være trent i klassisk ballett.

Nå danser Nasjonalballetten den fargesprakende … og Brahms samt balletten Hun var svart, beskrevet som «en formmessig eksplosjon av bevegelser og følelser».

Suksess med Tornerose

Mats Ek er berømt for å ha gjenskapt de store klassiske ballettene i moderne versjon.

Han har en uvanlig bevegelsesstil som kombinerer en rotfestet, jordnær kvalitet med fysisk humor og ballettpresisjon og elastisitet [og en] interesse for sosiale og psykologiske temaer

NEW YORK TIMES (2016)

Sist Ek jobbet med Nasjonalballetten, var med suksessen Tornerose i 2001, som ble gjenoppsatt i 2003.

Tidligere hadde Nasjonalballetten danset Eks Soweto (1981) om apartheidregimets gru og Bernardas hus (1986), som begge ble kritikerroste publikumsvinnere.

Fargesprakende ballett til stor musikk

Denne gangen videreutvikler Mats Ek og Nasjonalballettens dansere balletten … og Brahms. Den preges av fantasifulle, fargerike kostymer som leker seg med den klassiske tutuen.

… og Brahms danses til Brahms’ dramatiske og drivende Fiolinkonsert i D-dur, der Operaorkestrets konsertmester Guro Kleven Hagen er solist.

Ballett som tar sjanser, tøyer og balanserer helt i yttergrensen av hva kroppen kan få til

ANNA ÅNGSTRÖM | SVENSKA DAGBLADET (2008)

En eksplosjon av dans

Publikum får også oppleve Hun var svart.

Jag drömde om Gud inatt.
– Hur såg han ut?
– Hon var svart!

Denne replikkvekslingen fra en svensk revy er utgangspunktet for Hon var svart. Med utgangspunkt i mellommenneskelige relasjoner viser balletten noen av de komiske og intime, men også mørke situasjonene som kan oppstå i spenningsfeltet mellom det private og det sosiale.

Rått og poetisk

Vi møter også en skapning som kravler omkring og snubles på, men aldri ses – før «Hun» på slutten brer ut sine vinger og viser potensialet i det usette.

Musikken er «mørk, energisk, rå og poetisk», ifølge Ek, som har koreografert Hun var svart til Henryk Góreckís stykke «Quasi una fantasia» for fire strykere.

Solister, stjerneskudd og Operaorkestret

Ana Laguna – en av vår tids største dansekunstnere – er selv i Oslo for å iscenesette forestillingen sammen med Ek.

Vi lover et unikt møte med en av verdens største nålevende koreografer, Nasjonalballetten og Operaorkestret! 

Kunstnerisk team og medvirkende

...og Brahms
Koreografi
Mats Ek
Musikk
Johannes Brahms
Scenografi og kostymedesign
Mylla Ek
Lysdesign
Erik Berglund
Iscenesettelse
Mats Ek
Innstudering
Ana Laguna og Eva Säfström
Medvirkende
Operaorkestret, solist: Guro Kleven Hagen
Hun var svart
Koreografi
Mats Ek
Musikk
Henryk Górecki
Scenografi og kostymedesign
Peder Freiij
Lysdesign
Erik Berglund
Originalt lysdesign
Ellen Ruge
Iscenesettelse
Mats Ek
Innstudering
Allyson Way Wanselius
Dirigent
Jonathan Darlington
    • Fiolin solo
      • Guro Kleven Hagen
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
  • ...og Brahms
    • Damer
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
    • Menn
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
  • Hun var svart
    • Mamma
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
    • Pappa
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
    • Ett ungt par
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
    • 2 Unge menn
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
    • Tåspissmannen
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
    • Den Svarte
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
    • 2 kvinner
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00
    • Mann
        • 29. jan 2022 18.00
        • 3. feb 2022 19.00
        • 11. feb 2022 19.00
        • 16. feb 2022 19.00
        • 17. feb 2022 19.00
        • 1. feb 2022 19.00
        • 9. feb 2022 19.00
        • 15. feb 2022 19.00
        • 25. feb 2022 19.00
        • 27. feb 2022 18.00

Intervju med Mats Ek

Endelig er Mats Ek tilbake i Nasjonalballetten

At Mats Ek framfor noen annen har satt Norden på det internasjonale dansekartet, er ingen overdrivelse. Ryktene om hans tilbaketrekning fra dansens verden, er derimot grådig overdrevet.

