Handlekurv Min side

rosen-
kavaleren

Marita Sølberg, Mari Eriksmoen og Adrian Angelico i Rosenkavaleren. Foto: Erik Berg
Kjøp
Spilles
16. mars–13. april
SCENE
Hovedscenen
Varighet
4 t 15 min / 2 pauser

Ung kjærlighet og moden melankoli

Richard Strauss’ klassiske opera, med kjærlighet og komikk, store følelser og stor musikk! Opplev Marita Sølberg, Mari Eriksmoen og Adrian Angelico i den vakre slutt-trioen, og bli med inn i Wiens glitrende ballsaler på 1700-tallet.

Teppet går opp til etterdønningene av en het elskovsnatt, der feltmarsjalinnen, fyrstinne Werdenberg, tar farvel med sin unge elsker Octavian. Baron von Ochs spør henne om hun kjenner en adelsmann som kan overbringe en sølvrose til hans tiltenkte, den unge Sophie, og slik innlede frieriet. Fyrstinnen foreslår Octavian. Men da han møter Sophie, blir de så forelsket i hverandre at ingenting i verden kan stoppe dem. Tilbake står den modne kvinnen og innser at hun må gi slipp – på elskeren, drømmen og den deilige ungdommeligheten.

 

Tiden risler over ansiktene, i speilet, den hamrer i tinningene mine. Den renner også mellom deg og meg. Lydløst, som i et timeglass.

  – MARSJALINNEN

Operaen leker seg med latterlige forviklinger, intriger, sosiale klasser, kjønnsspill og erotikk til forførende valser og menuetter. Samtidig er Rosenkavaleren et spill om oppriktighet og ekte følelser, med dypere psykologiske lag under drømmene og treklangene.

Bak iscenesettelsen står den anerkjente regissøren Sir David McVicar. Produksjonen har vært en stor suksess blant publikum og kritikere ved en rekke britiske operahus.

  • Leieproduksjon fra Scottish Opera.
  • Gratis introduksjon en time før forestilling.
  • Du kan forhåndsbestille pausebevertning her: pauseservering.no

Kunstnerisk team og roller

  • Originaltittel
    Der Rosenkavalier
  • Musikk
    Richard Strauss
  • Libretto
    Hugo von Hofmannsthal
  • Musikalsk ledelse
    Joana Mallwitz
  • Regi og scenografi
    Sir David McVicar
  • Kostymer
    Tanya McCallin
  • Lysdesign
    Paule Constable
  • Koreografi
    Andrew George
  • Utøvere
    Operakoret, Operaorkestret, Barnekoret
Roller
  • Marsjalinnen
    Marita Sølberg
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Baron Ochs
    Henry Waddington
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Octavian
    Adrian Angelico
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Faninal
    Fredrik Zetterström
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Sophie
    Mari Eriksmoen
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Marianne
    Eli Kristin Hanssveen
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Valzacchi
    Thor Inge Falch
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Annina
    Ingebjørg Kosmo
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Politikommissær
    Jens-Erik Aasbø
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
  • En sanger
    Henrik Engelsviken
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • En vert
    Hallvar Djupvik
    16. mar 2019
    19. mar 2019
    22. mar 2019
    24. mar 2019
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019
  • Politikommissær
    Emil Havold Næshagen
    27. mar 2019
    30. mar 2019
    7. apr 2019
    10. apr 2019
    13. apr 2019

Handlingen

1. akt

Marsjalinnens soveværelse

Det gryr av dag, og marsjalinnen er sammen med elskeren sin, den sytten år gamle grev Octavian Rofrano, som må gjemme seg da tjenestegutten Mohammed kommer med frokost til henne. Octavian sammenligner seg stolt med feltmarsjallen, som er ute på jakt. Da marsjallinen hører lyder utenfor, tror hun at ektemannen uventet har kommet tilbake. Octavian gjemmer seg igjen, helt til marsjalinnen lettet gjenkjenner stemmen til sin fetter, baron Ochs. Til hennes store fornøyelse dukker Octavian fram fra skjulestedet forkledd som stuepike, og hun ber ham forlate palasset i denne forkledningen – men komme igjen så snart som mulig i egne klær.

Ochs kommer styrtende inn. I kjent stil blir han straks tiltrukket av stuepiken (som marsjalinnen presenterer som «Mariandel», en landsens pike). Ochs forklarer at han er i Wien for å gifte seg med Sophie von Faninal, datteren av en nylig adlet finansmann med sviktende helse. Ifølge tradisjonen skal bruden få overrakt en sølvrose i forbindelse med forlovelsen, og han spør marsjalinnen om hun kan anbefale en ung adelsmann som kan være hans «rosenkavaler».

Hovmesteren melder om en mengde folk som venter på å bli tatt imot. Marsjalinnen morer seg over hvor mye oppmerksomhet Ochs vier Mariandel, til tross forlovelsen hans. Han forteller ivrig om eventyrene sine med landsens jenter og runder av med å foreslå at Mariandel bør bli tjenestepike for hans framtidige kone. Dette gir marsjalinnen en idé. Hun foreslår Octavian som rosenkavaler, og viser baronen et miniatyrportrett av den unge adelsmannen, som baronen fornøyd påpeker at ligner Mariandel.

Rommet fylles med folk som ønsker marsjalinnens beskyttelse, med handelsmenn og med Ochs’ følge. Baronen konsulterer advokaten angående ekteskapskontrakten, men mister besinnelsen. Marsjalinnen skjenner på frisøren fordi hun får henne til å se gammel ut, og sender alle vekk. Før han går, ber Ochs to tvilsomme italienere, Valzacchi og Annina, om å innhente informasjon om Mariandel, og gir marsjalinnen sølvrosen.

