Tosca

Sangerinnen Floria Tosca og elskeren, den opprørske kunstneren Mario Cavaradossi, blir ofre for byens etterretningstjeneste. Lederen Scarpia vil stilne de revolusjonære stemmene i tiden, og fengsler og torturerer Toscas kjæreste. Scarpias sadisme går hånd i hånd med hans erotiske appetitt: Prisen for å løslate Cavaradossi er Tosca selv.  

Vakre arier og duetter 

Scarpias mørke disharmonier står i skarp kontrast til det elskende parets vakre arier og duetter, som Cavaradossis kjente tårnarie «E lucevan le stelle» og Toscas livskredo «Vissi d'arte»: jeg levde for kunsten. 

Ny-liberalistisk kritikk 

Regissør Calixto Bieito framstiller det intense og intime spillet rundt disse tre, i tillegg til den brutale virkeligheten som operaen faktisk skildrer. Det dreier seg om kunstens frihet i en verden som stiller krav til nytte og profitt.   

Tosca hadde premiere i Roma i 1900, og handlingen er lagt til Napoleons beleiring av Italia hundre år tidligere. Tematikken er likevel tidløs. Scarpiaer finnes overalt i form av maktpersoner med et tilsynelatende vennlig ytre, men der vennligheten bare er et middel til å oppnå kontroll og få overtak.