Tekst: Maria Børja

 

Jeg møter Mats Ek idet han akkurat har valgt ut dansere til Hun var svart og … og Brahms. Fra 29. januar danses de to verkene i en helaften med den enkle tittelen Mats Ek.

Og egentlig trengs ikke noe mer enn navnet hans: Sier du «Mats Ek» rundt omkring i den internasjonale danse- og teaterverden, vil folk nikke med respekt. Svensken har siden 1970-tallet satt sitt unike, men like fullt nordiske uttrykk på kartet – og vist at det er universelt; Mats Eks verker snakker til folk uansett nasjonalitet og bakgrunn.

«Han har en uvanlig bevegelsesstil som kombinerer en rotfestet, jordnær kvalitet med fysisk humor og ballettpresisjon og elastisitet [og en] interesse for sosiale og psykologiske temaer», skrev New York Times i 2016.

Ballettsjef Ingrid Lorentzen kaller ham «en fortellingens mester, i superpresis og renskåren dans – uten en bevegelse for mye».

Trakk seg ikke tilbake likevel

– Velkommen tilbake til Oslo! Du jobbet sist med Nasjonalballetten med Tornerose i 2001 og 2003. Hvorfor tok det så lang tid før du kom tilbake?

– Jo, dels hadde jeg låst meg til oppdrag som måtte fullføres. Dernest hadde jeg en ambisjon om å ta et steg tilbake da jeg fylte 70, og det er jo allerede noen år siden, sier han og smiler forsiktig.

Her må vi stoppe opp litt, for i 2016 ble det altså gjort et stort nummer ut av at Mats Ek trakk seg tilbake som koreograf og samtidig trakk tilbake verkene sine. Ifølge hovedpersonen var det ikke så drastisk som det har blitt omtalt.

– Jeg tok et steg tilbake for å se at jeg ikke kjørte på av gammel vane uten å tenke på om jeg klarte og faktisk ville fortsette som før. Det innebar at jeg fullførte de forestillingene jeg hadde lovet, dernest ville jeg ligge lavt med å koreografere en stund. Men så viste det seg at jeg gjerne ville fortsette, og smått om senn satte jeg i gang igjen. Kort tid etterpå fikk jeg tid til å komme hit igjen. Det er jeg glad for.

Kritikerne: «Fantasifullt og frekt»

Ek har vært i Operaen siden åpningen i 2008, blant annet med gjestespillet av hans oppsetning av Orphée i 2011. Men han har aldri jobbet her, og det gleder han seg til.

– Dere har jo fått et så fint hus! Det å bygge nye scener, som er store og likevel varme og oppleves som nære – det er en kunst i seg. Og det tror jeg dere har lykkes med, sier han.

Eks historie med Nasjonalballetten går over 40 år tilbake i tid. I 1981 satte de opp hans ballett Soweto om apartheidregimets gru (1981), fem år senere fulgte Bernardas hus (1986). Begge oppsetninger ble kritikerroste publikumsvinnere.

Da Ek og Nasjonalballetten satte opp Tornerose i 2001, var det full treff hos kritikerne.

«Det koreografiske språket til Ek er en herlig blanding av moderne uttrykk, lekre arabesker, piruetter og de mest fantasifulle og frekke grep, som er så typisk for Ek. Det blir aldri kjedelig, og det er samtidig uhyre utfordrende for danserne. Det er også svært musikalsk over hele linjen», skrev for eksempel Klassekampen.

Forestillingen hadde mye å si for kompaniet og for enkeltdansere, ikke minst for Christine Thomassen, som ble tildelt Kritikerprisen for sin tittelrolletolkning. Tornerose ble også satt opp igjen i 2003.

Det internasjonale er berikende


– Hva er forskjellen på det kompaniet du arbeidet med da og det du møter nå?