Alt dette har vekket marsjalinnens minner om da hun selv var en ung brud som ble tvunget inn i et kjærlighetsløst ekteskap. Da Octavian kommer tilbake, forsøker hun å forklare hvordan hun føler at tiden går, og advarer ham om at han før eller siden vil forlate henne for en som er yngre. Octavian er forfjamset og såret over dette utspillet. Hun merker seg at han gikk uten så mye som et kyss, og beordrer Mohammed til å bringe ham sølvrosen.

2. akt

Mottagelsesrommet i Faninals hus

Herr von Faninal og hans hus sitrer av spenning over at rosenkavaleren og brudgommen snart vil komme. Ifølge tradisjonen skal Faninal hente baronen mens Octavian overrekker sølvrosen. Sophie er derfor alene med sin anstand da Octavian kommer inn, og de blir umiddelbart tiltrukket av hverandre.

Faninal introduserer Sophie for sin fremtidige svigersønn. Ochs enser ikke at hans plumpe fremferd virker frastøtende på henne, og trekker seg tilbake med advokaten for å ferdigstille kontraktsbetingelsene. Sophie og Octavian bekjenner sin kjærlighet for hverandre, og hun ber ham om hjelp til å komme seg ut av giftermålet. Annina og Valzacchi spionerer på dem og tilkaller Ochs.

Til å begynne med blir ikke baronen bekymret da Octavian forteller ham at Sophie ikke vil gifte seg med ham. Ochs tvinges derimot med i en duell og blir raskt såret – skjønt oppstyret han lager, ikke står i samsvar med skadene. Faninal er skrekkslagen og beordrer Sophie enten å gifte seg med baronen eller gå i kloster. Octavian sendes vekk, men på vei ut verver han

italienerne til å arbeide for seg i stedet for Ochs. Bedugget av litt vin mildner baronen, og han er i godt humør da Annina kommer med bud fra Mariandel der hun spør om et stevnemøte. Han lover å svare etter middag.

3. akt

Et privat værelse på et gjestgiveri

Valzacchi forbereder stevnemøtet, før Octavian – igjen forkledd som Mariandel – setter seg til bords for å spise med Ochs, som kommer sammen med sin uekte sønn, Leopold. Baronen er like forfjamset av «hennes» likhet med Octavian som av snodige avbrytelser fra Valzacchis sammensvorne. Til slutt gir Octavian tegn til at Annina skal komme inn, utkledd som enke, og hevder at hun er Ochs’ kone. For å dempe forvirringen som oppstår, tilkaller Ochs politiet, men kommissæren tror hverken på tittelen hans eller historien om at Mariandel er hans forlovede, Sophie von Faninal. I samme øyeblikk dukker Faninal opp, tilkalt av Octavian og Valzacchi. Faninal har naturligvis med den ekte datteren for å bevise at Ochs’ påstand er nonsens, før han faller sammen av sjokk. I mellomtiden avslører Octavian Mariandels sanne identitet for kommissæren.

Alle er forbløffet da marsjalinnen dukker opp på anmodning fra Ochs’ sønn, Leopold. Octavian innser at spøken har gått altfor langt. Til tross for at Ochs innbiller seg at han kan gjøre det godt igjen overfor Sophie, forteller marsjalinnen ham at det er slutt. Hun forklarer kommissæren at hele saken kun var en avledningsmanøver, og politiet forlater stedet. Ochs fortsetter å presse Sophie, men gradvis får han øynene opp for lureriet og knepene i intrigen han er fanget i. Til sist innser han at spillet er tapt, og rømmer, mens han får regninger og beskyldinger kastet etter seg.

Marsjalinnen står alene igjen med Octavian og Sophie, og skjønner at de allerede har forelsket seg i hverandre. Hun skal selv sørge for å få Faninal til å forsone seg med at datteren hans har blitt sammen med Octavian.

 

Operaens tilblivelse

Richard Strauss skrev Rosenkavaleren i 1911, rett etter den modernistiske Elektra. Den erfarne operakomponisten ville nå gå tilbake til den klassiske mozartske operaen, med allmenne mennesketyper som minnet om Cherubino og Grevinne Almaviva fra Figaros bryllup, men også den eldre Bartolo og ungjenta Rosina fra Rossinis Barberen i Sevilla.

Tekstforfatteren Hugo von Hoffmannsthal satte handlingen i et aristokratisk miljø i Wien omkring 1740, på keiserinne Maria Theresas tid. Strauss lekte seg med stiler, tider og fruktene av en lang, blomstrende operahistorie. «Det går som smør!», uttrykte han underveis i prosessen med å skrive operaen.

Resultatet ble det 20. århundrets største tyske operasuksess. Det ble satt opp ekstratog mellom Berlin og Dresden, der operaen hadde sin premiere. Siden har publikum fortsatt å elske Strauss' underlige og vakre opera-lek.

Lyd og bilde

Operaen på øret: Om sangere, kostymer, parykker - og verket

Premieresamtale

Her kan du høre Renée Fleming i arien "Da geht er hin" fra 1. akt:

Nedlastbare bilder

Pris
100.00 - 795.00 NOK
Språk
Tysk
Tekstet på
Norsk og engelsk
  • tirsdag 19. mars
    18.00 / Hovedscenen
  • fredag 22. mars
    18.00 / Hovedscenen
  • søndag 24. mars
    18.00 / Hovedscenen
  • onsdag 27. mars
    18.00 / Hovedscenen
  • lørdag 30. mars
    18.00 / Hovedscenen
  • søndag 7. april
    18.00 / Hovedscenen
  • onsdag 10. april
    18.00 / Hovedscenen
  • lørdag 13. april
    18.00 / Hovedscenen