– Det finnes noen enkelte som har et minne av det vi gjorde den gangen, men ellers er kompaniet nytt, med nye erfaringer. Ikke bare er danserne nye, men også administrasjonen og ikke minst scenen, som er en avgjørende del av komposisjonen i et arbeid: hvordan scenen ser ut og kapasiteten den har, hva den krever og hva den kan gi tilbake, sier Ek.

Han opplever også kompaniet som både yngre, større og mer internasjonalt enn sist han var her:

– Ballett er en liten kunstart, men den er spredd over hele verden og har derfor behov for åpne grenser. Også her ser vi at det finnes mange dansere fra helt andre land og kontinenter, og det er berikende, mener han.

Bruker den klassiske balletten som grunnlag

Den klassiske balletten danner utgangspunktet for Eks koreografi, og danserne han jobber med, må være trent i klassisk ballett.

– Det finnes en stor kunnskap innbygd i det systemet, forklarer han.

– Jeg har lurt på hvorfor den klassiske tradisjonen er viktig for deg, som vel kalles en moderne koreograf?

– Den klassiske balletten finnes som grunnlag i et treningssystem. Tar man det på alvor og bruker det – ikke som en stil, men som et teknisk opplegg for kontroll av kroppen – så gir den klassiske teknikken fortsatt veldig mye. Og denne klassiske kunnskapen og arven er også til fordel for den moderne dansen, synes jeg. Og spørsmålet ditt var …?

– Jo, akkurat det du snakker om: Hvorfor holde på den klassiske tradisjonen og teknikken?

– Den klassiske teknikken er én sak. I tillegg finnes repertoaret, og det synes jeg også er verdt å bevare – forutsatt at det tas på alvor. At det ikke gjøres som en oppvisning i bravur, men brukes for hva det har å si.

Han forklarer:

– Det høres kanskje merkelig ut, men den klassiske tradisjonen bygger jo for det meste på eventyr – ofte kombinasjoner av ulike eventyr. Disse eventyrene kan man i dag, kanskje med et smil, kalle søte, men da de ble til fra midten av 1800-tallet, var eventyrverdenen dels mer grusom og dels tatt mer på alvor. Det alvoret finnes skjult i de klassiske eventyrene og de klassiske eventyrballettene, med såkalt liv og død, sjalusi, ondskap, godhet – visselig i klisjéformer, men grunnsteinen er en erfaring av livet. Og om det får være med, synes jeg det klassiske repertoaret er viktig å holde kontakt med.

Sier Ek, som er berømt for sine nytolkninger av ballettklassikere som Giselle, Carmen, Svanesjøen, Romeo og Julia og altså Tornerose.

Opprør gjennom aktive kvinneroller

Samtidig har Ek gjort opprør mot en del av den klassiske ballettens konvensjoner. I et intervju danseren István Simon gjorde med koreografen i 2016, som ligger på YouTube, sa Ek følgende:

«Det har alltid irritert meg hvordan den klassiske balletten – men delvis også den moderne – behandler kvinner som en form for dekorasjon; svake personer som må løftes rundt og tas vare på. Det er like latterlig som at menn skal være macho.»

– Hva synes du om koreografisatsingen, Nasjonalballettens initiativ for å få fram flere kvinnelige koreografer, i samarbeid med Talent Norge og Norsk Tipping?

– Jeg synes all satsning som gjøres seriøst for å finne nye koreografer, er viktig og forhåpentlig produktiv. Om det er kvinner eller menn som svarer, er mindre viktig – kjønnsperspektivet får komme i andre rekke. Det viktige i sammenhengen er å finne nye koreografer.

Eksplosjoner i farge og form

Nå skal kompaniet danse den fargesprakende … og Brahms samt balletten Hun var svart, beskrevet som «en formmessig eksplosjon av bevegelser og følelser».

– … og Brahms bygger ikke overraskende på Brahms Fiolinkonsert i D-dur – hans eneste fiolinkonsert – og jeg tror mange vil kjenne igjen dens bærende tema, forteller Ek.

– Denne balletten lagde jeg med en annen ambisjon enn vanlig, nemlig å koreografere musikken som sådan. Jeg har hatt for uvane å lage dramatiske verk eller verk som kombinerer dramatiske situasjoner. I dette tilfellet var musikken den dramatikken jeg ville forsøke å skape koreografi på. Så det er en slags koreografisk lesning av musikken.

I kontrast til … og Brahms står balletten Hun var svart fra 1995.

Hun var svart bygger på Henryk Góreckis musikk: mørk, men energisk og poetisk – ja, det synes jeg, i kontrastene mellom det følsomme, det rå og det repetitive. Det er en slags minimalistisk musikk. Ikke for sin egen skyld, men – sånn jeg oppfatter det – for situasjonens skyld …

Han avbryter seg selv:

– Æsj, det er vanskelig å prate konkret om musikk. Men inn i musikken som var opprinnelsen for Hun var svart, leste jeg konkrete situasjoner som veksler mellom interiør og eksteriør. I spennvidden mellom det sosiale og det private bygger disse situasjonene en slags forbindelse. Og hvorfor da «hun var svart»?

Ek stiller spørsmålet selv, før han forteller om Beppe Wolgers, som norske lesere nok kjenner best som pappaen til Pippi. Men Wolgers hadde mange bein å stå på:

– Beppe Wolgers var en etterspurt skøyer som leverte følgende anekdote:
«Jag drömde om Gud inatt.»
«Hur såg han ut?»
«Hon var svart!»

– Jeg er selv overhodet ikke religiøs, men jeg synes den fortellingen er genial både i sin slagferdighet og fordi den peker mot et helt annet hold. Ikke opp og bort, men ned: på noe usett, noe foraktet, noe lite og bortglemt, eller truende, noe man ikke vil ta tak i. Og derfor bruker jeg den metaforen for en skapning som i løpet av balletten kravler omkring og snubles på, men aldri ses, før hun på slutten brer ut sine vinger, om jeg kan kalle det det. Potensialet i det usette, det er kanskje rammen rundt det hele.

Egentlig ganske realistiske situasjoner


– Samantha Lynch og Grete Sofie Borud Nybakken danser rollen som
Hun. Er det hovedrollen?

– Tittelrollen er det jo, det får holde, smiler Ek.

Jeg leser opp Cullbergballettens beskrivelse av Hun var svart:
«Ett surrealistiskt dansäventyr i samma icke-berättande anda som flera av Eks senaste verk. Det nakna scenrummet, … med brottstycken av dekor – en avklipp trappa, en förvriden vägg – bildar ett säreget landskap och ger associationer till en begynnande upplösning.»

Ek humrer.

– De sier ’surrealistisk’, men jeg synes nok balletten er veldig realistisk. Og oppløsning? Forandring, i alle fall. Men scenerommet er ikke nakent. Det er åpent, der Peder Freiij har lagd noen objekter som er avgjørende for balletten.

– Hva består denne forandringen i?

– Det skjer et skifte i scenerommet, to ganger, som åpner og forandrer det fullstendig. Det handler om å kunne bygge nye situasjoner og motsvare musikkens ekspansjon – eller mot slutten: dens intimitet.

Hun var svart inneholder roller: Hun, det eldre paret, det yngre …

– Situasjonene mellom dem er som trampoliner for en koreografi sammen med en musikk. Men like viktig for meg er gruppescenene og spennvidden de bygger mellom det private og det sosiale.

Får lyse som insekter i en lek med tutuen

– I … og Brahms, derimot, er scenerommet nesten nakent, forteller Ek.
– Scenerommet er skapt av Mylla Ek, som også står for alle kostymer. I stedet for dekor i vanlig forstand, bruker hun scenebildet scenografisk, der hver danser har sitt individuelle kostyme.

– Det er fest og festivitas i kostymenes prakt, i en ukonvensjonell sammensetning av kostymer. De blir en slags komposisjon av nakenheten, der disse utkledde personene får lyse som insekter, sier Ek.

Han leker seg også med den klassiske ballettens kanskje mest berømte element: strutteskjørtet.

– Jeg syntes jeg det var gøy å bruke tutuen og tolke den litt fritt, smiler Ek.

– Jeg har hørt at du skal videreutvikle denne balletten med en solo, stemmer det?

– Verket som helhet er det samme som tidligere. Men hver gang en ballett settes opp, gir det muligheter til en viss utvikling – akkurat som man får i alle møter med nye dansere.

Ballettsjefens hilsen

Kjære publikum,

Endelig er dagen her da vi kan dele Mats Eks dansespråk med dere! Det er et etterlengtet gjensyn, to tiår siden sist for Nasjonalballetten. Det er 20 år hvor så mye har endret seg i scenekunsten: nye dansere, koreografer, hus. Men lengselen etter Mats Ek har bestått. Vi manglet et bein uten hans verk på repertoaret, så sterk kjennes tilknytningen til hans fortellermåte og uttrykk.

Hva er det som gjør at det kjennes så kjent, dette dansespråket? Så umiskjennelig nordisk, med et strøk av nært slektskap, har det samtidig inntatt hele verden. Flaggene vaiet og gatene var farget av plakater når Mats Ek og Cullbergbaletten turnerte til de store byene i verden. Kompaniet var del av en svensk kultureksport som etterfulgte Strindberg og Abba. Og Mats Eks navn fortsetter å fylle salene. Fire tiår seinere er det en begivenhet uansett i hvilket teaterhus du setter dine bein når hans navn er på plakaten.

I 2021 var det Nasjonalballettens tur. Hele høsten jobbet kompaniet på spreng, så ble alt avlyst, og lyset kom aldri på. At vi skulle få muligheten én gang til, at Mats og hele hans team ville vende tilbake til Oslo etter kulturstreiken, var en gave. Nå er vi her, snart.

I 4. etasje øver danserne. Mats Ek selv står blant dem. Han snakker lavmælt, men beveger seg så stort, og viser med hver fiber hva som står på spill. Det er litt av et lag av fortolkere Nasjonalballetten får jobbe med. Ana Laguna som redefinerte balletten gjennom sin dans, Allyson Way Wanselius, og Eva Säfström.
Arbeidet er rikt og det er nakent. Det har den sylhvasse skarpheten og den store musikaliteten. Trinnene kjennes som en tvangstrøye før du slippes fri, så vanskelig er den koordinasjonen for en danser når du skjærer bort til ikke et trinn er overflødig. Slik snakker Mats Ek gjennom bevegelsene, og dette språket har Nasjonalballetten nærmet seg, stanget i – og omfavnet.

Tonene renner gjennom dansernes kropper når Guro Kleven Hagen fører an i Brahms' fiolinkonsert – før Górecki-kvartetten river opp som piskeslag i Hun var svart. Det er sårt og mørkt og ukjent, det landskapet vi tas med ut i.

Snart er vi der, i det store scenerommet, der store følelser blir fanget i en nesten umerkelig gest, og de små, hverdagslige øyeblikkene mangedobles.

«Jag är så glad jag valde dansen», sier Mats. Det er vi også!

Ingrid Lorentzen
ballettsjef

Lyd og bilde

Hvor flotte er ikke kostymene til Mats Eks fargesprakende verk … og Brahms?! Bare en knapp uke igjen til Nasjonalballetten inntar Hovedscenen.

Studiotrailer

Studiotrailer

Pris
100–800 kr
  • lørdag 29. januar
    18:00 / Hovedscenen
    Ikke i salg
  • tirsdag 1. februar
    19:00 / Hovedscenen
    Ikke i salg
  • torsdag 3. februar
    19:00 / Hovedscenen
    Ikke i salg
  • onsdag 9. februar
    19:00 / Hovedscenen
  • fredag 11. februar
    19:00 / Hovedscenen
  • tirsdag 15. februar
    19:00 / Hovedscenen
  • onsdag 16. februar
    19:00 / Hovedscenen
  • torsdag 17. februar
    19:00 / Hovedscenen
  • fredag 25. februar
    19:00 / Hovedscenen
  • søndag 27. februar
    18:00 / Hovedscenen